[:no]Så du medisinerspirene med grønne skilt på frakken og forventningsfulle, men litt usikre blikk som svermet rundt på ulike avdelinger 13. og 14 januar?
TAKK for at du tok vel imot dem, for det gjorde du! Jeg har hatt gleden av å lese rapportene som bekrefter at de ble tatt godt vare på gjennom hele kjeden av helsepersonell som de kom borti: portøren som viste rett vei i tunnelen, bioingeniøren som tålmodig forklarte at akkurat dette apparatet målte blodprosent, sykepleieren som passet på studenten som nesten besvimte på undersøkelsesrommet, alle legene som forklarte hvorfor de sa og gjorde alt i løpet av en hel arbeidsdag.
Å få sitt første innblikk i en sykehushverdag , observere masse god samhandling og at vi alle har vår plass i diagnostikk- og behandlingskjeden, har gitt dem viktige forsmak på senere legeliv. Deltagende observasjon av lege-pasientmøter uten at det kreves direkte faglig læring, gir mulighet for å få gode rollemodeller; dette er profesjonalitetsbygging!
Å få nesen opp av bøkene og inn på vakt- og pasientrom har vekket motivasjon; de ser at de trenger også den basale kunnskap for å forstå komplekse medisinske tilstander.
At de samme studenter skal tilbake på din avdeling gir trygghet for dem og oss. Det gir også en mulighet for den enkelte students lokale veileder å følge nettopp henne/ham over tid. Da kan man også lettere fange opp hvis man ser det ”butter” både mhp faglig tilegning men også ved personlige vansker.
Studentene beskriver en lang rekke av hyggelige og ivaretakende arbeidsplasser. Det er jo først og fremst godt for oss som arbeider der hver dag. La oss fortsette å være imøtekommende overfor hverandre også når vi ikke bare skal vise vår ”beste side” med student på slep.
Jone[:en]Did you see the medical students with their green name plates on their white coats and expectant but uncertain gazes, swarming around the various departments January 13th and 14th?
THANK YOU for taking such good care of them! I have had the pleasure of reading their reports, which confirm that they were well taken care of by the entire chain of healthcare professionals that they met: the porter who showed them the right way through the tunnel, the biomedical laboratory scientist who patiently explained that this particular instrument measured hemoglobin, the nurse who looked after the student who nearly fainted in the examination room and all the doctors who explained why they said and did everything during an entire workday.
Getting this first insight into a day at a hospital, observing lots of good interaction and seeing that we all have our place in the diagnostic and treatment chain have given them an important insight into the life of a doctor. Observation of the doctor-patient meetings without the requirement of direct academic learning provides an opportunity for good role models; this is building professionalism!
Getting their noses out of the books and into the staff and patient rooms has aroused motivation; they see that also basic knowledge is necessary to understand complex medical conditions.
The fact that the same students will be back at your department, brings confidence for both them and us. It also provides an opportunity for the individual student’s local supervisor to follow her / him over time. In that situation it will also be easier to see if a student struggles, either with acquiring academic knowledge or with personal problems.
The students describe a wide range of pleasant workplaces that take good care of the workers, which is primarily a benefit for us who work there every day. Let us continue to be attentive to each other also when we are not showing our «best side» with a student in tow.
Jone[:]