Refleksjoner over en spennende reise ved K2

Når min tid som instituttleder ved K2 nå går mot slutten, kjenner jeg både på nostalgi og takknemlighet. Disse siste seks årene har vært en virvelvind av utfordringer, triumfer og samhold – en reise som har satt dype spor i vår avdeling.

Et mønster av fremragende prestasjoner

Vår avdeling er som et livlig mønster vevd av ulike disipliner. Fra medisinsk utdanning til farmasi og ernæring har vi næret tankene til utallige studenter, formet deres fremtid og innprentet i dem en høy standard for kvalitet. Våre professorer og førsteamanuenser – 52 støttespillere i faste stillinger og 79 dedikerte sjeler i deltidsstillinger – er trådene i dette nettverket som gjør det mulig å tilby våre studenter undervisning som vil bære dem trygt ut i yrkeslivet.

De usynlige heltene

Men la oss ikke glemme de mindre synlige heltene – de 171 doktorgrads- og postdoktorforskerne som arbeider utrettelig i laboratoriene, løser mysterier og skyver grensene for kunnskap. Deres lidenskap driver vår forskning, og deres nysgjerrighet driver oss fremover. Til dem retter jeg min dypeste takk.

Banebrytende oppdagelser

Vår reise har vært preget av milepæler. Vi har stått på lokale podier, fått velfortjente priser og både nasjonal og internasjonal anerkjennelse har vært en bekreftelse på vår kollektive innsats. Vi har bidratt til banebrytende oppdagelser og vår forskning finnes derfor i sidene til prestisjetunge internasjonale tidsskrifter som for eksempel inkluderer Nature-familien.

Translasjonsmagi

Vår forskning er mer enn datapunkter – det er en bro mellom laboratoriet og sykesengen.  Alltid med pasienten i bakhodet jobber vi mot løsninger som betyr noe. Og det er denne balansegangen mellom vitenskap og praksis, mellom molekyler og medisin som til slutt fører til at hypoteser blir til håp – til bedre diagnostikk og behandling for våre pasienter.

Å trosse stormene

Ja, det har vært stormer. Koronapandemien og de økonomiske utfordringene har testet vår motstandskraft. Men som erfarne sjøfolk har vi justert seilene våre og navigert gjennom urolige farvann. Og midt i alt dette har K2s ånd forblitt urokkelig – et fyrtårn av samarbeidsvilje.

Takknemlighet råder

I dag står jeg ved inngangen av et nytt kapittel, hjertet mitt er først og fremst fylt av takknemlighet. Til teknikerne som finjusterer instrumentene våre, de unge forskerne som drømmer stort, og professorene som pirrer nysgjerrigheten. Og la oss ikke glemme de administrative sliterne som holder skipet vårt flytende, deres nøyaktige arbeid kan oppleves som skjult, men settes alltid stor pris på. Tusen takk.

Farvel

Når jeg nå skriver min siste redaksjonelle kommentar, hever jeg et virtuelt glass til hver enkelt av dere. Vårt institutt handler ikke bare om vitenskap; det handler om menneskene – de bankende hjertene som gir liv til veggene i de mange lokalene til K2. Mitt håp er at K2 fortsetter å blomstre, til glede for nye generasjoner.

Tusen takk, kjære kolleger, for at dere har gjort denne reisen uforglemmelig. Vi vil jo stadig møtes igjen, dog med meg i en annen rolle.

Pål

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *