K2 Nytt

[:no]For et par uker siden hørte jeg professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet snakke om innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Landegren selv har utviklet en rekke innovative molekylære verktøy til måling av DNA, RNA og proteiner i blod og vev, noe som har resultert i en lang rekke patenter og selskapsdannelser, blant annet Olink (www.olink.com).

Landegren hadde også betraktninger om hvordan myndigheter og universiteter la til rette for innovasjon og presenterte en figur som viser hvordan en rekke land fordeler seg med tanke på andel av brutto nasjonalprodukt brukt på forskning og utvikling i forhold til antall forskere og ingeniører. Figuren er hentet fra en artikkel i Nature Immunology (Kollias  og Lambris, 2015) der Greske forskere påpeker alt som ikke fungerte i Gresk forskningspolitikk. De nevner blant annet politisk styrt forskning uten klar strategi, ingen reell evaluering av pengebruken og når evaluering gjøres får den ikke konsekvenser.
Forskning og utvikling (R & D) versus forskere/ingeniører per million. Sirklenes størrelse reflekterer størrelse på beløpene benyttet til R & D.

Ikke helt overaskende er Norge klart dårligst av de nordiske landene når det gjelder pengebruk, til tross for at det synes å være tverrpolitisk enighet om at det skal satses mer på forskning og vi er «et av de rikeste landene i verden». Et annet slående trekk som plasserer oss på det Landegren mener er feil banehalvdel, er at Norge har svært mange forskere per million innbyggere i forhold til tilgjengelige forsknings- og utviklingsmidler. Ved første øyekast kan det synes bra med mange forskere, men om begrensede forsknings- og innovasjonsmidler fordeles på veldig mange hender så er sjansen stor for at det blir litt om mye og lite gjennombruddsforskning som kan kommersialiseres. Kikker man over på den andre banehalvdelen finner man Israel alene innenfor 16-meteren med en andel av brutto nasjonalprodukt på 4,3 % fordelt på ca 1600 forskere per million. Kanskje er det en sammenheng mellom dette og det faktum at Israel produserer flere high-tech bedrifter enn land som Storbritannia, Canada, og Kina. Kanskje har vi noe å lære av både Israel og våre nærmeste naboland.

God helg når den tid kommer!

Eystein[:en]A few weeks ago I heard a talk by Professor Ulf Landegren from Uppsala University about innovation and commercialization of research. Landegren himself has developed innovative molecular tools for measuring DNA, RNA and proteins in blood and tissues, resulting in a large number of patents and companies including Olink (www.olink.com).
Landegren also delved on how governments and universities facilitate innovation and presented a figure that shows proportion of GDP spent on R&D in relation to number of scientists and engineers. The figure was taken from an article in Nature Immunology (Kollias and Lambris, 2015) in which Greek researchers pointed out everything that did not work in Greece in general and in Greek research policies in particular. They mention, among other things, politically driven research with no clear strategy, no real evaluation of money spent, and when evaluations are performed they lead nowhere.
Research and development (R&D) versus scientists / engineers per million. Size of the circle reflects the size of the amounts used for R&D.

Not surprisingly, Norway spends the lowest amount of money on R&D compared to our Nordic neighbors, despite broad political consensus that we should spend more. After all, we are «one of the richest countries in the world.» Another striking feature that puts us on what Landegren thinks is the wrong part of the ball park (with Greece), is that Norway has a high proportion of researchers per million inhabitants compared to available R&D funds. At first glance it may seem good to have many scientists, but limited research and innovation funds allocated to many scientists might produce mediocre results in many areas instead of groundbreaking research that can be commercialized and create new industries and jobs. In the opposite end of the field you find Israel as an outlier with a 4.3% share of GDP spent on R&D spread over about 1600 researchers per million. Perhaps there is a connection between this research policy and the fact that Israel produces more high-tech start ups than countries like Britain, Canada and China. Maybe we have something to learn by looking to Israel and our Nordic neighbors.

I wish you all a good weekend!

Eystein

 [:]