[:no]Ukens leder – Nobelsprisen i fysiologi eller medisin 2019[:en] The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2019[:]

[:no]Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2019 ble som kjent tildelt kreftforsker William G. Kaelin Jr, lege og forsker Sir Peter Ratcliffe og genetiker Gregg L. Semenza “for deres oppdagelser om hvordan celler kan sanse og tilpasse seg tilgjengeligheten av oksygen”. Organismenes evne til å reagere på endringer i tilgjengeligheten av oksygen er av grunnleggende betydning for livet på jorden. Prisvinnerne har avslørt hvordan celler kan føle og reagerer på oksygen ved å slå gener av og på ved oksygenfølsom post-translasjonell modifikasjon og påfølgende proteasomal nedbrytning av hypoksi-induserbare faktorer. Blant anvendelsene av deres oppdagelse er en bedre forståelse av hvordan kroppen reagerer når oksygennivået synker på grunn av trening eller hjerneslag, og forsøk på å manipulere denne responsen for å bremse veksten av oksygenhungrige kreftsvulster.

William G. Kaelin skrev en meget interessant kommentar i Nature i 2017 at mange av artiklene som han, Semenza og Ratcliffe publiserte og som førte til oppdagelsene deres «ville blitt betraktet som eiendommelige, foreløpige og knapt publiserbare i dag». «Målet med en artikkel ser ut til å ha endret seg fra å validere konkrete konklusjoner til å komme med bredest mulig påstander,» hevdet han og oppfordret til å vende tilbake til fokus på kvalitet heller enn betydning.

Hva kan være årsakene til at et fokus i dag for artikler – i alle fall i høyprofil-tidsskrifter – er å kunne komme med en rekke påstander samt at resultatene skal ha stor og gjerne generell betydning? En årsak kan være vektleggingen ulike finansieringskilder har på at resultatene skal ha generell betydning og kunne lede til translasjon. En annen kan være at teknologiske fremskritt har gjort det enklere å generere store mengder forskningsdata og som kan publiseres som online supplement. Begge disse faktorene kan oppmuntre redaktører og vurderere til stadig å be om ekstra eksperimenter som kan perifere til hovedkonklusjonen og/eller være rettet primært mot å øke betydningen av resultatene.

Kaelin konkluderer i kommentaren i Nature i 2017 at hovedspørsmålet når en som fagfelle vurderer en artikkel burde være om konklusjonen sannsynligvis er riktig, ikke om konklusjonen ville være viktig hvis den var korrekt. Noe å tenke på!

Ha en fin helg![:en]The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2019

The 2019 Nobel Prize in Physiology or Medicine was awarded to cancer researcher William G. Kaelin Jr, physician-scientist Sir Peter Ratcliffe and geneticist Gregg L. Semenza “for their discoveries of how cells sense and adapt to oxygen availability”. The ability of organisms to respond to changes in oxygen availability is of fundamental importance to life on earth. The prize-winning scientists have revealed how cells sense and respond to oxygen by switching genes on and off by oxygen-sensitive post-translational modification and the subsequent proteasomal degradation of hypoxia inducible factors. Among the applications of their discovery is a better understanding of how the body reacts when oxygen levels drop owing to exercise or stroke, and efforts to manipulate the response to slow the growth of oxygen-hungry cancer tumors.

Interestingly, in 2017 William G. Kaelin wrote in a commentary in Nature that many of the papers that he, Semenza and Ratcliffe wrote leading up to their discoveries “would be considered quaint, preliminary and barely publishable today”. “The goal of a paper seems to have shifted from validating specific conclusions to making the broadest possible assertions,” he argued, calling for a return to a focus on quality over impact.

What can be the causes for today’s inflation of impact and claims? One might be the emphasis funding agencies have on impact and translation of the results. Another can be that technological advances have made it easier to generate large amounts of research data, which can be published as online only supplements. Both these factors can encourage editors and reviewers to ask for extra experiments that can be byproducts, peripheral to the main conclusion or targeted to increase the impact.

In his comment in Nature in 2017, Kaelin concludes that he main question when reviewing a paper should be whether its conclusions are likely to be correct, not whether it would be important if it were true. Food for thought!

Have a nice week end![:]