[:no]
For å følge opp de litterære referanser: tittelen er et skuespill av Holberg. Dette var også oppgavetittelen for vinnerne av Holbergprisen i skolen for noen år siden, en oppgave som omhandlet fusk.
På sist møte i utvidet forskningsledelse var forskningsfusk løftet frem som fokusområde: at arbeid mot fusk skal være høyt i bevisstheten når vi planlegger, gjennomfører og presenterer vår forskning.
Forfalskning av resultater er alle klar over er fusk, men det kan være langt mer subtile områder der vår etiske bevissthet tøyes til (egen) fordel. Hva med tendensen til selektiv referering; det er lettere å vise til publikasjoner som støtter egne hypoteser enn dem som er uenige. Selektiv publisering er et annet; det er lettere å få publisert positive (les: statistisk signifikante) resultater enn funn som ikke viser forskjeller, og hva hvis de interessante (altså signifikante) resultatene fra den forrige studien av denne lovende biomarkøren ikke kan valideres i den påfølgende studien? Men vi har et moralsk ansvar for at forskning som er utført, faktisk offentliggjøres, både av hensyn til dem som har gitt oss midler til arbeidet, og pasienter som har bidratt med prøver/data, og at man ikke lager forhastede behandlingsalgoritmer. Så ”de usynlige” (les: upubliserte) studiene kan faktisk også være en form for fusk.
Og følger vi intensjonene til Vancouver-reglene? Tilsier tittel forskningsgruppeleder eller avdelingsoverlege at en derav er med å planlegge, gjennomføre, analysere og skrive alle studier i gruppen/seksjonen, eller burde faktisk noen av de oppsatte forfatterne egentlig vært usynlige?
Jeg minner også om forestående OSCE 8. november. De som ikke allerede har meldt inn hvem som skal bidra som eksaminatorer, må straks gjøre det (OSCEladden Ketil Grong tar imot gode hjelpere!).
Instituttets dag avholdes 29. november. Vi håper ny instituttleder er på plass, og at vi da får del i vedkommendes visjoner videre for K2.
Jone[:en]To follow-up the literary references: the title is from a play by Ludvig Holberg. This was also the title winning the Holberg high-school competition some years ago, a project dealing with fraud.
At the last meeting in the committee of extended research management, research fraud was pointed at as one focus area. We should strive to be attentive to this ethical aspect when planning, conducting and presenting our research.
Forging results we all acknowledge as fraud, but there are several more subtle areas where our ethical consciousness might be stretched to benefit ourselves. What about the tendency of selective citation of references; those supporting our own hypothesis are preferred to those disagreeing. Selective publishing is another; it is somehow more convenient to publish positive (meaning: statistical significant) results than those without differences. And what if the interesting (and significant) results from the former study of the newest promising biomarker could not be validated in the following study? We do however have a moral responsibility to publicly present our conducted research, both for the sake of those providing research funding and participating patients contributing with biologic samples/clinical data, as well as to not introduce new treatment algorithms prematurely. “The Invisible” (meaning unpublished) studies may in effect be one form of fraud.
And do we follow the Vancouver treaty? Holding the title as research group leader or head of clinical department, is that equivalent to actually plan, conduct, analyse and write every paper from the group/department? Or should some of these stated as authors in reality be the Invisible?
I would like to remind you all of the OSCE exam 8th of November; those not already having stated who will contribute: please do so to Ketil Grong (he is in need of more qualified helpers).
The Day of the Institute (K2) will be hosted the 29th of November. We do hope our new Head of Institute will be formally appointed at that time, and will actively contribute by presenting the upcoming visions for our Department of Clinical Science.
Jone[:]