Strategiseminaret i forrige uke var opplysende og nyttig. Visedekanus for forskning ved Karolinska Institutet (KI) Hans-Gustaf Ljunggren holdt et engasjerende innlegg om KI sin forskningsstrategi. Deres utgangspunkt var erkjennelsen av at KI ikke var så ledende i forskning som de trodde. Systematisk bibliografisk analyse av publikasjonsaktiviteten viste at de holdt godt Europeisk nivå, men mange universiteter som de likte å sammenligne seg med lå langt foran. KI sitt mål nå er å bli like dyktige som University of Oxford når det gjelder «impact» av publikasjoner. Det betyr at man skal publisere færre, men bedre artikler, dvs flere artikler som bringer signifikant ny kunnskap og som vil nå de mest leste og siterte journalene. Ljunggren mente at PhD-programmets krav om 3-4 artikler var et hinder – «det er bedre å publisere en high-impact artikkel enn 3-4 små». KI har nå tatt bort kravet om et bestemt antall artikler i sine PhD-avhandlinger. Videre ønsker KI aktive forskere som ledere og arbeider svært aktivt for rekruttering av gode gruppeledere der «startpakken» ofte er på 10 millioner per år i 3-5 år. En slik pakke var gjerne sammensatt av egne og eksterne midler, men KI hadde hånd om strategien og vurderingen vel å merke. Samtidig hadde de fokus på gruppene som «produserte» minst og gikk inn med aktive tiltak som kobling av svake miljø til sterke; noen ganger gikk de til nedleggelse av grupper.
Prorektor Anne Lise Fimreite fortalte om UiB sin strategiprosess. UiB satser på oppbygningen av sterke såkalte klynger. En av disse heter Helse og skal etter planen blant annet satse på forskning om samhandlingsreformen. Strategidokumentet kommer snart på høring, så da har dere sjansen til å kommentere og komme med forslag.
Et 3dje friskt innslag kom fra Legemiddelindustrien. De representerer 60 små og store legemiddelbedrifter i Norge. Denne industrien er nå interessert i mer interaksjon og samarbeid med akademia og ønsker å etablere et pilotsenter for slikt samarbeid i Bergen. Det blir spennende å se hva som kan komme ut av dette.
Til sist var det gruppearbeid om instituttets organisering. Ledelsen hadde ventet både kritikk og kreative forslag om endringer, men det virket som folk var relativt fornøyd – det ble en heller tam diskusjon. En klar konklusjon ble det imidlertid -skal K2 bli bedre må vi trekke lasset sammen, alle må bidra til fellesskapet og ta på seg oppgaver som skal løses.
Eystein Husebye
Instituttleder
