Så er enda et år snart omme. Høsten oppleves ofte som hektisk pga. søknadsfrister, kongresser, møter og nye studentkull. Og semesteret er relativt kort i forhold til vårsemesteret. Så nå når tiden nesten løper fra oss, er det godt å kunne se frem til en høytid med mulighet for ro og ettertanke.
For K2 har 2019 vært et veldig godt år. Medarbeidere har publisert i de aller beste tidsskriftene og blitt tildelt en rekke prestisjetunge priser, bla. Medisinsk fakultets priser, Årets forskningsgruppe til Mohn Kreftforskningslaboratorium ved Per Eystein Lønning, Falch´s Senior Award til Birgitta Åsjø, Falch´s Junior Award til Bergithe Oftedal, og Helse Vests pris Årets forskningsgruppe til Endokrin medisin ved Eystein Husebye. Gratulerer til alle disse miljøene!
Vi kjenner enda ikke resultatet av årets tildelinger i Norges forskningsråd, men uansett er det oppnådd solid forskningsfinansiering i 2019. Selv om året ikke er ferdig, ser det ut som vi passerer vårt mål på å forbruke eksterne midler på 101 mNOK 🙂
En gledelig nyhet siste uka var at Jenny Mjösberg fra Karolinska institutet ble tildelt TMS Starting Grant fra Trond Mohn Stiftelse. Gratulerer og velkommen til K2! På undervisningssiden var K2 ansvarlig for årets OSCE, og det gikk veldig bra. En stor takk til alle involverte.
Men det er mange andre som også bidrar til at K2 er et godt sted å være. Vi har en flott administrasjon som jeg vet yter maksimalt for å legge forholdene til rette for bedre forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon. Og vi er så heldige å ha en stor teknisk stab: Uten dere stopper K2!
For mange er jula årets høydepunkt der familie og venner samles til en høytid fylt av tradisjoner og følelsen av tilhørighet, etterfulgt av romjula som kan gi mulighet for annen aktivitet hjemme i Bergen, turer til fjells eller til utlandet. Så kommer en morsom og spennende tid med nyttårsaften, nyttårskonserten og den tradisjonelle hoppuka – før et nytt år igjen braker løs.
Det som de fleste av oss tar for gitt, er ikke nødvendigvis slik for alle. Noen har mistet en de var glad i eller har ingen nære venner eller familie som samles i år. Jeg har vært i USA fire julehøytider og er alltid blitt invitert hjem til noen i høytiden. Jeg skjemmes når jeg tenker på at jeg selv ikke har vært flink til å inkludere andre i min julefeiring. Her har vi noe å lære – å være flinkere til å inkludere andre som er alene eller ensomme i høytiden. Er det plass til noen flere i herberget?
Med ønsker om en fredelig jul og alt godt for 2020.