Novo Nordisk-prisen anerkjenner en aktiv vitenskapsmann som har gitt fremragende internasjonale bidrag for å fremme medisinsk vitenskap til fordel for menneskers liv. Prisen er ment å tildele og videre støtte biomedisinsk forskning i Europa. Prisen er på ca. 672 000 EUR.

Nominasjonsutlysningen er åpen til begynnelsen av august for det kommende året. Stiftelsen tar gjerne imot nominasjoner fra enkeltforskere og forskningsinstitusjoner

Nominerte må demonstrere vitenskapelig fortreffelighet som har ført til en stor oppdagelse eller gjennombrudd i forståelse av menneskers helse og sykdom, forebygging, diagnose og/eller behandling av sykdommen.

Novo Nordisk Prize

Vi er glade for å kunngjøre at temaet for den 31. NOFE-konferansen vil være «Transforming epidemiology with AI». Konferansen holdes 29.-30. oktober 2025 på Radisson Blu Royal Hotel i Bergen.

Kunstig intelligens (AI) og maskinlæring brukes i økende grad i epidemiologiske studier. AI tilbyr muligheter til å fremme vår forståelse av komplekse mønstre og årsaksinferens, men er også forbundet med noen sentrale utfordringer. Hvordan kan AI og maskinlæringsteknikker utnyttes for bedre folkehelse?

Vi har invitert tre eminente hovedtalere, som alle er fremtredende forskere innen AI-forskning.

Bli med oss ​​på NOFE-konferansen for en inspirerende konferanse for å lære mer, presentere din forskning og møte nye og gamle kolleger. Vi ønsker alle abstrakter med tema innen epidemiologi velkommen.

Meld deg på konferansen her!

NOFE CONFERENCE 2025

8 mai kl 9-12 / 12.30-15.30

Norges forskningsråd arrangerer «ERC søknadslesedager» for forskere som planlegger en søknad til The European Research Council (ERC).

Våren 2025 har vi 21 nye søknader. De fleste fra 2023 og 2024 – inkludert fire Synergy grant-søknader.

På lesedagen får du mulighet til å se søknader som har fått finansiering fra ERC, for å se hvordan et vellykket ERC-prosjekt kan struktureres. Over 70 norske ERC-grantees har vært så vennlige å gi tillatelse til at vi kan gjøre søknaden deres tilgjengelig på lesedagen.

Morgen https://www.forskningsradet.no/horisont-europa/erc/erc-soknadslesedag-bergen-morgen-mai/

Ettermiddag https://www.forskningsradet.no/horisont-europa/erc/erc-soknadslesedag-bergen-ettermiddag-mai/

28. apr. kl. 11.00–12.30

Søkjarwebinaret passar for alle som er interesserte i forsking og innovasjon for bærekrafteige kommunale helse- og omsorgstenester.

Det vil bli orientert om utlysinga Forskning og innovasjon for å styrkje berekrafta i kommunale helse- og omsorgstenester, som har søknadsfrist 24.09.2025

https://www.forskningsradet.no/arrangementer/2025/sokerwebinar-barekraftige-kommunale-helse-omsorgstjenester/

Oppdag hvordan Akoyas plattformer leder an

spatial proteomikk, som gjør det mulig for forskere å:

• Arbeid med menneske- og musevev + organoider
• Utføre encellet fenotyping på stedet
• Løse vevsheterogenitet på tvers av sykdomstilstander
• Oppdag > 50 proteiner i et enkelt bildeeksperiment
• Identifisere nye, vevsbaserte biomarkører

12.00 – 12.30 – deltakere kan ankomme for te/kaffe/lunsj

12.30 – 13.15 – presentasjon om Akoyas teknologi og eksempler

15 minutter – Spørsmål og svar

Ønsker du å være med på seminaret send en e-post til Brith.bergum@uib.no

Akoya Lunchtime Seminar @ Bergen Weds 9th April

2.april 2025 kl 08.30-09.15

Sted: Litteraturhuset i Bergen, sal Olav H. Hauge – Bergen

En gang var «Natural Born Killers» bare en filmtittel. Nå brukes begrepet også i forskning om genetiske årsaker til antisosial atferd.

Det er i dag en utbredt oppfatning at aggresjon skyldes et komplekst samspill mellom gener og miljø. Samtidig får ideen om «antisosiale fenotyper» stadig mer oppmerksomhet. Etter oppdagelsen av at varianter av MAOA-genet er koblet til ulike adferdsendringer, har begrepet «kriger- eller krimgenet» blitt mye omtalt i både vitenskapelige artikler og populærkultur. Studier av biologiske faktorer bak aggresjon har lange røtter. Med nye og bedre metoder for å lese og systematisere DNA har man på feltet adferdsgenetikk og kriminologi opplevd betydelige endringer. Men genetisk forskning om antisosial atferd og kriminalitet reiser vanskelige etiske spørsmål – spesielt om denne forskningen brukes for å legitimere politiske ideer.

Hør Mareile Kaufmann, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, forteller om forskning på antisosial adferd og genetikk på Litteraturhuset i Bergen.