6. oktober fikk vi den meldingen at ekteparet Moser ved NTNU sammen med den Britiske nevrobiologen John O’Keefe var vinnere av årets nobelpris i fysiologi eller medisin – en fabelaktig bragd av målrettede og innovative forskere. I en artikkel På Høyden 8. oktober får vi et lite innblikk veien fram til nobelprisen. Det er ikke bare forskningen til Moser & Moser som har vært målrettet; forskningsledere, forskningsrådet og kunnskapsdepartementet har sammen med Kavlistiftelsen satset penger – nærmere 600 millioner til nå.
Men dette har ikke bare handlet om penger. Gode rammebetingelser har vært avgjørende uttaler May-Britt Moser. En av disse handler om midlertidighet og hun spør: hvor gode hadde Rosenborg vært om alle spillerne hadde fast jobb? Hun mener midlertidighet må være hovedregelen i toppforskning. De beste forskningsmiljøene karakteriseres av mobilitet. Bare de beste skal få sjansen som gruppeledere. Hennes konklusjon er at Norge trenger å innføre det amerikanske «tenure track» systemet som innebærer at unge gruppeledere får 5-7 år til å kvalifisere seg til en fast stilling. Det innebærer også at ikke alle vil komme gjennom nåløyet på de beste institusjonene.
Nå inviterer kunnskapsminister Rød-Isaksen til dialog med Universitetene. Det gir mulighet til å komme med innspill som kan øke mobilitet og spisset satsning på talenter. Forhåpentlig drøyer det ikke 113 år til neste gang norske forskere som arbeider i Norge får Nobelprisen.
Eystein Husebye
Fungerende instituttstyrer
