Professor Lars Herfindal er ny leder av Senter for farmasi. Nylig fikk han Olav Thon Stiftelsens Pris for fremragende undervisning i høyere utdanning for 2026.
Hvert år deler Olav Thon Stiftelsen ut seks nasjonale priser for fremragende undervisning i høyere utdanning. Hver prisvinner får en halv million kroner, i tillegg til en medalje og diplom, skriver Olav Thon Stiftelsen på sine nettsider.
I år er altså Lars Herfindal en av seks prisvinnere. De øvrige er:
Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
Bill Gates sammen med Goalkeepers Nordic Champions. Fra venstre til høyre: Nagin Ravand, Jesper Theil Thomsen, Gunhild Stordalen, Bill Gates, Ole F. Norheim, Martin Blomberg, Asabea Britton. Foto/ill.: Dalberg Media/Gates Foundation
Harvard-professor og BCEPS-forsker Ole F. Norheim er tildelt den nyopprettede utmerkelsen Goalkeepers Nordic Champion fra Gates Foundation for sitt arbeid med global helse og rettferdig prioritering.
Ole F. Norheim mottok prisen under arrangementet Gates Foundation Goalkeepers Nordic i Stockholm 22. januar. Utmerkelsen deles ut for første gang og løfter frem nordiske ledere som bidrar til fremgang mot FNs 17 bærekraftsmål.
Norheim er Mary B. Saltonstall-professor i etikk og folkehelse ved Harvard T.H. Chan School of Public Health, og en av grunnleggerne av Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS) ved Universitetet i Bergen, hvor han fortsatt er forsker.
Anerkjennelse for globalt gjennomslag
Gates Foundation fremhever Norheims «innflytelsesrike bidrag til å fremme global helseutjevning og lederskap i utviklingen av evidensbaserte tilnærminger til prioritering i helsesystemer». Stiftelsen understreker at hans arbeid «spiller en viktig rolle i å fremme likestilling, innovasjon og bærekraftig utvikling i hele Norden».
Goalkeepers-initiativet er etablert for å inspirere til handling og innovasjon knyttet til bærekraftsmålene. Årets arrangement i Stockholm var det første i Norden og samlet ledere og endringsaktører under temaet We Can’t Stop at Almost.
Blant deltakerne var Bill Gates, Ole Rosling (Gapminder Foundation) og Gunhild Stordalen (EAT Foundation). Programmet ble ledet av den svenske journalisten Jenny Strömstedt.
En presentasjon som gjorde inntrykk
Under seremonien holdt Norheim en sterk og visuelt nyskapende presentasjon om barnedødelighet globalt. I stedet for grafer og tall delte han scenen med et barnekor, der hvert barn representerte én million barn. Koret beveget seg bakover når han snakket om tapte liv – og fremover når han beskrev liv som kan reddes.
– Barn dør, og vi vet hvorfor – og vi vet hvordan vi kan stoppe det. Vi har grunn til å være håpefulle. Hvis vi reinvesterer i helse og utvider viktige innovasjoner innen omsorg for mødre, nyfødte og barn, vil vi innen 2045 ha reddet 13 millioner flere barns liv, sa Norheim.
Seks nordiske prisvinnere
Norheim er én av seks som mottok utmerkelsen Goalkeepers Nordic Champion i 2026. De øvrige prisvinnerne er:
Gunhild Stordalen, lege og styreleder for EAT Foundation og Stordalen Foundation (Norge)
Jesper Theil Thomsen, medstifter av SOUNDBOX og gründer av Sagaorg (Danmark)
Nagin Ravand, dansk-afghansk fotballtrener og grunnlegger av GLOBALL (Danmark)
Asabea Britton, jordmor og influencer (Sverige)
Martin Blomberg, gründer og CEO i Agteria Biotech (Sverige)
Prisvinnerne ble nominert og valgt av Gates Foundations nordiske rådgivende utvalg, bestående av ledere fra blant annet Maternity Foundation, Norrsken Foundation, Generation Pep, Laerdal Global Health og Novo Nordisk Foundation.
Helse Vest sin utdanningspris for 2025 gikk til PROFMED-prosjektet, for arbeidet med å styrke medisinstudentenes læring og profesjonelle identitet i klinisk praksis.
Prosjektet har utviklet en enkel og forskingsbasert modell som gir medisinstudenter i praksis trygghet og økt læringsutbytte. Kjernen i modellen er «rettlederfamilier» – små grupper med LIS-leger og studenter som skaper relasjoner, ansvarsfølelse og mestring uten ekstra ressursbruk.
– Prosjektet har stor overføringsverdi til andre kliniske spesialiteter og utdanningsløp. Det er særleg relevant for videreutviklingen av legeutdanningen i Helse Vest, inkludert utviklingen av Vestlandslegen på fire campus på Vestlandet. Målet til prisen er å løfte fram hvor viktig god utdanning er, for helseforetakene, fagmiljøene og studentene, sier Hilde Brit Christiansen, direktør for medarbeidar, organisasjon og teknologi i Helse Vest, i en pressemelding fra Helse Vest.
Bergen blir navet når et nytt europeisk forskningsnettverk skal utdanne fremtidens spesialister innen digital endokrinologi. 22. og 23. januar møttes forskningslederne i Endotrain-konsortiet ved Universitetet i Bergen for å planlegge både forskningsprosjektene og doktorgradsutdanningen som nå settes i gang.
Ordningen finansierer 19 ph.d.-kandidater fra ni europeiske land. De skal bidra inn i et bredt spekter av prosjekter som til sammen skal løfte feltet inn i en ny digital tidsalder.
Samlet i Bergen for første gang
– Mange av forskningslederne har ikke møtt hverandre tidligere. Derfor er det viktig å sitte sammen, diskutere i grupper og ha rom for uformelle samtaler, sier prosjektkoordinator og professor Eystein Husebye ved Klinisk institutt 2.
En digital revolusjon i hormondiagnostikk
Husebye forklarer at nettverket skal videreutvikle metoder for dynamiske hormonmålinger – et felt som er i rask utvikling.
Tradisjonelt har diagnostikk og oppfølging av hormonsykdommer basert seg på enkeltmålinger. Nå åpner ny teknologi for kontinuerlige målinger gjennom hele døgnet, basert på metoder utviklet i EU-prosjektet H2020-Ultradian.
I Endotrain skal forskerne kombinere disse målingene med digitale verktøy som registrerer søvn, stress, aktivitet og selvopplevd helse. Målet er å forstå hormonrytmer bedre og gi pasientene en mer aktiv rolle i egen utredning.
– Vi står midt i overgangen fra en analog til en digital æra. Med mer pasientgenererte data kan vi både oppdage sykdom tidligere og gi mer presis behandling, sier Husebye.
Tverrfaglig utdanning for fremtidens behov
De 19 ph.d.-kandidatene skal jobbe i sju kliniske studier som undersøker hormonrytmer i ulike situasjoner. Matematikere skal modellere dataene, mens eksperter på juss, etikk og datalagring skal sikre trygg og korrekt håndtering av informasjonen. Industripartnere bidrar også, og innovasjon blir et sentralt element i forskerutdanningen.
– Vi ønsker at kandidatene skal være attraktive for både akademia og industri når de er ferdige, sier Husebye.
Styrker Bergens posisjon
Alle ph.d.-stillingene er nå utlyst på Jobbnorge og Euraxess. Planen er at kandidatene skal være på plass til oppstartsmøtet i Zürich i september.
For UiB betyr prosjektet et betydelig løft.
– Som koordinatorinstitusjon får vi en unik mulighet til å bygge opp ny tverrfaglig kompetanse og styrke både europeisk samarbeid og samarbeidet internt på UiB. MSCA-DN-prosjekter er en viktig satsing for universitetet, sier Husebye.
Og når det gjelder utmerkelser: Fakultetet har som hvert år lyst ut fakultetets priser. For forskningsprisene kan K2 nominere en kandidat per kategori (unntatt PhD arbeid, da kan vi nominere 2 kandidater). For undervisningsprisen skal kandidatene nomineres av et miljø (for eksempel institutter, programutvalg, faggrupper, semesterstyrer, forskergrupper, nettverk og studentorganisasjoner/kull. Et miljø kan også nominere seg selv.)
Nominasjonene skal inneholde beskrivelse av det aktuelle tiltaket, vise til hvilke resultater som er oppnådd og omtale overføringsverdi og videre planer for tiltaket.
Følgende kan være grunnlag for nominasjon:
Kvalitetshevende tiltak i utdanningene, inkludert praksis
Tiltak for å fremme gode læringsmiljø
Arbeid med å tilrettelegge for økt internasjonalisering
Utprøving av nye undervisnings- og vurderingsformer, inkludert digitale nyvinninger
Utvidet bruk av studentaktiv læring
Begrunnelse Årets publikasjon
Instituttene bes om å gi en begrunnelse som inneholder argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskapning. Der det er relevant bør instituttet også redegjøre for konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon. Nominasjon til årets publikasjon bør avspeile instituttets egen forskning.
Begrunnelse Årets ph.d.-arbeid
Instituttene bes om å gi en kort begrunnelse som inneholder argumentasjon for kvalitet, originalitet og nyskaping. Der det er relevant bør instituttet også redegjøre for mulige konsekvenser for videre kunnskapsinnhenting, klinisk anvendelse eller innovasjon. I tillegg skal kandidatens eget bidrag og selvstendighet beskrives.
Begrunnelse Årets forskningsmiljø
Instituttene bes om å gi en begrunnelse som inneholder argumentasjon med utgangspunkt i forskningsproduksjon, vitenskapelig kvalitet eller evne til nyskaping. Også arbeidsmiljø, rekruttering, kjønnsbalanse og evne til å utvikle yngre forskere vil bli vektlagt og må presenteres i begrunnelsen. Miljøet som nomineres bør ha tett samarbeid og ikke ha karakter av å være et løst knyttet nettverk. I tillegg bør bidrag til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og bidrag til utdanning av studenter og ph.d.- kandidater kommenteres.
Begrunnelse Formidlingsprisen
Instituttene bes om å gi en kort begrunnelse som inneholder argumentasjon for hvordan en forsker eller en forskningsgruppe har evnet å formidle nyere forskning på en fremragende måte til et bredt publikum. Forskningsformidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse. Den bør engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap. Formidlingen skal svare på samfunnets behov for informasjon og kunnskap om forskning og høyere utdanning.
Begrunnelse innovasjonsprisen
OECD definerer innovasjon som implementering av et nytt eller vesentlig forbedret produkt (vare eller tjeneste), eller prosess, en ny markedsføringsmetode eller en ny organisasjonsmetode i forretningspraksis, arbeidsplassorganisasjon eller eksterne relasjoner. Innovasjon inkluderer også innovasjonsvirksomhet innenfor utdanning.
Innovasjonsprisen ved Det medisinske fakultet tildeles en person, en gruppe eller et innovasjonsmiljø som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
1) Har arbeidet proaktivt, kreativt og forskningsbasert for å produsere helsefremmende løsninger for å løse aktuelle samfunnsutfordringer. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, produkter, tjenester, utdanningsverktøy osv.
2) Har arbeidet for å fremme innovasjonskultur og talentutvikling innenfor innovasjonsfeltet ved MED.
3) Har arbeidet for å fremme innovasjonsvirksomhet i utdanningsfeltet ved MED.
Derfor ber jeg om å nominere kandidater via følgende lenker innen 2.februar:
Torsdag 22. januar samlet teknikerne ved Det medisinske fakultet seg i Storsalen for en innholdsrik og inspirerende Teknikerdag 2026. Dagen bød på et variert program med faglige innlegg, refleksjon, gode samtaler og nyttige perspektiver på både arbeidsliv, kompetanse og framtidens utfordringer.
Vi fikk blant annet høre om endringsprosesser og ressursperspektiv, framtidens kompetansebehov, bevegelig kulturarv, ultraprosessert mat, pollinatorer i tilbakegang og autoimmune sykdommer. I tillegg ble det tid til quiz, lunsj og presentasjon av Forsker Grand Prix 2025.
Tusen takk til alle foredragsholdere og deltakere for engasjement og gode bidrag gjennom hele dagen. En ekstra takk til arrangørene for et flott opplegg.
Teknikerdagen 2026 er herved vel gjennomført – vi ser allerede fram til neste gang!
Kva kan genendringar som oppstår i mors mage føre til når barnet er blitt vaksen? Kan dei føre til kreft seinare i livet og er det mogleg å unngå det? Dette og mykje meir skal forskarar ved det kommande K.G.Jebsen-senteret for epimutasjonar i kreft finne ut av.
Stiftinga K.G.Jebsen støttar det nye senteret for medisinsk forsking i Bergen. Senteret vil bli etablert i juli 2026 og er finansiert i omlag fem år framover.
Senteret skal forske på genendringar som oppstår på tidlige fosterstadier, og korleis desse påverkar risiko for kreft i vaksenlivet. Senteret er basert på eit nylig gjennombrot; forskarane i Bergen har funne at nesten 10% av friske kvinner har nokre få celler i kroppen der det såkalla BRCA1 genet er feil-regulert og slått permanent av. Feilreguleringa oppstår trulig allereie i løpet av dei første vekene i fosterlivet.
Dei som har slike celler, har auka risiko for bryst- og eggstokkreft i vaksenlivet. Så mange som 20% av dei mest aggressive tilfellene av brystkreft ser ut til å ha oppstått på grunn av slike celler som er feilregulerte frå fosterlivet. Funnet har gitt ein heilt ny måte å sjå kreftrisiko og kreftutvikling på.
Senteret som no vert etablert har to hovudmål: Det eine målet er å finne ut kvifor og korleis slik feilregulering oppstår. Det andre er å finne ut om tilsvarande feil kan skje i andre gen, og dermed gje risiko for andre kreftformer. Noko av det første som skal undersøkast er eit gen som kan gi risiko for både tarm-og livmorkreft.
Forskingssenteret vert leia av professorane Stian Knappskog, Camilla Krakstad og Halfdan Sørbye, og utgår frå Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen, og Kreftklinikken og Kvinneklinikken ved Haukeland universitessjukehus.
