Minneord – Alfred Ingvar Halstensen
Vår kjære kollega og venn, professor og overlege Alfred Ingvar Halstensen døde i Bergen 3. juni. Med Alfred sin bortgang har vi mistet en fremragende lege, forsker, lærer og mentor.
Alfred ble født 13. juni 1949 i Bekkjarvik. Han vokste opp i en familie med røtter i fiske- og handelsnæringen på Austevoll, men i nedgangstidene for sildefangsten på 1960-tallet var foreldrenes budskap klart: barna måtte finne seg yrker utenfor fiskerinæringen. Alfreds valg av legeyrket ble kanskje inspirert av en dramatisk barndomsopplevelse da distriktslege Emil Moe kurerte hans alvorlig syke bror med penicillinsprøyter. Fra han gikk ut av Øystese gymnas i 1968 ble det medisinstudier i Bergen hvor han ble uteksaminert i 1975. Etter turnustjeneste i Lærdal og Øvre Årdal og en periode som dykker i Sjøforsvaret ved Håkonsvern, fant han sin faglige hjemmehavn ved Haukeland sykehus i 1978. Medregnet jobbing i studietiden ble han værende der i over 50 år.
Alfred spesialiserte seg i indremedisin og infeksjonssykdommer, og forsvarte sin doktorgradsavhandling om meningokokksykdom i 1988. Hans forskning innen dette feltet var banebrytende, særlig studien som påviste sterk korrelasjon mellom TNF-alfa nivå og dødelighet ved meningokokksepsis – en artikkel som lenge var Universitetet i Bergens mest siterte.
I 1992 møtte Alfred sin første pasient med nekrotiserende fasciitt – såkalt «kjøttetende infeksjon». Med sin karakteristiske tilnærming laget han raskt et mikroskopisk preparat som avslørte gruppe A streptokokker. Dette tilfellet, sammen med 12 lignende på de neste 18 månedene, resulterte i en publikasjon i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet. Historien om hvordan Alfred og kollega Julia Chelsom ble møtt av privatsjåfør og pressekorps i Edinburgh illustrerer den internasjonale oppmerksomheten deres arbeid fikk. Alfred sin sterke posisjon i det infeksjonsmedisinske fagmiljøet ble bekreftet med infeksjonsforeningens ærespris i 2005.
Som professor ved Universitetet i Bergen fra 1993 var Alfred en engasjerende foreleser som smittet generasjoner av medisinstudenter med sin fascinasjon for «jakten på mikrobene». I to tiår ledet han det nasjonale infeksjonskurset for leger i spesialisering. Da han ble leder for Institutt for Indremedisin i 1999, måtte han legge mye av forskningen på is, men med lederevner og iver bidro han sterkt til oppbyggingen av nye studieprogrammer som farmasi og klinisk ernæring.
Alfreds maritime bakgrunn fulgte ham hele livet. Fra 1985 til 2023 deltok han i vaktordningen for Radio Medico, Norges telemedisinske legevakttjeneste til sjøs. Gjennom 38 år ga han råd til sjøfolk i nød til alle døgnets tider, også under den krevende covid-19-perioden. I 2021 ble han æresmedlem i Norsk Forening for Maritim Medisin.
I sine senere år vendte Alfred seg mot ernæringsforskning, og publiserte studier om helseeffektene av torskeproteiner – en naturlig kobling mellom hans maritime røtter og medisinske ekspertise. Hans publikasjon om torskens potensielle forebyggende effekt mot covid-19 kom så sent som i november 2023.
Alfred var en mann med mange jern i ilden, eller «mange garn i fjorden». Ved siden av sin medisinske karriere hadde han 15 styreverv og bidro fra 2018 til oppbyggingen av Helse i Hardanger. Hans entreprenørånd og evne til å få ting gjort var imponerende.
Men sterkere enn noe var hans kjærlighet til familien, og det han satte størst pris på var tid med kona Ingebjørg på deres fredfulle steder i Hardanger og Bekkjarvik.
Alfred Ingvar Halstensen vil bli husket av mange for sitt engasjement for venner, kolleger, studenter og pasienter. Selv etter at han ble alvorlig syk i 2023 bevarte han dette. Vi vil savne hans gode humør og smittende latter. Hans bidrag til utvikling og utdanning i infeksjonsmedisin vil leve videre. Bergen og norsk medisin har mistet en markant skikkelse.
Våre tanker går til Ingebjørg og sønnene, samt øvrig familie og venner.
Trond Bruun, Stig Harthug, Steinar Skrede, Einar Svarstad, Stener Kvinnsland, Nina Langeland, Eystein Husebye, Silke Appel og Per Sigvald Bakke, på vegne av venner og kolleger ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen