Fredagsvaffel med Vaffelpitch på Eitri: Calum Leitch and Irini Ktoridou-Valen: “Repurposing Medicines for Blood Cancer: ValQ and the Bjørgvin Therapeutics Group.”
Mer informasjon finner du her: Fredagsvaffel med Vaffelpitch på Eitri: Calum Leitch and Irini Ktoridou-Valen: “Repurposing Medicines for Blood Cancer: ValQ and the Bjørgvin Therapeutics Group.” — Eitri
Vi er så heldig å ha et publiseringsfond ved UiB som dekker publikasjonsavgiften til full open access tidsskrifter. Dessverre har dette blitt utnyttet av enkelte til å masseprodusere svake artikler som er publisert i open access tidsskrifter med svak peer-review.
I Forskerforum kan en lese om en PhD-kandidat som utnyttet publiseringsfondet ved Universitet i Agder til å dekke 25 av de 78 artiklene han produserte i løpet av de tre årene han var der. 8 av disse var publisert i det sjuskete Hindawi-forlaget og ble senere tilbaketrukket da forlaget Wiley kjøpte opp Hindawi. Ni av artiklene er gitt ut i spesialnumre under forlaget MDPI, som har mange spesialnumre av lav kvalitet.
Dessverre har vi også ved K2 opplevd å være vertskap for en forsker som utnyttet dette grovt og bad om støtte til publisering av 27 artikler i forlagene MDPI og Frontiers mellom januar og mai i 2025. Universitetsbiblioteket har nå heldigvis strammet inn praksis. Enhver seriøs og samvittighetsfull forsker bør unngå å støtte opp om slike spesialnumre eller publisere i på denne måten.
Hovedveiledere for ph.d.-kandidater som har disputert i 2025 kan kvalifisere for belønningsmidler fra Helse Vest. Ordningen gjelder mange forskere ved UiB, men ikke alle blir automatisk fanget opp i dagens system. Vi oppfordrer derfor alle aktuelle hovedveiledere til å sjekke kriteriene og registrere avlagte doktorgrader innen fristen.
Helse Vest vurderer hovedveiledere for belønningsmidler dersom ph.d.-kandidaten oppfyller ett av følgende kriterier:
Dette kan være:
Det spiller ingen rolle hvem som er arbeidsgiver, hvilket universitet som tildeler graden, eller hvor veileder har sitt arbeidssted.
Dette kan inkludere:
Finansiering av selve veiledningen er ikke avgjørende.
Dersom ett av kriteriene er oppfylt, kan hovedveileder registrere doktorgraden her: Registrering av doktorgrader 2025 – Fyll ut skjema
Registreringen gjør at hovedveileder vurderes for belønningsmidler, og samtidig sikrer den at Helse Vest kan rapportere graden i nasjonale målesystemer som genererer nye forskningsmidler til regionen.
Kontakt Helse Vest på forskning@helse-vest.no ved behov for mer informasjon eller avklaringer.
I 2024 startet UiB et ERC Starting Grant Development Programme. Dette programmet blir videreført i 2026, og det startes opp en ny runde for forskere som planlegger å søke på ERC Starting Grant-utlysningen høsten 2026. Programmet støtter ERC Starting Grant søkere gjennom de tre fasene konseptutvikling, prosjektutvikling og søknadsskriving. Det planlegges to seminarer (mars og april) og et skriveseminar i juni. K2 vil sende liste over interesserte til fakultetet innen 18.februar. Interesserte bes henvende seg til kurt.hanevik@uib.no.
Onsdag 21. januar var en milepæl for samarbeid innen kirurgiske og indremedisinske fag i den regionale studiemodellen Vestlandslegen ved UiB.
Over 60 faglige representanter fra både Førde, Haugesund, Stavanger og Bergen var for første gang samlet for drøfting av undervisningen i de kliniske semestrene av medisinstudiet. Seminaret la opp til arbeid i grupper, både for representanter innen hvert fagområde og mellom fagene. Det var drøftinger av forventet progresjon i undervisningen, læringsinnhold og utbytte for studentene.
På forhånd var det gjort et stort arbeid i sammenstilling av alle undervisningstema i kirurgiske og indremedisinske fag, som utgangspunkt for drøftingene på seminaret. Ledere for de to faggruppene, Trude Gundersen (kirurgiske fag/campus Bergen) og Svein Joar Johnsen (indremedisinske fag/campus Stavanger) stod for fasilitering av gruppearbeidet, og melder om et stort engasjement rundt gruppebordene.
Erfaringer fra Bergen og Stavanger er viktige i oppbygging av medisinstudiets kliniske år på alle fire campuser, og nå setter arbeidet fart inn mot oppstart også i Førde og Haugesund henholdsvis høsten 2028 og høsten 2029.
Prosjektleder for Vestlandslegen ved UiB, Gottfried Greve, var godt fornøyd med å få samlet så mange fagrepresentanter fra regionen:
– Det store engasjementet fra kollegaer i kirurgiske og indremedisinske fag lover godt for det videre arbeidet med studieplanen i flercampusmodellen. Å kunne møtes rent fysisk i starten var viktig og jeg håper at samarbeid om undervisning også vil styrke samarbeid i klinikk og forskning. Det vil vi alle tjene på. Det er inspirerende å være med på å utdanne våre fremtidige kollegaer.
Kristian Smeland Ytre‑Hauge er valgt som én av fire toppforskere i Norge som får finansiering for å bygge et verdensledende forskningsmiljø innen protonterapi.
Professor i medisinsk fysikk ved Universitetet i Bergen, Kristian Smeland Ytre‑Hauge, skal sammen med nasjonale samarbeidspartnere løfte kunnskapen om protonterapi til et nytt nivå. Prosjektet BioPrecise Protons får 40 millioner kroner fra Forskningsrådet og går over åtte år.
– Et av hovedmålene er å øke presisjonen i behandlingen slik at vi i større grad kan unngå å bestråle friskt vev rundt kreftsvulsten, sier Ytre‑Hauge.
Protonterapi er en av de mest avanserte formene for strålebehandling av kreft. Metoden gjør det mulig å avgrense stråledosen til et presist, definert dyp i kroppen, noe som er spesielt viktig ved behandling av hjernesvulster og kreft i hode‑ og halsregionen. Barn vil være en prioritert pasientgruppe ved de nye protonsentrene i Bergen og Oslo, ettersom de er mer utsatt for senskader etter strålebehandling.
Selv om protonterapi allerede gir store fordeler, understreker Ytre‑Hauge at dagens praksis ikke fullt ut utnytter potensialet.
– For å ta hensyn til begrensninger i presisjonen legger vi i dag inn sikkerhetsmarginer rundt svulsten. Det betyr at et større område enn selve kreftsvulsten blir bestrålt, forklarer han.
Økt presisjon kan redusere disse marginene og dermed spare mer friskt vev. Det kan også åpne for å gi høyere dose til selve svulsten – noe som kan øke sjansen for å kurere flere pasienter.
Forskergruppen skal bruke en kombinasjon av datasimuleringer, celle‑ og dyreforsøk og ny detektorteknologi for å forstå hvordan protonstråling virker både fysisk og biologisk.
– Vi vil forbedre beregninger av behandlingseffekt og utvikle nye metoder for mer målrettet bestråling av svulster som i dag er motstandsdyktige mot stråling, sier Ytre‑Hauge.
Et sentralt element i prosjektet er å tette kunnskapshull om hvordan protonstråling påvirker celler og vev.
– Selv om protonterapi gir klare fysiske fordeler, mangler vi fortsatt tilstrekkelig kunnskap om de biologiske mekanismene. Prosjektet vil gi ny innsikt i sammenhengen mellom stråledose, biologisk effekt og behandlingsrespons, sier han.
Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne utnytte protonterapiens fulle potensial og utvikle fremtidens mer presise og skånsomme kreftbehandling.
I forbindelse med omorganisering av stipendiatplassene i 8. etasje i Laboratoriebygget har vi for tiden et større antall stoler, pulter og skuffeseksjoner til overs.
For avtale om henting eller for mer informasjon, ta kontakt med:
Møblene ser slik ut:
Universitetet i Bergen deltar på årets konferanse med et bredt spekter av faglige bidrag og sidearrangement.
Universitetet i Bergen er igjen til stede på Arctic Frontiers i Tromsø – en internasjonal møteplass som samler forskere, næringsliv, politikere og representanter fra lokal- og urbefolkning for å diskutere utviklingen i den arktiske regionen. Årets konferanse byr blant annet på et utenrikspolitisk toppmøte med utenriksministerne fra Norge, EU og Grønland, i tillegg til en rekke vitenskapelige sesjoner og sidearrangement.
UiB er ett av to universiteter som er seniorpartner i Arctic Frontiers, og deltar i 2026 med flere faglige innlegg, panelsamtaler og arrangement som viser bredden i universitetets arktisrelaterte forskning.
– Interessen for Arktis er stor, og det som skjer i området er høyaktuelt. Men forskning på Arktis og nordområdene har alltid vært en viktig del av UiB. Arctic Frontiers er en viktig arena for å synliggjøre den omfattende forskningen ved UiB med relevans for Arktis. Dette er mer enn en fagkonferanse – det er et sted for å møtes på tvers av fagfelt, med politikere, næringsliv og innbyggere innenfor et felt som blir enda viktigere i tiden fremover, sier rektor Margareth Hagen, som også deltar på årets konferanse.
UiB-forskere bidrar gjennom hele programmet, blant annet innen klima, hav, geopolitikk, energiomstilling og bærekraftig samfunnsutvikling. Universitetet arrangerer også egne sideeventer i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.
Arctic Frontiers 2026 samler deltakere fra hele verden, og UiB bruker arenaen aktivt for å styrke samarbeid, dele kunnskap og løfte fram forskning som er avgjørende for å forstå og møte endringene i nordområdene.
