Neste uke arrangeres K2 sitt HMS seminar, forhåpentligvis kommer du dit for å lære om samarbeid og arbeidsglede – viktige faktorer for at K2 skal være en god arbeidsplass.
Jeg holder akkurat nå på å lese Sapiens – a Brief History of Humankind skrevet av den Israelske historikeren Yuval Harari ved Hebrew University. Den gir en fascinerende gjennomgang av Homo Sapiens – det vise mennesket – sin historie; eller som Harari kaller oss; The deadliest species in the annals of biology.
En av de store omveltningene i vår historie er jordbruksrevolusjonen som fant i Midt-Østen ca 12000 før Jesu fødsel. Før det var Homo Sapiens en jakter og samler som forflyttet seg dit maten fantes. Jordbruksrevolusjonen skjedde ved at hvete ble kultivert og dyrket. Tradisjonelt fremstilles dette som et stort fremskritt, men Harari stiller spørsmålet: var det mennesket som tok kontrollen over hveten eller var det hveten som tok kontrollen over mennesket? Jordbruksrevolusjonen førte til at Homo Sapiens ble bonde og bofast, men han måtte jobbe mer og hardere – så, luke, gjødsle og vanne under ubarmhjertig sol. Fra å være et relativt fritt individ som kunne forflytte seg og samle og jakte seg til et variert kosthold, ble kosten nå mer ensidig og han ble mer sårbar for hvordan klima og vær påvirket avlingene. Dette ga tidvis malnutrisjon, hungersnød og død; uvante, repetitive og ufysiologiske arbeidsoppgavene ga belastningsskader. Den store fordelen var imidlertid høy matproduksjon som gav mat til å mette mange munner; byer og samfunn som vokste opp rundt åkerlappene, men med dem kom epidemier og kriger. Fremskrittet som raskt viste seg å være helt irreversibelt, hadde en rekke negative effekter.
Man kan dra mange paralleller til nyere historie. Da jeg startet forskning som student hadde vi hverken pc, www eller e-post, noe som i dag er uunnværlige hjelpemidler(?). Før skrev man brev når man hadde noe viktig på hjertet. Nå spyr vi alle ut e-poster i et stadig økende tempo og omfang. Er vi herrer over IT-revolusjonen eller er vi blitt dens slaver? – og hvordan påvirker dette HMS på vår arbeidsplass.
Dette er noe vi kanskje kan tenke på mens vi venter på HMS-seminaret 05. November.
Vell møtt!
Eystein Husebye
Fungerende instituttlederNext week it is again time for the annual K2 HSE-seminar. As an attendant you will learn more about cooperation and work joy – important factors which contribute to making K2 a good place to work.
I am currently reading Sapiens – a Brief History of Humankind written by Israeli historian Yuval Harari. The book presents a fascinating overview of the history of Homo Sapiens – the wise human – or to use Harari’s expression: The deadliest species in the annals of biology.
One of the major upheavals in our history was the agricultural revolution which occurred in the Middle East approximately 12000 BC. Prior this this, Homo Sapiens was a hunter and gatherer (forager) moving around to wherever food was available. The agricultural revolution was brought about by knowledge on how to grow and cultivate wheat. Traditionally this is portrayed as a major historical advancement but Harari asks the question: did humans take control of the wheat or did the wheat take control of humans? The agricultural revolution made Homo Sapiens into relatively immobile farmers who had to work more and harder – sow, weed, fertilize and irrigate under a merciless sun. From being a relatively free individual capable of moving around and gather and hunt a diverse diet, the food now became less varied, and he/she became more vulnerable to how climate and weather affected the crops. As a result, malnutrition, hunger and death were constant threats. Furthermore unaccustomed, repetitive and unphysiological tasks brought new diseases and ailments related to strain. However, the great advantage was more efficient food production providing enough food to feed many more mouths. Cities and societies grew around the farming fields, but with them came disease and wars. The presumed advancement, which quickly turned out to be irreversible, had a lot of negative side effects.
Many parallels can be drawn to recent history. When I started working with research as a student we did not have PCs, www, or e-mail, all of which today have become indispensable (?) aids. Before, a letter would be written if one had something important to say. Now all of us spew out e-mails in at an ever increasing rate and quantity. Are we in control of the IT-revolution or have we become its slaves? – and how does this affect HSE at K2?
This is something we can perhaps think about while we await the HSE-seminar on November 05.
See you there!
Eystein Husebye
Acting Head of Department
Kavli forskningssenter utlyser kortidsstipend i geriatri og demens, fortrinnsvis til forberedelse av doktorgrads- eller postdoktorprosjekt.
