Hei! 2017 er snart historie. Det går mot jul – en høytid som for mange er årets høydepunkt – etterfulgt av den rolige romjula, nyttårsaften, nyttårskonserten og den tradisjonelle hoppuka før et nytt år igjen braker løs.

Som de fleste sikkert har fått med seg, er jeg ny instituttleder på K2 etter Per Bakke. Siden ikke alle kjenner meg: Jeg er cand. med. 1986 og dr. med. 1989 fra UiB, overlege i endokrinologi og metabolske sykdommer, Barne- og ungdomsklinikken fra 1999, og professor i pediatri fra 2000. Internasjonal erfaring har jeg fra tre forskningsår ved henholdsvis University of Chicago, Harvard Medical School og Massachusetts Institute of Technology. Jeg har bygget opp forskningsgruppen innen diabetesgenetikk og leder KG Senter for Diabetesforskning.

Hvorfor K2? Ja, det er et stort hopp. Motivasjonen for å søke jobben som instituttleder var et ønske om nye utfordringer ved et kjempeflott institutt med masse positiv energi. Her er forskergrupper i toppen, EU-prosjekter, Jebsen-sentre, en ny studieplan som er under implementering, og et budsjett i balanse. Det som skremmer er at det er å hoppe etter Wirkola. Per Bakke og teamet rundt ham har virkelig fått til mye positivt. Da er det en ekstra stor motivasjon å se om det er mulig å bringe K2 enda lenger fremover innen forskning og undervisning. Boklöv utfordret hoppsporten med en ny måte å hoppe på; det er alltid mulig å gjøre noe bra enda bedre. Jeg tror på inspirasjon, involvering, internasjonalisering og innovasjon. Min mor pleier å si ”flinke folk trengs overalt” – alle kan gjøre en viktig jobb for K2 selv om rollene er ulike. En utfordring er derfor å jobbe sammen for å gjøre hverandre bedre. La 1+1 bli 3 og ikke 2. Så skal vi også heie fram de som hopper lengst og mest stilig. Vi trenger rollemodeller, vi trenger toppforskning, vi trenger supre undervisere, og vi trenger hele tiden nye ideer.

Avslutningsvis vil jeg takke for varm og hyggelig velkomst på Instituttets dag. Jeg vil også takke administrasjonen for ekstra innsats i tiden som har vært – samt Eystein Husebye, Jone Trovik og Roland Jonsson som har vært villige til å være konstituerte instituttledere. På alles vegne takkes også alle andre ansatte for å ha stått på for K2 i året som gikk.

Gleder meg til å bli bedre kjent med K2 og ta fatt på denne spennende oppgaven. Med ønsker om en fredelig julehelg og alt godt for 2018.

Pål

Hvordan står det til hos oss med hensyn på seksuell trakassering?

Selveste universitetsrektoren gikk høyt på banen i media om at «nei han kjente ikke til dette» før han etter noen dager måtte korrigere og bekrefte at denne problemstillingen hadde ledet til oppsigelse av en UiB-professor, samt at ti andre saker var registrert.

Ikke overraskende. Hva karakteriserer miljø med økt risiko for seksuell trakassering: kjønnsulikhet og maktubalanse samt midlertidige arbeidsforhold. Noen som kjenner seg igjen her? Mannlige professorer/ledere/lærere og kvinnelige stipendiater/underordnete/studenter, gjerne også betydelig aldersforskjell mellom gruppene, dette er jo oss!

Og vi er dessverre i «godt» selskap: søk på university og sexual harassment, og det kommer rapporter fra universiteter i både Europa og USA. The Guardian karakteriserte dette som «at epidemic levels» i mars 2017.

Hva regnes som seksuell trakassering? Generelt er trakassering gjentatte uønskete handlinger over tid, eventuelt en enkelthandling som er alvorlig. Seksuell trakassering kan spenne fra seksuelle kommentarer/plystring eller «tafsing» til seksuell tilnærming/forslag til psykisk/fysisk press for å oppnå seksuelle «tjenester». Ved et asymmetrisk arbeidsforhold, der en underordnet er spesielt avhengig av den overordnete (type veileder), er man sårbar. Som overordnet har man spesielt ansvar for å «holde sin sti ren», men som kolleger har vi faktisk også et ansvar for å si fra om uønsket adferd! Vi må alle bidra til en kultur der trakasserende kommentarer/handlinger ikke er akseptert!

Hva skal en så gjøre hvis det likevel oppstår uønskete situasjoner? Meld fra! – primært til nærmeste leder, men hvis dette er vanskelig, så kontakt annen leder eller verneombud (formelle henvendelser), alternativt tillitsvalgt eller bedriftshelsetjenesten for mer uformelle råd/hjelp. I Universitetets personalhåndbok står følgende råd hvis en opplever trakassering: lag dine egne notater over hva som skjedde, tid og sted, og hvordan du reagerte. Studenter får fra 1.1.2018 sin egen meldetjeneste ved UiB: «Sifra».

Selv om vi har lett for å se vanskeligheter og mulige negative sider ved den nå vedtatte begrensning i midlertidige ansettelser, så vil slikt stillingsvern være med å forskyve asymmetrien/maktubalansen i arbeidsforhold i rett retning. Kan dette redusere risiko for seksuell trakassering, må det ansees som en ytterligere ønsket effekt.

Jone