Daglige arkiver: 3. september 2020

Helse Vests forskings- og innovasjonsprisar

Helse Vest RHF deler årleg ut to prisar: Ein forskingspris og ein innovasjonspris. Prisane blir delte ut på den årlege Forskningskonferansen om hausten. Prisene deles ut på den årlige forskningskonferansen til høsten, og vi oppfordrer de ulike forskningsmiljøene i K2 til å søke.

Helse Vests forskingspris

Prisen gis til forskar, forskingsmiljø eller ung forskar (under 40 år) som gjennom sin forsking har medverka til å styrke eit forskingsfelt eller eit forskingsbasert helsetenestetilbod. Forskinga skal være av ein karakter og standard av betyding for forskingsnivået og/eller tenestetilbodet i regionen. Det kan foreslåast kandidat (forskar, forskingsmiljø eller ung forskar) som har medverka til utvikling av anten eit a) forskingsområde, b) forskingssamarbeid-/miljø eller c) som gjennom forskinga si har betra klinisk praksis i Helse Vest.

Det er utarbeidd et eige skjema som skal fyllast ut av forslagsstillar: Forslagsskjema 2020- forskingspris og innovasjonspris

Helse Vests årlege forskingspris består av kr. 200 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare forsking.

Helse Vests innovasjonspris

Innovasjonsprisen tildelast ein eller fleire personar som gjennom sitt arbeid har bidrege til utvikling av ein ny eller forbetra vare, teneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som utgjer eit konsept som kan brukast på nytt i helsesektoren. Prisen kan gis både med utgangspunkt i forskingsdrevet og behovsdrevet innovasjon. Utviklinga skal være synleggjort gjennom at ide/innovasjonsprosjekt enten er innrapportert og/eller vidareutvikles saman med regionskontoret til Innovasjon Norge, InnoMed, Norges forskningsråd eller eit av regionens to Technology Transfer Offices (TTO). Samtidig vil også interne prosjekt som ikkje er synleggjort gjennom dei nemnte aktørane kunne komme i betraktning. I slike tilfelle vil det være av betyding at produktet, prosessen eller tenestene er tatt i bruk og det kan vises til nytten innovasjonen har hatt for sjukehuset.

Det er utarbeidd et eige skjema som skal fyllast ut av forslagsstillar: Forslagsskjema 2020- forskingspris og innovasjonspris

​Innovasjonsprisen består av kr. 100 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare innovasjonsarbeid.

Les videre

Unngå identitetstyveri!

Visste du at flerfaktor-autentisering er den mest effektive måten å beskytte seg mot identitetstyveri?
Dette vil hindre at noen kan logge inn på kontoen din selv om passordet ditt skulle komme på avveie.

IT-Avdelingen ved UiB tilbyr flerfaktor-autentisering til alle ansatte og studenter. Den gjelder i første omgang Office 365 og VPN; flere tjenester vil bli lagt til fortløpende.

Aktiver flerfaktor-autentisering på kontoen din NÅ ved å gå inn på it.uib.no/MFA.

Masterprosjekt i biomedisin 2020-2021

Programutvalget på Institutt for Biomedisin ønsker å oppfordre det vitenskapelige fagmiljøet til å tilby masterprosjekt i biomedisin som skal gjennomføres i perioden høst 2021 – vår 2022. Bruk MAL Projectdescription. Vi ønsker at bidragene er formulert på engelsk.

Vi vil i løpet av høstsemesteret arrangere en mingledag hvor masterstudentene kan treffe potensielle veiledere, og forskergruppene får mulighet for å presentere sin forskning. Detaljer om dette vil bli sendt ut på et senere tidspunkt. Vi håper dere ønsker å delta på dette! Mer informasjon her: VEILEDER INFO_

Vennligst send inn masterprosjektet innen 18. September til siri.aaserud@uib.no eller til studie@biomed.uib.no.

Gjesteforelesning: SLE – disease mechanisms, clinical features and prognosis

Gjesteforelesning på K2 og Avdeling for Reumatologi, 10. september 2020, kl 15:00

SLE – disease mechanisms, clinical features and prognosis

Foredragsholder: Professor og overlege Anders Bengtsson, Lunds Universitet og Skånes Universitetssjukhus

Professor Bengtsson er en av Sverige ledende revmatologer med systemisk lupus erytematosus (SLE) som spesialfelt. På torsdag holder han en state-of-the-art forelesning om SLE.

For å få tilsendt lenke / møteinvitasjon til foredraget, vennligst registrer deg på følgende skjemaker:

https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=8906286

Ukens ansatt – Simona Chera

Kva arbeidar du som?
Eg er ein førsteamanuensis ved Senteret for diabetesforsking ved K2. Forskinga mi er retta mot korleis eigenskapane til celledød styrer strategitypen for regenerering som blir brukt av biologiske system. Ved å kombinera klassiske og nyleg genererte musemodellar for celletap med genetisk cellesporing, tidsbestemt betinga genutrykking og omics-analysar (transkriptomikk, proteomikk, scRNAseq), studerer eg det dynamiske molekylære fingeravtrykket for pankreas øycellene sitt forfall og regenerering med fokus på sjølvfornying og global regulering av prosessane som vedlikeheld celleidentitet. Utanom framgangsmåten som bruker in vivo modeller, har eg brukt pasientspesifikke induserte pluripotente stamceller (hiPSC) som sjukdomsmodell kombinert med storskala avbilding og omics for å studera korleis øycellene tileignar og vedlikeheld si celleskjebne. Me utviklar også eit 3D cellekultursystem for å undersøkja påverknaden til mekaniske krefter og adhesjon på kontroll av signalvegar for pankreas forløparceller sitt differensieringspotensiale. Vårt mål er å auka kunnskapen knytt til pankreas øycelle-biologi for å skapa betre behandling for diabetes, eller førebyggande tiltak i framtida. Mitt personlege mål er å indusera, i alle fall i noko grad, endogen regenerering hjå pankreas øycellene, noko som er observert i dyr som er kjent for stort potentisale til å regenerere (nesledyr, salamander, eller fisk). Karrieren mi byrja med å arbeid med slike suksessfulle modellar for regenerering, og gjennom mitt PhD arbeid ved Universitetet i Genève, viste me at apoptotiske celler danna ved skade var ei kjelde til signal for regenerering. Gjennom mitt postdoktor arbeid (Universitetet i Genève), byrja eg å arbeida med regenerering hjå pankreas øycelle og viste at pattedyr pankreas også har, i veldig liten grad, ein naturleg evne til regenerering. Ei betre forståing av korleis øycellene blir forma under utvikling vil også styrka framtidige strategiar for regenerering.

Kva likar du ved å arbeida ved K2?
Eg byrja å arbeid her for fem år sidan, noko som gav meg ein mogelegheit for å bli kjent med metodar og behov i klinisk forsking. Eg er ein del av ein veldig mangfaldig og tverrfagleg forskingsgruppa, der me integrerer genomikk, molekyl- og cellebiologi, bioinformatikk og klinisk forsking. Me studerer alle diabetes, men med ulike vinklingar på sjukdommen frå molekylære mekanismar til kliniske aspektar med sjukdommen. Eg likar utfordringane med å læra korleis ein kan effektivt kommunisera med forskarar med ulike bakgrunnar, og få erfara diabetesforsking frå så mange ulike vinklingar. Ved å vera så nær klinikkar ved K2 har endra synet mitt på eiga forsking, særleg når det kjem til motivasjon og innverknad.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 7 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre