[:no]
Når min tid som instituttleder ved K2 nå går mot slutten, kjenner jeg både på nostalgi og takknemlighet. Disse siste seks årene har vært en virvelvind av utfordringer, triumfer og samhold – en reise som har satt dype spor i vår avdeling.
Et mønster av fremragende prestasjoner
Vår avdeling er som et livlig mønster vevd av ulike disipliner. Fra medisinsk utdanning til farmasi og ernæring har vi næret tankene til utallige studenter, formet deres fremtid og innprentet i dem en høy standard for kvalitet. Våre professorer og førsteamanuenser – 52 støttespillere i faste stillinger og 79 dedikerte sjeler i deltidsstillinger – er trådene i dette nettverket som gjør det mulig å tilby våre studenter undervisning som vil bære dem trygt ut i yrkeslivet.
De usynlige heltene
Men la oss ikke glemme de mindre synlige heltene – de 171 doktorgrads- og postdoktorforskerne som arbeider utrettelig i laboratoriene, løser mysterier og skyver grensene for kunnskap. Deres lidenskap driver vår forskning, og deres nysgjerrighet driver oss fremover. Til dem retter jeg min dypeste takk.
Banebrytende oppdagelser
Vår reise har vært preget av milepæler. Vi har stått på lokale podier, fått velfortjente priser og både nasjonal og internasjonal anerkjennelse har vært en bekreftelse på vår kollektive innsats. Vi har bidratt til banebrytende oppdagelser og vår forskning finnes derfor i sidene til prestisjetunge internasjonale tidsskrifter som for eksempel inkluderer Nature-familien.
Translasjonsmagi
Vår forskning er mer enn datapunkter – det er en bro mellom laboratoriet og sykesengen. Alltid med pasienten i bakhodet jobber vi mot løsninger som betyr noe. Og det er denne balansegangen mellom vitenskap og praksis, mellom molekyler og medisin som til slutt fører til at hypoteser blir til håp – til bedre diagnostikk og behandling for våre pasienter.
Å trosse stormene
Ja, det har vært stormer. Koronapandemien og de økonomiske utfordringene har testet vår motstandskraft. Men som erfarne sjøfolk har vi justert seilene våre og navigert gjennom urolige farvann. Og midt i alt dette har K2s ånd forblitt urokkelig – et fyrtårn av samarbeidsvilje.
Takknemlighet råder
I dag står jeg ved inngangen av et nytt kapittel, hjertet mitt er først og fremst fylt av takknemlighet. Til teknikerne som finjusterer instrumentene våre, de unge forskerne som drømmer stort, og professorene som pirrer nysgjerrigheten. Og la oss ikke glemme de administrative sliterne som holder skipet vårt flytende, deres nøyaktige arbeid kan oppleves som skjult, men settes alltid stor pris på. Tusen takk.
Farvel
Når jeg nå skriver min siste redaksjonelle kommentar, hever jeg et virtuelt glass til hver enkelt av dere. Vårt institutt handler ikke bare om vitenskap; det handler om menneskene – de bankende hjertene som gir liv til veggene i de mange lokalene til K2. Mitt håp er at K2 fortsetter å blomstre, til glede for nye generasjoner.
Tusen takk, kjære kolleger, for at dere har gjort denne reisen uforglemmelig. Vi vil jo stadig møtes igjen, dog med meg i en annen rolle.
Pål
[:en]
As my time as the Head of K2 comes to an end, I feel both nostalgia and gratitude. These past six years have been a whirlwind of challenges, triumphs, and camaraderie – a journey that has left deep marks on our department.
A Pattern of Outstanding Achievements
Our department is like a vibrant pattern woven from various disciplines. From medical education to pharmacy and nutrition, we have nurtured the minds of countless students, shaped their futures, and instilled in them a high standard of quality. Our professors and associate professors – 52 steadfast individuals in permanent positions and 79 dedicated souls in part-time roles – form the threads of this network, enabling us to provide our students with education that will carry them safely into their professional lives.
The unsung heroes
But let us not forget the less visible heroes – the 171 doctoral and postdoctoral researchers who tirelessly work in the laboratories, unravel mysteries, and push the boundaries of knowledge. Their passion drives our research, and their curiosity propels us forward. To them, I extend my deepest gratitude.
Groundbreaking Discoveries
Our journey has been marked by milestones. We have stood on local podiums, received well-deserved awards, and national and international recognition has affirmed our collective efforts. We have contributed to groundbreaking discoveries why our research graces the pages of prestigious international journals, including the Nature family.
The magic of translation
Our research is more than data points – it is a bridge between the laboratory and the hospital bed. Always keeping the patient in mind, we work toward solutions that matter. And it is this delicate balance between science and practice, between molecules and medicine, that ultimately turns hypotheses into hope – into improved diagnostics and treatment for our patients.
Facing the storms
Yes, there have been storms. The COVID-19 pandemic and economic challenges have tested our resilience. But like seasoned sailors, we have adjusted our sails and navigated through turbulent waters. And amidst it all, the spirit of K2 remains unwavering – a beacon of collaboration.
Gratitude prevails
Today, as I stand at the threshold of a new chapter, my heart is filled primarily with gratitude. To the technicians fine-tuning our instruments, the young researchers dreaming big, and the professors sparking curiosity. And let us not forget the unsung heroes – the administrative warriors who keep our ship afloat. Their precise work may go unnoticed, but it is always deeply appreciated. Thanks a lot.
Farewell
As I pen my final editorial comment, I raise a virtual glass to each one of you. Our institute is not just about science; it is about people – the beating hearts that breathe life into the walls of K2’s many rooms. My hope is that K2 continues to flourish, bringing joy to new generations.
A thousand thanks, dear colleagues, for making this journey unforgettable. We will meet again, albeit with me in a different role.
Pål
[:]