Velkommen til CCBIOs første Junior Scientist Symposium i 2026, den 10. mars! Lunsj er inkludert, men husk å melde deg på først, også i Studentweb på kurskoden CCBIO901 dersom vi vil ha studiepoeng.
Påmelding og mer informasjon finner du her: https://www.uib.no/ccbio/181367/ccbio-junior-scientist-symposium-10-mars-2026
Smittevernloven fra 1994 er under revisjon. Helse- og omsorgsdepartementet har gjort en bred og helhetlig gjennomgang av loven for å sikre nødvendige hjemler for å håndtere mulige krisesituasjoner. Erfaringene fra koronapandemien har vært sentrale for arbeidet, men også Forsvarskommisjonen, sivilbeskyttelsesloven og helseberedskapsmeldingen har gitt grunnlag for endringer. Bestemmelser som brukes hver eneste dag i landets kommuner og på sykehusene er vurdert.
I samråd med medisinsk fakultet vil K2 koordinere et høringssvar fra UiB sin side, og der bes om at innspill sendes til kurt.hanevik@uib.no innen 05.03.26.
Lovforslaget finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-ny-lov-om-vern-mot-smittsomme-sykdommer-mv.-smittevernloven/id3122004
En ny studie viser at blodet vårt inneholder langt mer informasjon om hjertesykdom enn tidligere antatt. Ved hjelp av avansert dataanalyse har forskere fra blant annet Bergen og Reykjavík kartlagt hvordan hundrevis av blodproteiner samspiller – og hvordan disse mønstrene kan varsle om framtidige hjerteproblemer.
Forskergruppen, ledet av bioinformatiker Sean Bankier, analyserte 30 år med data fra den islandske hjerteforeningen Hjartavernd. I stedet for å studere enkeltproteiner, undersøkte de hele nettverket av proteiner i blodet. Det avdekket tydelige koblinger mellom proteinmønstre og risiko for vanlige hjerteproblemer, som hjerteinfarkt.
Metoden kan på sikt gjøre det mulig å hente mer informasjon ut av vanlige blodprøver og redusere behovet for invasive tester som biopsier. Forskerne mener også at teknikken kan overføres til andre sykdommer, blant annet kreft.
Studien viser hvordan stordata og bioinformatikk åpner nye dører i medisinsk forskning – ikke som en erstatning for laboratoriearbeid, men som et kraftfullt supplement.
En ny studie viser at barn som blir født med bare én arterie i navlestrengen, har en liten økt risiko for enkelte utviklingsforstyrrelser senere i livet. For de aller fleste barn ser dette likevel ikke ut til å påvirke utviklingen.
Navlestrengen er fosterets livslinje. Den forbinder morkaken og fosteret, og transporterer alle gasser og næringsstoffer som trengs for at fosteret kan utvikle seg.
Hos de fleste består navlestrengen av to arterier og én vene. Noen få – rundt 0,4 % av alle nyfødte – blir født med bare én navlearterie. Dette kalles isolert single umbilical artery (iSUA). Tilstanden er kjent for å ha sammenheng med komplikasjoner i svangerskapet, men det har vært uklart om iSUA også kan henge sammen med nevroutviklingsforstyrrelser senere i barndommen.
I denne store norske studien som er den største av sitt slag, fulgte forskerne over 850 000 barn født mellom 1999 og 2013. Blant disse hadde litt over 3500 barn iSUA, men ellers ingen andre medfødte misdannelser. Forskerne undersøkte om disse barna oftere utviklet nevroutviklingsforstyrrelser som blant annet autismespekterforstyrrelser, ADHD, epilepsi, hørsels- eller synsvansker eller intellektuell utviklingshemming.
Resultatene viste at barn med iSUA hadde noe økt risiko for to diagnoser:
Økningen i risiko var imidlertid beskjeden, og det ble ikke funnet økt risiko for autismespekterforstyrrelser, epilepsi, eller nedsatt hørsel eller syn. Interessant nok så man at sammenhengen mellom iSUA og utviklingsvansker bare gjaldt jenter, ikke gutter.
Forskerne undersøkte også om for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt kunne forklare sammenhengen. Disse forklarte mindre enn 10 % av risikoøkningen – altså bare en liten del.
Studien tyder på at iSUA i seg selv ikke er en sterk risikofaktor for nevroutviklingsforstyrrelser. Det ble kun funnet en svak økning i risiko for intellektuell utviklingshemming og ADHD, og ingen økning i risiko for de andre tilstandene som ble undersøkt.
Dette er gode nyheter for foreldre som får vite under svangerskapet at fosteret har iSUA: for de fleste barn ser ikke denne tilstanden ut til å ha konsekvenser for den nevrologiske utviklingen.
Lenke til studien: https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/uog.70164
Three Minute Thesis (3MT) er en internasjonal forskningsformidlingskonkurranse som utfordrer ph.d.-kandidater til å presentere forskningen sin på bare tre minutter, ved hjelp av én statisk slide, for et allment publikum. Konkurransen ble opprinnelig utviklet ved University of Queensland i 2008 og har siden vokst til å bli et internasjonalt arrangement, med konkurranser arrangert av nettverk som Coimbra Group og SANORD.UiB inviterer ph.d.-kandidater fra alle fagområder til å delta i vår interne 3MT-konkurranse. Vinneren vil representere UiB i de internasjonale finalene til Coimbra Group og SANORD.
Gjeldende vilkår
Da UiB-rektor var på besøk hos K2 forrige ute spurte hun om vår publiserigsstrategi. K2 sin strategi her er ganske enkel; så lagt det er mulig publiserer «open access», og der vi har gode og ekstra interessante data forsøker å publisere i såkalte nivå 2 tidskrifter. Dette er de 20% best rangerte tidsskriftene innenfor sitt fagfelt, og listen oppdateres årlig av Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) og HK-dir. I 2024 var 18% av K2 sine 422 publikasjoner i nivå 2 tidsskrifter. Dette er også snittet ved Med.Fak. Det bør være et mål for K2 at vi kommer over 20% i nivå 2 for å vise kvalitet i forskningen vår totalt sett. Dessverre er mange nivå 2 tidsskrifter enda ikke helt Open access. Her kan vi hjelpe frem nivå 2 full open access tidsskrifter ved å publisere i disse og få dekket publiserings-kostnad gjennom UiB sitt Publiseringsfond for støtte til åpen publisering.
Basert på antall publikasjoner, nivå og utenlandsamarbeid blir der beregnet publikasjonspoeng som frem til 2024 ble brukt for å justere finansieringen til forskningsinstitusjoner i Norge. Dette gjøres ikke nå lenger, men kan likevel være en god indikator å følge, med tanke på hvor godt vi klarer oss gjennom stadig trangere budsjettrammer. I helseforetakene vil publiseringspoeng fortsatt innvirke på finansieringen.
For at denne statistikken skal bli korrekt er det viktig at tilhørighet skrives korrekt i innsendte manuskripter fra K2. AI-verktøy gjør ofte oversettelse feil her. Korrekt tilhørighet der K2 er arbeidsgiver, eller på annen måte har bidratt til deltagelse i en studie, er: Department of Clinical Science, Faculty of Medicine, University of Bergen
Til slutt, K2-ledelsen gratulerer Lars Herfindal, professor i farmakologi og ny leder på Senter for farmasi, med den høythengende Olav Thon Stiftelsens pris for fremdragende undervisning.
Utdanningsutvalet lyser kvart år ut midlar for kvalitetsutvikling i utdanninga. I 2025 blei det lyst ut kroner 2 100 000, som fagmiljøa kunne søke til (omtala som «Insentivmidlar for utvikling av utdanningskvalitet»).
For 2026 har utdanningsutvalet ønskt å gjere justeringar i tildelingsprosessen. Vurderingskomitéen skal ha eit fleirtal av meritterte undervisarar, og ikkje av medlemer av utdanningsutvalet slik praksis har vore dei siste åra. Mandatet til vurderingskomitéen skal også justerast, mellom anna ved at alle søkarar skal få tilbakemeldingar på søknadene sine.
Dessutan løyva universitetsstyret i november midlar til satsinga førsteårstudenten, med ein ambisjon om å redusere fråfallet tidleg i studia. Desse midla skal lemmast inn i utlysinga, med dei føringane som styret har sett for løyvinga.
I skrivande stund vil derfor utlysinga Midlar til kvalitetsutvikling i 2026 bli på omtrent kroner 3 800 000.
Utlysinga vil bli delt i tre føremål:
• Små prosjekt/forprosjekt knytt til satsinga på førsteårstudenten
• Pilotprosjekt knytt til satsinga på førsteårstudenten
• Andre prosjekt knytt til kvalitetsarbeid i utdanninga
Vi arbeidar med utlysinga, og vil ha henne klar innan utgangen av februar med søknadsfrist i starten av mai.
Tildelinga vil skje i utdanningsutvalet sitt møte 17. juni.
I mellomtida viser vi til utdanningsutvalet si Sak 5/26 Midlar til kvalitetsutvikling 2026 – 2029, som set rammene til utlysingsteksten og opplegget for tildelinga. Det tar tid å utvikle gode prosjekt og vi ber dykk derfor om å gjere fagmiljøa merksame på at utlysinga vil kome og den nye retninga ho vil få.
