Det legges nye føringer for forskningsmidler finansiert både via samarbeidsorganet og Forskningsrådet. Vitenskapelig kvalitet er fremdeles et viktig kriterium ved vurdering av søknadene, men nå skal nytte for pasienten og helsetjenesten tillegges like mye vekt. I det siste punktet ligger at en må synliggjøre behovet og betydningen av ny kunnskap og innovasjonspotensialet på kort og lang sikt. Med andre ord, høy kvalitet eller høy nytte alene er ikke nok for å nå fram i konkurransen om midler.

Ønsket om at pasientene selv skal initiere forskning og at forskningsresultater raskt skal kunne implementeres i klinikken er forståelig, men et for ensidig fokus på dette kan ha negative sider. Søkerne vil kanskje styre unna ambisiøse høy-risikoprosjekter som sikter på å adressere mer fundamentale problemstillinger på bekostning av «low-hanging fruits» som undersøkelse av om diett A gir litt lavere langtidsblodsukker enn diett B. Langsiktighet er viktig. Det tar lang tid å bygge opp gode forskningsmiljø og å etablere infrastruktur som pasientregistre, utstyrsplattformer og en slagkraftig forskningsgruppe.

Likevel, denne trenden er noe vi må forholde oss til. Når vi skriver søknader blir det viktig å tenke tverrfaglig og tverrinstitusjonelt for å angripe en problemstilling fra mange ulike vinkler. Her er brukermedvirkning, regionalt og nasjonalt samarbeid viktige momenter. For å hjelpe forskerne styrker vi nå forskningsrådgivningen på K2 ved at MOFs forskningsrådgiver Itana Sloper-Krivokapic vil ha kontortid fire dager i uken på K2 i 8. etasje. I tillegg ansetter vi i høst en egen forskningsrådgiver. Bergen teknologioverføring (BTO) vil være tilstede på K2 hver annen tirsdag og vil kunne gi råd om hvordan skrive innovasjon inn i søknader. I tillegg har Samarbeidsorganet etablert et fagsenter for innovasjon som kan hjelpe med å implementere forskningsfunn i klinikken.

Alt dette fører forhåpentlig til nye gode forskningsprosjekter med god finansiering på K2.

Eystein