News

[:no]SV + MED = SANT[:en]SV + MED = TRUE[:]

[:no]Onsdag 3/6 kl. 9-12 med gratis lunsj etterpå vil det bli arrangert et møte for forskere fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet for å se på spennende mulighet for samarbeid innen forskning, utdanning og innovasjon. En gruppe med deltakere fra de to fakultetene vil utfordre potensielle interessenter og lage en kreativ møteplass. Fra MED deltar Becky Cox, K2, Kristin Mohn, K2 og Bjarne Robberstad, IGS.

Eksempler på berøringsflater mellom SV og MED er helseøkonomi og epidemier, men også register- og kreftforskning. SV har for eksempel god kompetanse innen helseøkonomi, adferd, befolkningsstudier og politikk. Vi tror et samarbeid med SV kan tilføre prosjekter som utgår fra MEDFAK et kontinium fra basalfag, via klinikk, adferd, beslutninger og helseøkonomi til prioriteringer/politikk. Vi tror slike kunnskapskontinium vil kunne øke samfunnsnytten av prosjektene våre og styrke mulighetene for finansiering.

Tenk utenfor boksen på mulighet for samarbeid med SV miljøer, det kan lønne seg i neste søknadsrunde. Det gjelder også folk i basalfagene.

Hvis du tror at du kan ha noe å bidra med/tjene på et slikt samarbeid, ta kontakt med:
Becky rebecca.cox@uib.no
Kristin kristin.greve-isdahl.mohn@helse-bergen.no
eller Bjarne Bjarne.Robberstad@uib.no

eller bare sett av datoen og møt opp 3/6.

Sted blir annonsert.

Becky, Kristin, Bjarne[:en]On the morning of Wednesday 3/6 from 9-12 with a free lunch afterwards, we will arrange a meeting for researchers from the Faculty of Social Sciences and the Faculty of Medicine to look at exciting opportunities for research collaboration, education and innovation. A working group from the two faculties aims to develop a creative meeting place for exchange of ideas with potential stakeholders. From MED, Becky Cox, K2, Kristin Mohn, K2 and Bjarne Robberstad, IGS will be participating.

Examples of interfaces between SV and MED are health economics and epidemics, but also registry and cancer research. SV, has for example good expertise in health economics, behavior, population studies and politics. We believe a collaboration with SV can enhance MEDFAK projects starting with from basic science, through to the clinic, behavior, decisions and health economics to priorities / policies. We believe that such knowledge could increase the social benefits of our projects and strengthen the competive opportunities for funding.

Think outside the box about the possibility of collaboration with SV environments, it may pay off in the next application round. This also applies to people in the basic sciences.

If you have something to contribute / gain from such a collaboration, please contact:

Becky rebecca.cox@uib.no

Kristin kristin.greve-isdahl.mohn@helse-bergen.no

or Bjarne Bjarne.Robberstad@uib.no

or just set the date and show up 3/6.

The meeting will be advertised in due course.

Becky, Kristin, Bjarne[:]

News

[:no]Ukens ansatt – Maria Omsland[:en]This week’s employee – Maria Omsland [:]

[:no]

Hva jeg arbeider med:
Jeg er CCBIO postdoktor i forskningsgruppen til Prof. Bjørn Tore Gjertsen og startet i stillingen høsten 2019. Forskningsfokuset på denne gruppen er cellesignalering i hematologiske sykdommer. I prosjektet mitt vil jeg forske på celle-til-celle kommunikasjon og signalering i beinmargsmiljøet i kronisk myeloid leukemi (KML) før og under behandling med tyrosin kinase inhibitorer, med hovedvekt på bruk av imaging mass cytometry (IMC) og 2-foton mikroskopering av levende forsøksdyr. Siden jeg startet i stillingen som postdoktor har mye arbeid gått med til å planlegge forskningsprosjektet i detalj og bli kjent med nye metoder samt skrive søknader for etisk godkjenning hos REK og FOTS for dyreforsøk. Jeg har også fått være med i en anbudsprosess for multi-foton mikroskopet som vil komme til dyreavdelingen her på instituttet i samarbeid med Prof. Emmet McCormack. Det er givende og lærerikt å jobbe som postdoktor. Stillingen er ypperlig da man fortsatt har tid til, samt at arbeidsoppgaven innebærer, at man selv skal utføre forskningen i praksis. I tillegg kan man få veiledererfaring og lære mer om de administrative oppgavene man kan få senere i forskningskarrieren.

Hvorfor jeg liker og arbeide ved K2:
Jeg flyttet tilbake til Norge i Juni 2019 etter et 2-årig forskningsopphold ved National Institutes of Health (NIH) i USA. Jeg endte opp med å søke meg tilbake til K2 ved samme forskningsgruppe der jeg tok både mastergraden og PhDen. Dette var fordi jeg ønsket å fortsette og forske på hematologi samt at jeg kjente godt til det gode arbeidsmiljøet og de hyggelige menneskene som jobber ved gruppen og K2. Den tette tilknytningen mellom Haukeland Universitetssykehus og K2 er veldig positiv og gjør at man kan få utrettet spennende translasjonell kreftforskning.[:en]What do I work with:
I am working as a CCBIO postdoctoral fellow in the research group headed by Prof. Bjørn Tore Gjertsen where I started autumn 2019. The research focus of the group is cellular signaling in Hematological malignancies. In my project I will focus on investigating cell-to-cell communication and signaling in the bone marrow compartment of chronic myeloid leukemia (CML) before and during treatment with tyrosine kinase inhibitors. The main methods used are imaging mass cytometry (IMC) and 2-photon microscopy of living small research animals. Since I began my Post Doc period I have mainly spent time planning the project in detail and familiarized myself with new methods in addition to writing applications for ethical approval to REK and FOTS for animal research. I have also been part of the process in getting a multi-photon microscope for the animal facility at the institute in collaboration with Prof. Emmet McCormack. It is great to be employed as a Post Doc, as this employment represent the transitioning from PhD towards an academic career with more responsibilities. It’s a position where you still have the time and responsibility to execute experiments and research. In addition, you gain increased supervising responsibilities and learn more about the administrative duties following the job as a researcher.

What do you enjoy working at K2?
I just moved back to Norway in June 2019 after a 2-year position as a postdoctoral fellow at the National Institutes of Health (NIH) in the US. I chose to return to K2 and the research group I was affiliated to during my MSc and PhD degrees because I wanted to continue performing research in Hematology and I also knew that the working environment was great and the people working in the research group and the institute are kind and collaborative people. The close collaboration between Haukeland University Hospital and K2 is a great asset and allows exciting translational cancer research.[:]

Publications

[:no]Nye publikasjoner[:en]New publications[:]

[:no]Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 9 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Read more →

News

[:no]Søknadsfrister[:en]Deadlines[:]

[:no]Kjære alle sammen.

Vennligst se under de oppdaterte lenkene for ekstern finansiering.

Eksterne finansieringsmuligheter

Finansieringsmuligheter for utdanning

Nettsidene oppdateres hver annen uke. Nye oppføringer er merket med NEW.

Best regards,
Amra, Ramune og Kaia[:en]Dear all,

Please see below the updated links for external funding:

External funding opportunities

Funding opportunities for education

The webpages are updated every second week. New calls are marked as NEW.

Kind regards,

Amra, Ramune and Kaia[:]

This weeks edithorial

[:no]Hvad nuh, når søknaden din blir avvist?[:en]What to do when your grant application is rejected[:]

[:no]Etter en vind- og regnfull vinter nærmer det seg frister for 2020-søknadene. I tilknytning til dette skrev James Mitchell Crow nettopp en interessant kommentar (Nature 578, 477-479) om hva du gjør når søknaden din om forskningsmidler blir avvist. For for de fleste søkere er avslag regelen og ikke unntaket. Avslag kan innebære en berg-og-dalbane-opplevelse med sinne, skuffelse, fortvilelse og sorg. Gi deg selv tid til å fordøye responsen, og kom først tilbake til søknaden når du har et klart mind set til å gjøre det konstruktivt.

Ved National Institutes of Health i USA var den samlede suksessraten for forskning på forskningsstipendier 20,5% i 2017. Suksessraten er lignende i Novo Nordisk Fonden. Hos Wellcome i Storbritannia klarte rundt 50% av søknadene i 2017-18 å passere første stadiet. Av disse ble rundt 20% finansiert. I det først delen av H2020-programmet var suksessraten bare 14%, og hos Norges forskningsråd er den dessverre enda lavere; rundt 5-10% for de åpne utlysningenea. En god ide er derfor ingen garanti for suksess, og veldig gode søknader blir avvist på grunn av manglende finansiering.

Så, hva gjør du?

Det viktigste er at du aldri gir opp. For hver gang du skriver en søknad om midler, forbedres den litt, og plutselig er du over terskelen og / eller en ny vurderer liker søknaden.

Kan du få submittert sentrale manuskripter for ideen bak søknaden? Kan du samle inn og presentere foreløpige data og / eller kjøre en pilotstudie? Disse punktene kan være viktige for å tilfredsstille anmelderne når det gjelder gjennomføringsevne som viktig evalueringskriterium.

Å etablere nye samarbeid, kan forbedre søknaden ved at andre kritisk vurderer forskningen din. Det kan også forbedre nettverket og renommé som PI.

Hvis du diskuterer avslaget med dine kolleger, mentorer og andre, kan du få emosjonell støtte på kort sikt og konstruktive tilbakemeldinger for å hjelpe deg med å søke om til neste runde.

Når du har tilbakemeldinger fra anmelderne, er det viktig å imøtekomme deres innvendinger. Det er lite sannsynlig at de samme anmelderne vil evaluere søknaden din en gang til, så arbeid uansett gjennom alle aspekter av søknaden for neste runde.

Som oftest blir ikke søknaden din lest av en ekspert på ditt felt. Derfor kan det være nyttig å dele den reviderte søknaden med forskere som ikke er eksperter på ditt felt. Kan din bedre halvdel forstå sammendrag og hovedmålene dine? Hvis ikke, bør du vurdere å skrive om. Et poeng kan aldri formidles for enkelt. Tenk på søknaden din som en historie du vil fortelle. Gjør reisen så spennende, at anmelderne vil lese mer.

Lykke til med å forberede søknadene for 2020. Men før det, kan vi glede oss over vinterferien!

Pål[:en]After a windy and rainy winter, deadlines for the 2020 applications are approaching. Related to this, James Mitchell Crow just wrote an interesting commentary (Nature 578, 477-479) on what do to when your grant is rejected. Because for most applicants, rejection is the rule and not the exception. Rejection can be a rollercoaster experience with anger, disappointment, despair, and grief. Give yourself time to digest the response, and only then get back to the application when you have a clear mind to do it constructively.

At the National Institutes of Health in the US, the 2017 aggregate success rate for research grants was 20.5%. The success rate is similar in Novo Nordisk Fonden. At Wellcome in the UK, around 50% of applications 2017-18 made it through the preliminary stage. Of those, around 20% were funded. In the initial H2020 programme, the success rate was only 14%, and at the Research Council of Norway, it is unfortunately even lower; around 5-10% in the open calls. Hence, a good idea is no guarantee of grant success, and very good applications are rejected due to lack of funding.

So, what to do?

Most importantly, never give up. For each time you write a grant application, it improves a little and suddenly you are over the threshold and/or a new reviewer likes the application.

Can you get key manuscripts for the idea submitted? Can you collect and present preliminary data and/or run a pilot study? These points may be important to satisfy reviewers regarding the key evaluation criterion feasibility.

To establish new collaborations can improve your science by other people scrutinizing your research. Also, that can improve your network and track as a PI.

If you discuss the grant rejection with your colleagues, mentors and others, you might get emotional support in the short term, and constructive feedback to help reapply for the grant at the next round.

When you have feedback from the reviewers, it is vital to address the concerns of these. Still, it is unlikely that the same reviewers will evaluate your application once more, so work through all aspects of the application for the next round.

Most often, your application was not read by an expert in your field. Therefore, it may be helpful to share the revision to scientists who are not experts in your field. Can your spouse understand your abstract and main outline? If not, you should try to rewrite. A message can never be too simple. And think of your application as a story you want to tell and make that journey exciting so the reviewers want to read more.

Good luck preparing your grant applications for 2020. But before that, enjoy the winter holidays!

Pål[:]

HSE

[:no]HMS-hjørnet[:en]HMS-corner[:]

[:no]

Sikresiden.no er et nasjonalt nettsted som gir deg opplæring og råd om hva du kan gjøre i en krisesituasjon. Siden utvikles kontinuerlig, er det lenge siden du har vært inne på den, vil vi oppfordre til et besøk nå. Siden kan lastes ned som en app på telefonene – da har du alltid det du trenger i en krisesituasjon tilgjengelig.[:en]

Sikresiden.no  is a national website that provides you with training and advice on what you do in  emergency situations. If it you haven’t visited the site in a while, we will recommend you to take a look. Sikresiden.no is now also available as an app on your mobile.[:]

News

[:no]Nye parkeringsplassar[:en]New parking spaces[:]

[:no]Fredag 28. februar stenger parkeringsdekket utanfor laboratoriebygget. Vi har fått erstatta 11 parkeringsplassar til K2. Dei nye parkeringsplassane er i Haukelandsbakken, og kan tas i bruk 3. mars. Dette gjeld for dei som er fast K2-ansatt.
Dersom du har behov for plass kan du få utlevert adgangskort i ekspedisjonen. Parkeringsløyve blir gitt kun ei veke av gangen. Plassane i Haukelandsbakken er tilgjengelege fram til 1. juli, då overtar Helse Bergen området.[:en]The parking deck outside the laboratory building will be closed from Friday 28. February. For K2, the parking deck will be replaced by 11 parking spaces in Haukelandsbakken, which can be used from 3. March. This applies to those who have a permanent position at K2.
If you need a parking space, you can be handed an access card in the expedition. This access card will only apply for one week at the time. The parking spaces in Haukelandsbakken are available until 1. July, then Helse Bergen takes over the area.[:]