Kreftforeningen delte ut 170 millioner i sin Open Call 2017, Universitetet i Bergen fikk 54,7 millioner av disse, hvorav 4 prosjekter fra K2 ble tildelt i alt 34,6 millioner! I tillegg fikk Stian Knappskog en ekstra honnørpris som «Prosjekt med best brukermedvirkning», det kommer vi tilbake til.
Glade UiB kreftflaggskipforskere flankert av rektor, sykehusdirektør og dekan.
Tildelingen ble offentliggjort på en flott seremoni i Bikuben mandag 6.11, der Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel bekreftet at disse midlene ble utdelt til landets ledende kreftforskningsmiljø. Universitetsdirektør Dag Rune Olsen var ikke snauere: han konkluderte med at selv om norsk forskning tradisjonelt er lavmælt og tuftet på hardt og systematisk arbeid så skal man sette såpass «håret» mål at Bergensk forskning får global impakt!
Dekan ved Medisinsk fakultet Per Bakke understreket viktighet av at disse midlene (og derav forskning) skulle komme pasientene til gode. Brukerperspektivet var også tydelig understreket ved at Kreftforeningen i denne runden hadde med brukerrepresentanter i panelet når søknadene ble vurdert. En av disse representantene, Bamse Mork Knudsen, bekreftet at brukermedvirkning styrker tilliten til forskningen og at selv om også de var litt usikre på sin rolle i prosessen så skulle ikke forskere nøle med å ta dem ibruk: «Just do it!»
En som faktisk hadde fått dette så godt til at han også fikk den første Kreftforeningens Brukermedvirkningspris var Stian Knapskog. Han fikk tildelt 8,9 millioner til sitt prosjekt «Uncovering the genetic causes of resistance to chemotherapy in breast cancer» og forklarer deres brukerfokus slik: «I brystkreftmiljøet har vi, særlig ved klinikarane Per E Lønning og Hans P. Eikesdal, hatt eit langvarig og godt samarbeid med brystkreftforeningen, både nasjonalt, og lokalt i Bergen. Det vi har gjort ved årets søknader frå miljøet, og ved nye prosjekt som blir starta, er at vi formaliserer dette samarbeidet ved å etablere eit bruker-advisory board. Her er representantane oppnemnt av brystkreftforeningen, og boardet vil møtes 2 gonger i året for å bli oppdatert på dei vitenskapelige prosjektene, samt å komme med dei råd og innspel dei måtte ha til oss, frå eit brukar-perspektiv.» Dette til inspirasjon for oss andre!
Per Lønning fikk 8,5 millioner til prosjektet «Genome-directed breast cancer therapy». Disse midlene kommer fra årets «Krafttak mot kreft»-innsamling Forskningsprogrammet består av to kliniske studier der målsettingen er å finne fram til mer målrettet terapi for pasienter med primær brystkreft og pasienter med metastatisk brystkreftsykdom.
En viktig målsetting er å designe nye målrettete cellegiftregimer for pasienter med svulster som er forbundet med dårlig prognose. I disse tilfellene gis et nytt cellegiftregime, eventuelt et målrettet medikament.
Camilla Krakstad fikk 9,2 millioner til prosjektet «Individualized treatment of endometrial cancer». Dette var det eneste av alle Kreftforeningens tildelinger i år som gikk til underlivskreft. Krakstads prosjekt innebærer omfattende kartlegging av forandringer både i primær- og spredningssvulster. Nye identifiserte mål for behandling i spredningssvulstene vil bli undersøkt videre i avanserte sykdomsmodeller der effekten av nye medikamenter testes ut. Funnene fra testingen vil gi bedre grunnlag for å velge medikament for videre utprøvende pasientbehandling. En klinisk studie av nye markører vil undersøke om disse kan benyttes i daglig rutine for å velge optimal kirurgisk behandling for pasientene. Det overordnede målet er å finne frem til bedre og mer individuelt tilpassete former for behandling ved livmorkreft.
Bjørn Tore Giertsen fortalte først om hvordan han hadde brukt alle de forrige midler fra Kreftforeningen, før han mottok tildelingen på 8 millioner fra årets «Kraftak mot kreft»- innsamling til prosjektet «Development of novel combined CSF 1R/FLT3-targeted therapy in acute leukemia». Prosjektet vil utforske biologien til reseptorene FLT3 og CSF1R ved akutt leukemi, to signaleringsenzymer som er direkte eller indirekte påvirket av mutasjoner i kreftcellenes signalsystemer. Slike mutasjoner finner vi hos 50% av alle leukemipasientene. Fem års overlevelse ved akutt myelogen leukemi er mindre enn 20% etter fem år. Målet er å utvikle ny målrettet behandling mot CSF1R og FLT3 ved akutt leukemi, og bruke nye målemetoder for enkeltvise leukemiceller og immunceller i form av massecytometri. Disse massecytometriske metodene vil bli brukt for å måle interaksjon mellom tumor og vert, og bestemme hvilke pasienter som responderer før eller kort etter behandlingsstart.
Hjertelig gratulerer fra alle oss i K2!
Jone Trovik