En ny UiB-studie tyder på at biologiske forskjeller i kroppen kan være med på å avgjøre hvem som har nytte av elektrostimulerende terapi (ECT) ved alvorlig depresjon.
ECT er en effektiv behandling for alvorlig depresjon, men brukes ofte som siste utvei. En ny internasjonal studie ledet fra UiB viser at pasienter som responderer godt på ECT, allerede før behandling har tydelige biologiske forskjeller i DNA og immunmarkører sammenlignet med dem som ikke responderer. Selve ECT-en endrer ikke genuttrykket, men funnene kan åpne for mer treffsikker og persontilpasset behandling i fremtiden. Forskerne understreker at resultatene er lovende, men må bekreftes i større studier.
Universitetet i Bergen får prisen for målrettet og helhetlig miljøledelse over tid.
Universitetet i Bergen er tildelt prisen Årets Miljøfyrtårn 2025 i kategorien konsern og store virksomheter. I juryens begrunnelse trekkes det frem at UiB «har vist målrettet og helhetlig miljøledelse over tid», og at universitetets klima- og miljøarbeid er solid forankret i toppledelsen og gir dokumenterbare resultater.
Prisen ble overrakt av administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, til viserektor Kjell-Morten Myhr og assisterende universitetsdirektør Kari Fuglseth.
Anerkjennelse av langsiktig arbeid
– UiB er et strålende eksempel på hvordan en stor virksomhet kan jobbe helhetlig med miljøledelse og bærekraft. De bidrar både direkte og indirekte til grønn omstilling i Norge, og det fortjener de en utmerkelse for, sier Ytreberg.
På sine nettsider beskriver Miljøfyrtårn prisen som en konkurranse som skal synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid.
– En viktig bekreftelse
Rektor Margareth Hagen er stolt over utmerkelsen og mener prisen viser at UiB lykkes med sin miljøsatsing.
– Når UiB tar en ledende posisjon i det faglige arbeidet med bærekraft nasjonalt, forplikter det også hvordan vi utvikler oss som organisasjon. Vi er derfor utrolig stolte over å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn 2025. Prisen er en anerkjennelse av både institusjonen og den viktige innsatsen mange ansatte har lagt ned over lang tid, sier Hagen.
Første universitet med Miljøfyrtårn-sertifisering
UiB ble i 2016 det første norske universitetet som ble sertifisert som Miljøfyrtårn. Siden har universitetet styrket arbeidet med en rekke tiltak, blant annet:
energieffektivisering gjennom smarte bygg, solceller og varmepumper
tiltak for mer bærekraftige reisevaner
ordninger som Grønn master og Klimafondet, som stimulerer til forskning og idéutvikling innen klima og miljø
bedre avfallshåndtering og økt ombruk av møbler og inventar
– Det er svært gledelig å se at arbeidet gir resultater og at miljøbelastningen reduseres på flere områder, sier Hagen.
Setter handling bak ordene
Ytreberg trekker frem UiBs helhetlige organisering av klimaarbeidet som en viktig grunn til at universitetet vinner prisen.
– UiB er en imponerende aktør innen miljøledelse. I tillegg til å være Miljøfyrtårn har de egen miljøkoordinator, klimafond og en styringsgruppe for klimaarbeid. De setter virkelig handling bak ordene, sier hun.
Faglig program før prisutdelingen
Før prisoverrekkelsen ble det holdt et faglig program der ansatte og studenter presenterte ulike klimatiltak og forskningsprosjekter, blant annet:
Ove Botnevik, Helene Wiken og Steinar Sundberg fra fellesadministrasjonen om konkrete klimatiltak
Ph.d.-stipendiat Rebekka Frøystad om sitt forskningsprosjekt på Folgefonna
Johan Wilhelm Holmström Ulla om sin masteroppgave støttet av Grønn master
Eva-Lena Nordmann om sertifiseringsarbeidet fra My Green Lab ved Michael Sars-senteret
Universitetet i Bergen inviterer nå alle som kjenner en ekte brobygger til å nominere kandidater til Christieprisen 2026. Prisen deles ut årlig til en person eller virksomhet som har utmerket seg gjennom fremragende samhandling mellom forskning, utdanning og samfunnsliv. Nominasjonsfristen er satt til 27. februar 2026.
Christieprisen løfter frem aktører som gjennom sitt arbeid har bidratt til å synliggjøre universitetets rolle i samfunnsutviklingen. Både enkeltpersoner, grupper, institusjoner, bedrifter og organisasjoner innen forskning, kultur-, nærings- og samfunnsliv kan nomineres.
Nominasjonsprosessen er konfidensiell, og alle forslag behandles av en jury oppnevnt av Universitetet i Bergen. For hver kandidat må det sendes inn en skriftlig begrunnelse på 1–3 sider. Nominasjoner sendes til christiekonferansen@uib.no.
Prisen består av 250 000 kroner, en plakett med byste av Wilhelm Frimann Koren Christie – laget av kunstner James Eves – samt et diplom. Prisvinneren offentliggjøres under Christiekonferansen i Universitetsaulaen 28. april.
Christieprisen ble etablert for å vise hvordan forskning og utdanning kan skape innsikt, forståelse og nyskaping på tvers av samfunnsområder. Prisen er oppkalt etter stortingspresident, museumsmann og brobygger Wilhelm Frimann Koren Christie.
Globale samfunnsutfordringer (GSU) er ett av tre prioriterte områder ved UiB. Der bevilges midler til ulike aktiviteter som arrangementer, gjesteforskeropphold, seminarer og andre aktiviteter som kan bidra til å utvikle tverrfakultære forskningsprosjekter rundt temaet «ulikhet» i bred forstand. Søknadene bør inneholde konkrete planer om videre forskningssamarbeid og innsending av søknader til eksterne finansieringskilder.
Den foreslåtte smittevernloven reiser viktige spørsmål om balansen mellom rettssikkerhet og folkehelse. Under årets første Pandemifrokost møtes to sentrale fagpersoner for å belyse lovforslagets konsekvenser fra ulike perspektiver.
Professor i juss ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, og fungerende direktør ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, vil sammen utforske hvordan lovendringen kan påvirke både juridiske rammer og helsefaglig praksis.
Tid og sted:
januar 2026, kl. 08:30–09:15 Online eller møterom Tarlebø, Alrek helseklynge Språk: Norsk Kaffe og te blir servert
Arrangementet er åpent for alle interesserte. Meld deg på og delta i en aktuell samtale om smittevern, rettigheter og samfunnsansvar.
Et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan probiotika, bedre hygieneopplæring og avanserte matematiske modeller kan bidra til å forhindre dødsfall som følge av diaré blant barn i lav- og mellominntektsland. EU har tildelt PRoRota-prosjektet 5,3 millioner euro over fire år.
Prosjektet ledes av forsker Sabrina Moyo ved Tropical Infectious Diseases Group, Klinisk institutt 2. Sammen med kollegene Nina Langeland og Bjørn Blomberg skal hun undersøke hvorfor rotavirusvaksinen har lavere effekt i utviklingsland enn i høyinntektsland. Hypotesen er at tarmfloraen hos spedbarn spiller en sentral rolle.
Tidligere studier fra Tanzania har vist høye nivåer av resistente bakterier hos barn under tre måneder. I et oppfølgingsprosjekt fant forskerne at probiotika kunne redusere slike bakterier og øke andelen «gode» bakterier, om enn med kortvarig effekt. Nå skal PRoRota teste om gjentatte doser probiotika fra fødselen kan styrke effekten av rotavirusvaksinen.
Rundt 4000 nyfødte i Tanzania, Malawi og Elfenbenskysten skal delta i en dobbelblindet, placebokontrollert studie. Barna får enten probiotika eller placebo i flere perioder de første månedene, før forskerne måler forekomst av diaré, immunrespons og nivåer av multiresistente bakterier.
Prosjektet inkluderer også en styrket hygieneopplæring for foreldre og omsorgspersoner, der forskerne undersøker hvordan WASH-rutiner kan implementeres mer effektivt. I tillegg utvikles en matematisk modell som kan forutsi rotavirusutbrudd basert på klima- og infeksjonsdata fra de tre landene.
En egen arbeidspakke skal vurdere kostnadseffektiviteten av tiltakene. Forsker Amani Mori ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin leder denne delen og peker på at sykdomsbyrden både rammer familier og helseøkonomien hardt.
Moyo understreker at målet er klart: å redusere antallet barn som blir syke og dør av diaré. EU-støtten gjør det mulig å gjennomføre prosjektet i stor skala.
Onsdag 4. februar – kl. 11.30-13.00- Auditorium i Armauer Hansens Hus Det går fortsatt sakte å oversette biomedisinske oppdagelser til skalerbare medisinske løsninger, med mange innovasjoner som stopper opp i «translasjonsgapet». Feiljusterte insentiver, faglige siloer og svake koblinger mellom akademia, helsevesen og industri begrenser den virkelige effekten. Dette foredraget belyser viktige barrierer: fragmentert finansiering, utilstrekkelig tidlig validering, regulatorisk usikkerhet og dårlige insentiver for forebygging. Vi presenterer SFI ICoN som en modell utviklet for å møte disse utfordringene ved å kombinere akademisk dyktighet med industrielt partnerskap, klinisk relevans og helseteknologisk innovasjon. Nøkkelprinsipper og senterets 8-årsplan vil bli skissert, og gir innsikt for forskere og innovatører som ønsker å akselerere meningsfull medisinsk innovasjon.
CCBIO ønsker velkommen til vårens første seminar i 2026, som finner sted torsdag 29. januar i auditorium 4 i BBB. Arrangementet er åpent for alle, og krever ingen påmelding. Denne gangen er det CCBIO-forsker Katrin Kleinmanns som står på scenen, hvor hun presenterer arbeidet som ga henne Young Cancer Researcher Award.
Kleinmanns er tilknyttet Bjørge- og McCormack-gruppene, og forskningen hennes retter seg mot nye behandlingsstrategier for høygradig serøs ovarialkreft (HGSC) – den mest aggressive og utbredte formen for epitelial eggstokkreft. I foredraget vil hun vise hvordan avanserte prekliniske modeller kan bidra til bedre forståelse av sykdommen og bane vei for mer treffsikre terapier.
Tema for foredraget
Tittelen på seminaret er Translational PDX models as a platform to advance therapy in ovarian cancer. Kleinmanns vil blant annet presentere:
Etablering av pasientavledede xenograftmodeller (PDX) som bevarer tumorheterogenitet og tumorens mikromiljø
Identifisering av CD24 som biomarkør for ikke-invasiv fluorescensavbildning og bildeveiledet kirurgi
Utvikling av humaniserte modeller for å teste immunterapier i HGSC
Målretting av kjemoresistente kreftceller gjennom persontilpassede behandlingsstrategier
Profilering av tumorens mikromiljø for å identifisere prediktive og prognostiske biomarkører
Til tross for fremskritt innen kirurgi og målrettet behandling, har pasienter med HGSC fortsatt dårlig prognose, med femårsoverlevelse rundt 50 prosent og tilbakefall hos hele 75 prosent. Kleinmanns’ arbeid søker å møte dette behovet gjennom nye modeller som bedre speiler sykdommens kompleksitet.
Praktisk informasjon
Tid: 29. januar 2026, kl. 14.30–15.30
Sted: Auditorium 4, BB-bygget
Styreleder: Professor Line Bjørge
Påmelding: Ikke nødvendig. UiB-studenter som trenger ECTS må registrere seg i Studentweb.
Om CCBIOs seminarserie
CCBIO arrangerer månedlige forskningsseminarer med nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Seminarene har tre hovedformål:
Formidle relevant biomarkørforskning til det lokale forskningsmiljøet, særlig til studenter og yngre forskere
Inngå som en del av kursene BMED380 (master) og CCBIO902 (PhD)
Skape en møteplass for uformell faglig utveksling mellom forskere, PIs, studenter og andre interesserte
