UiB har oppdatert sine retningslinjer for redelighet og fusk som også omtaler bruk av kunstig intelligens. Vi ser imidlertid at det er behov for en presisering av hva dette innebærer for dere som studerer på Det medisinske fakultet.

KI er en spennende og nyttig teknologi som kan bidra til både læring og utvikling for deg som student, dersom du bruker den fornuftig. Det er viktig å være bevisst på hva som er de etiske, juridiske og faglige rammene rundt bruken. Det er viktig å huske på at ingen KI-verktøy er intelligente på ordentlig – de er bare gode på å imitere menneskelig intelligens. Et tekstgenereringsverktøy er trent til å svare på dine spørsmål uansett. Dersom den ikke finner svaret i det materialet de er trent på, vil den være «kreativ» og svare noe som den tror kan være sant. Dersom du er kritisk til svaret, vil den korrigere sitt opprinnelige svar, selv om du kanskje tar feil. Selv om det kalles kunstig intelligens, så er slike verktøy altså ikke spesielt intelligente. De strever med å skille mellom evidensbaserte fakta og ubegrunnede påstander, såkalt «fake news». I tillegg bruker de i hovedsak data og kilder fra vestlige, engelskspråklige land og er foreløpig dårlig på kjønnsbalanse, kulturforskjeller og etnisk variasjon.

Dere kan bruke denne typen verktøy for å øke egen læring og utvikling, samt lære dere hvordan dere skal stille dere kritisk til svarene fra slike verktøy. Det er også verdt å merke seg at de ulike chatbot’ene som er tilgjengelige på markedet er gode på ulike ting. ChatGPT-3.5 har fortsatt den beste språkmodellen og er mest kreativ, mens Bing,Chat GPT-4er bedre på oppdatert kunnskap, referanser og kildehenvisninger, fordi den også henter informasjon fra internett., benytter imidlertid også internett. Grammarly er egnet for å kontrollere grammatikk og språkkvalitet, Deepl er god på oversettelser, mens Elicit og Jenni er laget for vitenskapelige oppsummeringer. Dette er bare noen av alle de AI-verktøyene som har dukket opp det siste året. De ulike løsningen blir stadig mer avanserte og bedre på å integrere flere funksjoner i samme modell (multimodale modeller eller foundation models).

Husk på at dere er her for å lære og at det hverken er hensiktsmessig eller særlig tillitvekkende å belage seg på KI for å finne alle svar i en travel yrkeshverdag.

Her er noen eksempler på hva studenter kan bruke KI til:

• Ideer og inspirasjon: Man kan bruke KI-verktøy (eks: ChatGPT, Bing eller Bard) til å lage et forslag til en tekst basert på et tema eller et spørsmål. Dette kan hjelpe til med å finne inspirasjon, argumenter, eksempler eller kilder til skriveoppgaver. Man må likevel være kritisk til teksten som produseres, og alltid henvise til verktøyet som er brukt.
• Forbedre språket: Man kan bruke ulike verktøy til å sjekke grammatikk, stavefeil, ordvalg eller stil i teksten sin (eks: Grammarly, ChatGPT). Man må likevel være oppmerksom på at verktøyet ikke alltid gir riktige eller passende forslag, slik at alle forslag må vurderes kritisk.
• Lære seg nye ting: Man kan bruke KI-verktøy (eks: Bing, Bard eller ChatGPT) til å skaffe seg en generell oversikt over et nytt tema, fag eller emne.
• Som studiekompis: Du kan få en chatbot til å stille deg spørsmål fra pensum, eller til å gi deg eksempler på ulike eksamensoppgaver du kan løse alene eller med medstudenter. Man må være svært skeptisk til svarene som gis. Husk på at de kan være hentet fra et annet pensum og/eller annen medisinsk praksis enn det vi benytter i Norge i dag. Jo mindre man vet selv om et tema, jo vanskeligere vil det være å vurdere og etterprøve kvaliteten på informasjonen du får. Det kan være lurt å sammenlikne med lærebok eller annen kvalitetssikret kilde oppgitt av underviser. Du kan også be om konstruktiv tilbakemelding på dine egenproduserte tekster.
• Øving på kliniske situasjoner, dialog og diagnostikk: Du kan be en chatbot om å lage et rollespill eller oppgave, der du er legen/tannlegen/ernæringsfysiologen e.l. og chatboten er pasienten. Dere kan sammen skape en dialog som skal lede frem til en diagnose, rett behandling eller rett medikament. Eksempel på en slik prompt kan være «Gi meg et fiktivt utfyllende blodprøvesvar og anamnese til en pasient som ligger i et akuttmottak og har en definert diagnose. Jeg skal forsøke å resonere meg fram til og gjette diagnosen ut ifra blodprøvene. Når jeg er ferdig, gir du meg en tilbakemelding«. Jo mer spesifikk du er i din bestilling, jo bedre vil den svare deg. Det krever litt trening på å bli god på å lage godt fungerende prompt’er.
• Som hjelp til å organisere studiehverdagen din. Eksempelvis kan du be den lage en plan for å jobbe deg gjennom pensum i tide for eksamen som passer med dine andre aktiviteter.

Dette kan man ikke benytte KI-verktøy til som student:

• Akseptere informasjonen uten å kontrollere hvorvidt den stemmer eller ikke
• Konstruere data, bilder eller film uten å oppgi at KI-verktøy er benyttet
• Kopiere tekst direkte uten å markere tydelig at den kommer fra et KI-verktøy
• Oppgi personidentifiserbar informasjon
• Besvare eksamen, hjemmeoppgaver, bachelor- og masteroppgaver med tekst som er helt eller delvis generert av KI (med mindre annet er oppgitt)

Reielegheit og fusk | Studieavdelingen | UiB

https://www.uib.no/student/164404/verkt%C3%B8y-basert-p%C3%A5-kunstig-intelligens-i-utdanning#plagiat-og-fusk-nbsp

Student Use Cases for AI | Harvard Business Publishing Education

ChatGPT and artificial intelligence in higher education: quick start guide – UNESCO Digital Library

AI Will—and Should—Change Medical School, Says Harvard’s Dean for Medical Education | Medical Education and Training | JAMA | JAMA Network

 Fordeler og ulemper ved å integrere chatbots i skrivingen av forskningssøknader

I nyere tid har bruken av avanserte teknologier i ulike deler av akademia blitt stadig mer vanlig. En slik teknologi som vekker oppmerksomhet, er ChatGPT, en kraftig språkmodell utviklet av OpenAI. Denne redaksjonelle artikkelen utforsker de potensielle fordelene og ulempene ved å integrere ChatGPT i prosessen med å skrive forskningssøknader.

A Fordeler:

Effektivitet og tidsbesparing:

Fordel 1: ChatGPT kan betydelig fremskynde de innledende stadiene av søknadsskriving ved raskt å generere sammenhengende og relevante innhold. Forskere kan bruke det til å skissere ideer, generere nøkkelområder og til og med utarbeide deler av forslagene sine, noe som sparer verdifull tid.

Idegenerering og utvidelse:

Fordel 2: ChatGPT’s evne til å generere mangfoldig og kontekstuelt relevant tekst kan være en verdifull ressurs for idédugnad og utvidelse av forskningsideer. Forskere kan bruke det til å utforske forskjellige vinkler og perspektiver knyttet til det foreslåtte arbeidet.

Språkforbedring:

Fordel 3: ChatGPT kan hjelpe med å forfine språket og strukturen i forslagene, og hjelpe forskere med å formulere ideene sine mer effektivt. Det kan foreslå forbedringer i klarhet, sammenheng og generell skrivestil.

Tilgjengelighet og inkludering:

Fordel 4: ChatGPT kan forbedre tilgjengeligheten for forskere som kan møte språkhindringer eller utfordringer med å uttrykke ideene sine skriftlig. Det fremmer inkludering ved å gi språkstøtte og hjelp til de med varierende ferdighetsnivåer.

B Ulemper:

Mangel på domenespesifikk kunnskap:

Ulempe 1: En av hovedbegrensningene ved ChatGPT er mangelen på domenespesifikk kunnskap. Den kan ikke forstå intrikate detaljer i svært spesialiserte forskningsområder, noe som kan føre til unøyaktigheter eller irrelevante innhold i forslagene. 

Risiko for plagiat:

Ulempe 2: Overavhengighet av ChatGPT uten riktig verifisering kan medføre risiko for ufrivillig plagiering. Forskere må nøye gjennomgå og autentisere det genererte innholdet for å sikre originalitet og unngå potensielle etiske problemer.

Kontekstuell forståelse:

Ulempe 3: ChatGPT kan slite med nyansefylt kontekstuell forståelse. Den kan misforstå den tiltenkte betydningen eller tonen i visse fraser, noe som potensielt kan føre til misforståelser i forslagsinnholdet. 

Etiske hensyn:

Ulempe 4: Bruken av AI i skrivingen av forskningsforslag reiser etiske bekymringer knyttet til åpenhet og forfatterskap. Forskere må være åpne om omfanget av AI-hjelpen som brukes og sørge for at de intellektuelle bidragene anerkjennes på riktig måte.

C Konklusjon:

Mens ChatGPT har stor potensiale til å forbedre effektiviteten og tilgjengeligheten av skrivingen av forskningssøknader, bør forskere nærme seg bruken med et kritisk blikk. Å utnytte ChatGPTs styrker for idégenerering og språkforbedring kan være verdifullt, men forsiktig tilsyn og domenespesifikk verifisering er nødvendig for å redusere potensielle ulemper. Etiske hensyn bør veilede forskere i å opprettholde integriteten og ektheten i arbeidet sitt. I den stadig skiftende landskapet av akademisk skriving, vil det være avgjørende å finne en balanse mellom å utnytte AI’s evner og å bevare essensen av menneskelig kreativitet for fortsatt fremgang innen forskningsarbeid.

Diskusjon:

Lederen ovenfor (A-C) ble skrevet og oversatt (til norsk) med chatboten ChatGPR uten å endre innholdet (chat.openai.com; “Can you write an editoral on the pros and cons of using ChatGTP in writing research proposals?”). Det tok 10-15 sekunder og er kun et enkelt eksempel på det som er pågående revolusjon innen bruk av AI til språk og tekstbehandling.

Kunstig intelligens og språkmoduler som ChatGPT er på full fart inn i akademia. Jeg tror ikke det er noe poeng å diskutere om det kan/skal brukes eller ikke, men mer hva det best kan brukes til og hvordan. Det er en rekke nåværende og fremtidige anvendelsesmuligheter. Eksempelet ovenfor gjelder bruk av chatboten ChatGPT innen det å skrive forskningssøknader. Ifølge en spørreundersøkelse i Nature av 1600 forskere bruker allerede 15% ChapGTP som hjelp til å skrive søknader om forskningsmidler og hele 25% til skriving av vitenskapelige artikler (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-02980-0).

Men er dette å fuske? Jeg synes ikke det og tror en heller på se på det som en kraftig forbedring av feks. Google mht. å skaffe systematisk kunnskap og at mennesket fortsatt må tolke og bruke informasjonen med et kritisk blikk. Kunstig intelligens med chatboter som ChatGTP kan også påvirke og forbedre prosesser som kan synes tidkrevende og unødvendige. De fleste forskere er vel enige om at det å skrive søknader i seg selv er nyttig mht. å systematisere prosjektideer, men at å skrive søknadene i dag tar mye tid og at en stor del av søknadene gjelder detaljer som kan synes unødvendige.

I en annen artikkel i Nature (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-03238-5), diskuteres verdien av mange av aspektene ved søknadsskriving om forskningsmidler nå når søknader kan skrives med help av chatboter som ChatGTP og om selve søknadsprosessen faktisk bør endres.

Hvordan ligger vi an når det gjelder å benytte kunstig intelligens i vårt arbeide? Sannsynligvis ligger vi etter den internasjonale trenden. Det er viktig å ta i bruk denne teknologien. På neste FORUM har vi kunstig intelligens og chatboter som tema og tenker det bør inkluderes i programmet for K2-seminaret til våren. UiB har en egen satsing oå området, UiB AI (https://www.uib.no/ai), der leder for styringsgruppen er professor Pinar Heggernes. Det er allerede en rekke kurs og informasjonsvideoer om emnet, se feks. https://www.youtube.com/watch?v=sJbp2dB3hyA. Jeg vil ellers minne om at UiB nylig har tilgjengeliggjort Bing Chat Enterprise for alle ansatte ved UiB. Denne kjører chatboten GTP-4 fra Open AI.  Åpne bing.com og trykk på knappen for Chat.

Det går mot helg. Ifølge Bing Chat Enterprise: «Det finnes selvfølgelig mange andre ting som nordmenn liker å gjøre i helgen, som å se på TV, gå på kino, spille spill, lese bøker, handle, besøke venner og familie, gå på museum, gå på kafé, gå på konserter, osv. Men friluftsliv, hytteliv og matpakke er noen av de mest typiske norske aktivitetene som skiller dem fra andre folk».

Ha en riktig god helg!

Ny planlagt utlysning i 2024 for Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

• Forskningsrådet planlegger en utlysning av SFI-V i 2024
• Minst 8 nye sentre høsten 2025
• Utlysning vil ligne SFI-IV, men NFR forslår større endringer i utlysningsprosessen:
  • 2-trinnsutlysning
  • Maks. 30-35 i 2. trinn
  • Intervju som del av 2. trinn
• Tidslinje (tentativ)
  • Feb. 2024: utlysning 1. trinn
  • Apr./Mai 2024: søknadsfrist 1. trinn
  • Sep. 2024: resultater 1. trinn
  • Dec. 2024: søknadsfrist 2. trinn
  • Vår 2025: resultater 2. trinn
  • Høst 2024: oppstart nye SFIer

Er du interessert? Ta kontakt med Silke og Susanna så snart som mulig.

Utlysning om forskningsmidler til yngre forskere gjennom Centre for Advanced Study (CAS). Sjekk lenken under og se om dette er av interesse for deg. Fristen er 9. desember.

https://cas-nor.no/young-cas-grant

We are happy to invite you all to the CCBIO Junior Scientist Symposium, December 6, 2023. This seminar series is a perfect place to meet and interact with other young scientists. We anticipate lively and interesting discussion also this time. We are looking forward to the keynote lecture by CCBIO Professor Dana Costea, who will share her story about how and why she ended up in cancer research. The program spans several exiting topics including preclinical development of new therapeutics in mantle cell lymphoma, the link between salivary gland manifestation and renal disease in Sjøgren’s Syndrome and how brain-blood derived exosomes may act as biomarkers in multiple sclerosis (MS). A novel tool for spatial analyses of the tumor microenvironment will also be presented.

Please register within December 4th at 11.00.

When: December 6, 2023, at 09.00-13.00

Where: Auditorium B302, Sentralblokka, Haukeland University Hospital 3rd floor, Bergen

Registration: on this link

Open to both junior and senior researchers as well as students. The symposium series is open, but also part of the CCBIO Research School under the code CCBIO901, and participation is eligible for ECTS.

Program:

09.00-09.15: Introduction

09.15-10.00: “My Path in the World of Cancer Research” Keynote lecture by Professor Daniela Costea

10.00-10.20: Coffee break

10.20-10.45: “Preclinical development of novel therapeutics in Mantle Cell Lymphoma” by May Eriksen Gjerstad

10.45-11.10: “Sjögren’s syndrome- Assessment of salivary gland manifestations and their association with renal disease” by Hanne Borge

11.10-12:00 Lunch (free of charge, register within December 4th at 11.00)

12:00-12:25: “Brain-derived blood exosomes – a potential for new biomarkers in multiple sclerosis: Pilot study results from relapsing MS patients under anti-CD20 therapy” by Sam Anandhan

12:25-12:50: “Spatial analysis of the cancer tissue microenvironment using mass cytometry imaging technologies” Rezvan Ehsani

12:50-13:00: Concluding remarks

Mari Kyllesø Halle and Vladan Milosevic are coordinators of the junior seminars and are planning and chairing these meetings. Any questions can be addressed to them.

Prisen ble delt ut på ferdighetssenterets ‘Åpen dag’ mandag 13. november og overrekt leder for senteret, Bernt Aarli, av prorektor Pinar Heggernes og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet Lars Jacob Ruland.

Senteret gjør seg bemerket ved sin innsats og engasjement for å skape et godt læringsmiljø.

Vi gratulerer med velfortjent pris!

– Slapp alt jeg hadde i hendene og jublet | Aktuelt | UiB

I UiBs søknadsportal gis en oversikt over ulike stiftelser det er mulig å søke om midler fra. Dette er stiftelser som har forskning og undervisning ved Universitetet i Bergen som sine vedtektsfestede formål.

Målgruppen er ansatte, stipendiater, postdoktorer og studenter ved UiB, og noen av stiftelsene gir også anledning for eksterne å søke midler. Hvem som kan søke fremkommer ved å se på den enkelte stiftelse i portalen.

I søknadsportalen er det også mulig å filtrere etter hvilken søkergruppe (ansatt, student, stipendiat etc.) og/eller hvilket fagområde man tilhører, så vil aktuelle stiftelser vises.

Generell søknadsfrist er 12. januar 2024.

Merk at Astri og Edvard Riisøens legat ikke inngår i søknadsportalen enda, men vil bli lagt til snarlig. Legatet deler ut midler til forskning av hjerte- og karsykdommer, samt andre uutforskede sykdommer, f.eks. kreft og revmatiske lidelser. 

Se også fakultetets nettside som omhandler fond og legater. Denne siden vil bli oppdatert dersom det lyses ut midler fra stiftelser som ikke inngår i UiBs søknadsportal.

This is an excellent opportunity for curiosity-driven, talented researchers from all over the world and within all research disciplines

Up to 10 fellowships are available for curiosity-driven, talented researchers from all over the world and within all research disciplines. The new AIAS-AUFF Fellowships have a duration of 23 months, starting on 1 September 2024.

As a fellow you will benefit from the international and multidisciplinary environment at AIAS that brings researchers together across disciplines, academic seniority and borders in a thriving and creative house.

Eligibility

• applicants must hold a Ph.D.-degree and a minimum of two and up to ten years of experience
• researchers are eligible for application if they have not resided in Denmark in more than 12 monthswithin the last two years prior to the application deadline 1 February 2024

https://aias.au.dk/events/show/artikel/10-individual-fellowships-open-for-application

5 desember 2023 kl 10-13

Mange barn og unge slit med å bli inkluderte i samfunnet. Ein av ti unge mellom 15-29 år står utanfor utdanning, arbeid og opplæring. Dette har ikkje berre store konsekvensar for den enkelte, men også for samfunnet.

Ansvaret for å inkludere fleire barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv er fordelt over ei rekkje politikkområde, forvaltningsnivå og samfunnsaktørar. No mobiliserer regjeringa breitt for å forme ut eit målretta samfunnsoppdrag som skal føre til kunnskapsbasert politikk til det beste for barn og unge.

Forskingsrådet leiar ei operativ gruppe i dette arbeidet. Gruppa inviterer no til innspelsmøter. Alle som ønskjer å bidra med innspel til samfunnsoppdraget er velkomne til å delta.

I innspelsmøta blir det lagt til rette for diskusjon og idéutveksling, der det overordna målet er å redusere utanforskap blant barn og unge i Noreg. Både enkeltpersonar eller representantar for organisasjonar, verksemder, offentleg sektor, forsking osb. er velkomne til å delta.

https://www.forskningsradet.no/arrangementer/2023/innspillsmote-samfunnsoppdrag-inkludering-unge-bergen/

Cancer researchers can apply for project funding from Foundation Dam/Stiftelsen Dam. In addition to researcher positions, support for research in line with the purpose of the program can be applied for.

The application is sent to the Norwegian Cancer Society, which mediates applications for funds to Foundation Dam.

The application deadline for sketches is Thursday 1st of February 2024.

We look forward to receiving your application!

Read more in Norwegian https://dam.no/programmer/forskning/utlysning/

Apply for funding in Norwegian https://kreftforeningen.no/forskning/sok-forskningsmidler/#h-utlysninger

Enhet for læring har flere kurstilbud for våren 2024 som nå har åpnet for påmelding.

Kursene egner seg for alle som kunne tenke seg påfyll eller inspirasjon, OG de kan alle inngå i kravet om utdanningsfaglig kompetanse for vitenskapelig ansatte (kravet er 200 timer ≈ 8 studiepoeng, for detaljer se her).

Våren 2024 tilbys:

• MEDDID601: Innføring i  medisinsk didaktikk (5 stp)

I tillegg til gjennomføringen av dette kurset i Bergen planlegger vi i løpet av 2024 egne gjennomføringer i bade Stavanger og Haugesund.

• MEDPVEIL602: Praksisveiledning (3 stp) OBS: oppstart tidlig i vårsemesteret!
• MEDTBL601: Innføring og praktisk gjennomføring av Teambasert Læring (2 stp)

Det er ledige plasser på alle kursene.

All info og lenker til påmelding er samlet her: https://www.uib.no/med/enhetforl%C3%A6ring/164787/aktiviteter-ved-enhet-l%C3%A6ring-v%C3%A5ren-2024

Trenger du hjelp til å lage en pedagogisk mappe har vi laget en åpen ressurs i MittUiB som er tilgjengelig her: https://mitt.uib.no/courses/46939