En forsker ved UiB publiserte nylig et meget interessant vitenskapelig arbeid som potensielt kan bane vei for et nytt behandlingsprinsipp for å styrke muskulaturen. I et intervju med BT spurte journalisten om oppdagelsen kunne gi inntekter til forskeren eller UiB. Forskeren ristet på hodet før han svarte: Det har jeg ikke tenkt på. Jeg er mest opptatt av å hjelpe folk. Det er derfor jeg forsker. Inntekter er mindre viktig.
Det er forståelig at forskeren ønsker å ha primærfokus på oppdagelsen. Men funnet har kun en potensiell nytteeffekt inntil noen realiserer funnet som en nyvinning. Det er dette som er forskjellen på forskning og innovasjon. Og det er nettopp her hvor forskeren gjennom sin ekspertise kan forkorte veien til pasientbehandling, og samtidig skaffe seg ekstra kilder til ekstern finansiering og i tillegg skape nye arbeidsplasser.
Ved Klinisk institutt 2 har Audun Nerland i vår ledet en gruppe som har sett på forhold som kan forbedre innovasjonsevnen ved instituttet. Gruppen peker blant annet behov for bevisstgjøring om innovasjon og kommersialisering, opplæring i trinnene i innovasjonsprosessen, fysisk tilrettelegging (fasiliteter og møteplasser), informasjon om innovasjonsrettet forskningsstøtte (f.eks. NFRs FORNY2020, BIOTEK2021, BIA) og merittering hvis man bidrar til innovasjon. Innovasjon er ikke bare aktuelt innen forskning, men også undervisning, noe professor Jarle Rørvik (K1) sitt Adap-prosjekt (Adaptive Online Learing Environment) illustrerer.
Jeg håper at alle, ved siden av publisering og formidling av sine forskningsresultater, også vurderer innovasjonspotensialet. Så skal jeg som nyoppnevnt prodekan for innovasjon gjøre mitt for å legge forholdene best mulig til rette. En av de første oppgavene mine blir å finne leietakere til det nye Inkubatorbygget, som er planlagt på parkeringsdekket bak Laboratoriebygget, på en slik måte at det bidrar til å fremme en kultur for innovasjon.
Helge
