News

[:no]Disputas – Christel Gill Haanshuus[:en]PhD defense – Christel Gill Haanshuus[:]

[:no]Christel Gill Haanshuus disputerer for Ph.d. graden tirsdag 12. november 2019

Prøveforelesning: Tirsdag 12. november 2019 kl. 10.15
Oppgitt emne: “Diagnostikk av malaria: Metodologiske aspekter hos reisende og i endemiske områder”
Place: Auditorium 4, BB-bygget, Jonas Lies vei 91

Disputas: Torsdag 12. november 2019 kl. 12.15
Avhandlingens tittel: “PCR based Malaria diagnostics – Method development and application”
Place:  Auditorium 4, BB-bygget, Jonas Lies vei 91

1. opponent: Associate Professor Michael Alifrangis, University of Copenhagen, Denmark
2. opponent: Professor Anna Farnert, Karolinska Institute, Sweden
3. medlem av komiteen: Professor emerita Birgitta Åsjø, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Ola Myklebost

Åpent for alle interesserte.[:en]Christel Gill Haanshuus will defend her PhD thesis on Tuesday 12th November 2019

Trial lecture: Tuesday 12th November 2019 at 10.15.
Topic: “Diagnostikk av malaria: Metodologiske aspekter hos reisende og i endemiske områder”
Place: Auditorium 4, BB-bygget, Jonas Lies vei 91

Public defense: Tuesday 12th November 2019 at 12.15.
Title of dissertation:“PCR based Malaria diagnostics – Method development and application”
Place: Auditorium 4, BB-bygget, Jonas Lies vei 91

1st opponent: Associate Professor Michael Alifrangis, University of Copenhagen, Denmark
2nd opponent: Professor Anna Farnert, Karolinska Institute, Sweden
3rd member of the comittee: Professor emerita Birgitta Åsjø, Universitetet i Bergen

The defense will be led by professor Ola Myklebost.[:]

News, Publications

[:no]Nye publikasjoner[:en]New publications[:]

[:no]Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 15 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Hege F. Berg.

Read more →

News

[:no]Søknadsfrister[:en]Daedlines[:]

[:no]Kjære alle sammen.

Vennligst se under de oppdaterte lenkene for ekstern finansiering.

Eksterne finansieringsmuligheter

Finansieringsmuligheter for utdanning

Nettsidene oppdateres hver annen uke. Nye oppføringer er merket med NEW.

Best regards,
Amra, Ramune og Kaia[:en]Dear all,

Please see below the updated links for external funding:

External funding opportunities

Funding opportunities for education

The webpages are updated every second week. New calls are marked as NEW.

Kind regards,

Amra, Ramune and Kaia[:]

News, This weeks edithorial

[:no]Litt mer om Nobelprisen i medisin eller fysiologi 2019[:en]A little more about the Nobel Prize in Medicine or Physiology 2019[:]

[:no]Årets Nobelpris i medisin eller fysiologi ble tildelt William G. Kaelin Jr, Sir Peter J. Ratcliffe and Gregg L. Semenza for oppdagelsen av hvordan celler sanser oksygennivåer og tilpasser sin metabolisme til ulike oksygennivåer. Oppdagelsene har stor klinisk relevans og forklarer blant annet mekanismen for utvikling av ulike kreftformer og behandling av anemi og ble også omtalt i Ukens leder i uke 42.

Jeg synes det er interessant at alle de 3 prisvinnerne er klinikere og har tilnærmet seg problemstillingen om oksygensensing fra ulike vinkler. Barnelegen Semenza og nefrologen Ratcliffe studerte erytropoitingenets regulering, mens onkologen Kaelins tilnærming var interessen for å forstå en sjelden tumorsyndrom karakterisert av stresshormonproduserende svulster i binyremargen, karnøster i sentralnervesystemet og nyrekreft (von Hippel Lindaus syndrom (VHL)). Han fant at VHL-proteinet danner et kompleks med hypoksi-induserbar faktor 1-alfa (HIF1a) som fører til nedbrytning av HIF1a. Til sammen har de 3 forskerne i detalj kartlagt hvordan oksygennivåene regulerer cellens metabolisme, noe hva kan vi lære av dette? Kanskje er en slutning at det er vanskelig å forutse hvor det neste store medisinske gjennombruddet kommer, og at for mye styring av forsking i spesielle retninger (les forskningsprogram) er mindre fruktbart enn a la forskerne velge sine egne problemstillinger. Som en forskningsleder sa det: “We don’t care what you do; we want you to be one of the leaders in your field”. Et annet lærepunkt er kraften i translasjonell forsking der studier av sjeldne monogene sykdommer kan føre til gjennombrudd i forståelsen i basale fysiologiske mekanismer som igjen åpner for ny spennende terapi. Blant annet er flere substanser som utløser et hypoxisignal (ved å hemme propyl hydroksylaser) nå i kliniske studier.

La prisen være en inspirasjon til god translasjonell forskning.

Eystein[:en]This year’s Nobel Prize in Medicine or Physiology was awarded to William G. Kaelin Jr., Sir Peter J. Ratcliffe and Gregg L. Semenza for the discovery of how cells sense oxygen and adapt their metabolism to different oxygen levels. Their findings are of great clinical relevance and explain, among other things, how erythrocyte formation is regulated and the mechanism for the development of various cancers as also discussed in the K2-editorial in Week 42.

I think it is interesting that all the three award winners are clinicians and have approached the problem of oxygen sensing from different angles. The paediatrician Semenza and the nephrologist Ratcliffe studied erythropoietin regulation, while oncologist Kaelin’s approach was to understand a rare tumour syndrome characterized by stress hormone-producing tumours in the adrenal medulla (phaeochromocytoma), angioblastomas in the central nervous system, and multifocal renal cancer (von Hippel Lindau’s syndrome (VHL)). He found that the VHL protein forms a complex with hypoxia-inducible factor 1-alpha (HIF1a) that leads to degradation of HIF1a. Lack of VHL generates a hypoxic signal eventually leading to angiogenesis and tumour formation.

What can we learn from them? Perhaps one message is that it is difficult to predict where the next major medical breakthrough will come from, and that too much ear marking of research resources in specific directions (read research programs) is less fruitful than letting scientists choose their own problems to study. As one research leader put it: “We don’t care what you do; we want you to be one of the leaders in your field”. Another tenet is the power of translational research in which studies of rare monogenic diseases can lead to breakthroughs in the understanding of basic physiological mechanisms that, in turn, open up to the development of new exciting therapies.

Let this year’s Nobel Prize be an inspiration for good translational research

Eystein[:]

News

[:no]Forespørsel om tema for bacheloroppgaver i human ernæring[:en](Norwegian) Forespørsel om tema for bacheloroppgaver i human ernæring[:]

Kjære kollegaer og stipendiater,

Våren 2020 skal studenter på bachelorprogrammet i human ernæring skrive en bacheloroppgave. Oppgaven skal utgjøre 15 studiepoeng, som tilsvarer ca. 6 uker fulltidsarbeid. Målet med oppgaven er å gi studentene erfaring med ernæringsvitenskapelig arbeid, i form av planlegging, gjennomføring og presentasjon av et vitenskapelig prosjekt. Oppgaven kan være en begrenset empirisk oppgave eller en litteraturoppgave (review). Litteraturoppgaver er anbefalt, og den skal helst være en ‘systematisk review’. Studentene får opplæring i litteratursøk og skriveteknikk som en del av emnet. Veiledningen vil i hovedsak fokusere på vitenskapelig innhold. Erfaringer fra i fjor viste at det er lurt å finne et begrenset tema med ukontroversiell litteratur.

I den forbindelse ønsker Programutvalg i ernæring forslag til ernæringsrelaterte temaer for bacheloroppgaver. Studentene begynner på oppgaven i januar 2020. Innlevering av oppgaven er fastsatt til tidlig i mai, og muntlig eksamen (inntil 30 minutt med presentasjon og diskusjon) skal holdes i slutten av mai.

Emnebeskrivelse for bacheloroppgaven finner dere her.

Programutvalget ber om en kort beskrivelse (max. 1/2 side) av aktuell(e) bacheloroppgave(r) innen 4. januar. Bruk gjerne denne malen og send den på e-post til sigrun.stefnisdottir@uib.no

Oppgavene vil bli presentert for studentene på et møte tidlig i januar 2020. Det er ønskelig at veileder er tilstede på presentasjonen.

Informasjon om bachelorprogrammet finner dere på web her.

Hilsen Programutvalget i ernæring

News

[:no]Forespørsel om tema for masteroppgaver i klinisk og human ernæring[:en](Norwegian) Forespørsel om tema for masteroppgaver i klinisk og human ernæring[:]

I forbindelse med at studentene på masterprogrammene i klinisk og human ernæring skal skrive en masteroppgave, etterlyser Programutvalget for ernæring nye masteroppgaver i ernæring. Masteroppgaven skal gi 60 studiepoeng og er beregnet til to semester fulltidsstudium. Studentene velger oppgave innen april 2020, og arbeidet med oppgaven blir høsten 2020 – våren 2021. Studentene skal få oppnevnt maks to veiledere i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven. Enten hoved- eller biveileder må være tilsatt ved Universitetet i Bergen.

Programutvalget ber om en kort beskrivelse (max. 1 side) av forskergruppe og aktuell(e) masteroppgave(r) så snart som mulig. Bruk gjerne denne malen og send på e-post til sigrun.stefnisdottir@uib.no. Oppgavene vil bli presentert for studentene på et møte 21. november, kl. 13-16. De som har sendt inn oppgaver tidligere år, men fortsatt ønsker studenter i tilknytning til prosjektet, bes sende inn oppgavene på nytt.

Programutvalget nedsetter en komité som skal godkjenne alle tema før de presenteres for studentene. Dersom oppgaven er av klinisk karakter bør det være en kliniker som er veileder. Det tillates normalt maks to studenter tilknyttet et prosjekt. Emnebeskrivelsen for masteroppgaven i de to masterprogrammene finnes her:
http://www.uib.no/emne/NUCLI395
http://www.uib.no/emne/NUHUM395

Vennligst spre forespørselen til aktuelle ved din avdeling/institusjon. Ta kontakt med leder for programutvalget, Jutta Dierkes: jutta.dierkes@uib.no eller Sigrun Stefnisdottir: sigrun.stefnisdottir@uib.no dersom dere har spørsmål.

Hilsen Siri