Hvordan står det til hos oss med hensyn på seksuell trakassering?

Selveste universitetsrektoren gikk høyt på banen i media om at «nei han kjente ikke til dette» før han etter noen dager måtte korrigere og bekrefte at denne problemstillingen hadde ledet til oppsigelse av en UiB-professor, samt at ti andre saker var registrert.

Ikke overraskende. Hva karakteriserer miljø med økt risiko for seksuell trakassering: kjønnsulikhet og maktubalanse samt midlertidige arbeidsforhold. Noen som kjenner seg igjen her? Mannlige professorer/ledere/lærere og kvinnelige stipendiater/underordnete/studenter, gjerne også betydelig aldersforskjell mellom gruppene, dette er jo oss!

Og vi er dessverre i «godt» selskap: søk på university og sexual harassment, og det kommer rapporter fra universiteter i både Europa og USA. The Guardian karakteriserte dette som «at epidemic levels» i mars 2017.

Hva regnes som seksuell trakassering? Generelt er trakassering gjentatte uønskete handlinger over tid, eventuelt en enkelthandling som er alvorlig. Seksuell trakassering kan spenne fra seksuelle kommentarer/plystring eller «tafsing» til seksuell tilnærming/forslag til psykisk/fysisk press for å oppnå seksuelle «tjenester». Ved et asymmetrisk arbeidsforhold, der en underordnet er spesielt avhengig av den overordnete (type veileder), er man sårbar. Som overordnet har man spesielt ansvar for å «holde sin sti ren», men som kolleger har vi faktisk også et ansvar for å si fra om uønsket adferd! Vi må alle bidra til en kultur der trakasserende kommentarer/handlinger ikke er akseptert!

Hva skal en så gjøre hvis det likevel oppstår uønskete situasjoner? Meld fra! – primært til nærmeste leder, men hvis dette er vanskelig, så kontakt annen leder eller verneombud (formelle henvendelser), alternativt tillitsvalgt eller bedriftshelsetjenesten for mer uformelle råd/hjelp. I Universitetets personalhåndbok står følgende råd hvis en opplever trakassering: lag dine egne notater over hva som skjedde, tid og sted, og hvordan du reagerte. Studenter får fra 1.1.2018 sin egen meldetjeneste ved UiB: «Sifra».

Selv om vi har lett for å se vanskeligheter og mulige negative sider ved den nå vedtatte begrensning i midlertidige ansettelser, så vil slikt stillingsvern være med å forskyve asymmetrien/maktubalansen i arbeidsforhold i rett retning. Kan dette redusere risiko for seksuell trakassering, må det ansees som en ytterligere ønsket effekt.

Jone

Komiteene for de ulike finansieringskildene (Norges forskningsråd, Kreftforeningen, etc.) har brukt høsten til å endevende søknadene og CV-ene for å velge ut de opp mot ti prosentene de synes skal finansieres. Resultatene fra Norges forskningsråds program FRIMEDBIO viser at den nye komiteen som ble etablert sommeren 2017, ikke har funnet forskningen ved K2 verdig finansiering. I realiteten ble det lav uttelling i år fra NFR.

Så hva med å sette seg på andre siden av bordet? Nå er ikke Forskningsrådet på tilbudssiden, der må man inviteres inn i komiteen, men EUs Horisont 2020 program oppfordrer forskere til å registrere seg i ekspertdatabasen. Det er to ting de ser etter: at en har høy ekspertise innen relevante fagfelt, og er tilgjengelig for tilfeldige korttidsoppdrag. Det er flere avgjørende faktorer ved utvelgelsen av evaluatorer til en gitt utlysning. I tillegg til å se på den faglige ekspertisen, er kjønn og geografisk spredning også viktige faktorer.

Det er mange fordeler ved å være evaluator. Du får innsikt i prosessen og skaffer deg erfaring med hvordan en evaluering gjennomføres. Du får mulighet til å lese flere søknader, både gode og dårlige, og får informasjon om hvilket nivå som forventes, og hva en bør unngå. Denne erfaringen er også nyttig for søknadsskriving ved nasjonale utlysninger, som i stadig større grad kopierer EU-utlysninger.

Istedenfor å gi en detaljert beskrivelse av registreringsprosessen har jeg satt av 19. desember og 10. januar til å bistå dere. Kom gjerne innom kontoret mitt eller inviter meg på besøk.

Amra