Kategoriarkiv: Ukens leder

Ukens leder

Kjære alle sammen!

Det var mange fra både UiB og Haukeland sykehus som kjempet om de 4 finaleplassene for å kunne søke K.G. Jebsen sentre for medisinsk forskning. Hele 3 av 4 forskerne som ble invitert til å sende full søknad er fra K2: Eva Gerdts, Bjørn Tore Gjertsen og Stian Knappskog. Gratulerer så mye! Vi er veldig stolte og ønsker lykke til!

 

  Foto: ukjent                           Foto: Øystein Fykse/Haukeland universitetssykehus     Foto: Melanie Burford

17. mai nærmer seg med store skritt, og alle UiB-ansatte er inviterte til å delta i hovedprosesjonen (avgang fra Museplassen kl.9:30, eller oppmøte kl. 10:15 på Koengen, kolonne 4). Vi får følge med på værmeldingen, men så langt ser det lovende ut 😊 Med Kristi Himmelfart dagen etter 17. mai er det sikkert mange som tar en langhelg. Det blir derfor ingen K2nytt neste fredag.

Riktig god helg!

 

Ukens leder

Løypemelding om NFR sin kommende evaluering

NFR har de siste tiår gjennomført to evalueringer av norsk forskning. Nå er en tredje runde i gang. I november startet to av evalueringene opp: biovitenskap og naturvitenskap. I 2023 står de resterende fagene for tur, organisert i to løp: Én evaluering for medisin og helse, EVALMEDHELSE, der Medisinsk fakultet er med, og én for matematikk, IKT og teknologi.

Hovedmålet for evalueringen er å evaluere kvalitet og rammebetingelser for livsvitenskapelig forskning i Norge.

Det legges opp til evaluering av to nivåer: Administrative enheter og forskningsgrupper. De administrative enhetene vil for Medisinsk fakultet være instituttene, altså K2 for vår del. Når det gjelder forskningsgrupper, er det en stor fordel for K2 at vi alt har forskningsgrupper som er definert. NFR har bestemt at minstekravene for en forskningsgruppe skal være at det må minst være fem forskere hvorav minst tre i førstestilling og de må har eksistert i minst tre år. Her er det naturligvis rom for egendefinisjoner. NFR oppgir at det er ikke nødvendig å melde inn alle som er ansatt på et institutt. Det er videre mulig å slå sammen grupper som passer sammen. Inndelingen kan dermed være strategisk og en vil naturligvis rapportere på dem som utmerker seg.

NFR vil opprette en rekke ekspertpaneler som skal rapportere til et mindre antall evalueringskomiteer. Disse rapporterer igjen til en nasjonal rapportkomite.

Evalueringskriteriene er blant annet at forskningen skal ha relevans for samfunnet, være relevant for institusjonelle formål, arbeide for mangfold og likeverd og ha en solid forskningsproduksjon.

Det vil bli mer informasjon om evalueringen på Faculty Lunch som er onsdag 10. mai.

Instituttledelsen vil i samarbeid med miljøene definere forskningsgruppene som skal evalueres. Det skal lages egenevaluering for K2 og for hver forskningsgruppe. Her er det viktig at miljøene selv kommer med forslag til hvilke forskningsgrupper som skal defineres.

NFR vil gjennomføre et webinar 15. mai 14-15. Følg med her for mer informasjon.

Første frist for skjematisk tilbakemelding til fakultetet er 5. juni. Selve evalueringen vil ha en frist medio september.

 

God helg!

Ukens leder

Tjenende lederskap

Tjenende lederskap eller «Servant leadership» er en ledelsesfilosofi som ble formulert av Robert K. Greenleaf på 70-tallet.  Hovedideen er at lederen skal tjene de ansatte og organisasjonen, og skiller seg fra tradisjonelt lederskap der lederens rolle er å fremme organisasjonens interesser.

En tjenende leder deler makt, setter de ansattes behov først og hjelper mennesker med å utvikle seg og prestere så godt som mulig. I stedet for at menneskene jobber for å tjene lederen, eksisterer lederen for å tjene folket. Greenleaf formulerte det slik: En tjenende leder må stille seg spørsmålet: “Vokser mine ansatte som personer? Blir de, mens de blir tjent, sunnere, klokere, friere, mer autonome, med større sannsynlighet for selv å bli tjenere?

Så er spørsmålet, har vi et tjenende lederskap ved UiB og for den del sykehuset vi er en integrert del av? Som vitenskapelig ansatt opplever jeg og mange andre at oppgaver andre tidligere gjorde for oss, nå må gjøres av oss. Vi bruker mer og mer tid på dokumentasjon, fylle ut skjemaer, organisere undervisning og andre administrative oppgaver. Det oppleves som at det rundt oss sitter ulike administrative grupper som er mer opptatt av å lede oss istedenfor å tjene oss. Dette gjør at vi har mindre tid til å gjøre universitetets kjerneoppgaver, nemlig forskning, undervisning og formidling.

Dette trenger vi en debatt omkring. Jeg hadde ikke Fredrik Solvang tilgjengelig, så som innledning spurte jeg ChapGPT om vi hadde tjenende lederskap ved UiB. Den svarte blant annet: «Det er en økende interesse for tjenende lederskap i høyere utdanningsinstitusjoner over hele verden. Mange universiteter har innført prinsipper for tjenede lederskap i sine ledelsesstrukturer og har sett positive resultater.

UiB har også tatt initiativer for å fremme tjenende lederskap. For eksempel har de arrangert seminarer og workshops om emnet og har også inkludert dette som en av deres kjerneverdier. Videre, i sin visjon for 2022, understreker UiB at de ønsker å fremme ansvarlig ledelse, inkludert tjenende lederskap.

Vi trenger nå å diskutere hvordan denne visjonen omgjøres til praktisk handling?

Med ønske om god helg

Eystein Husebye
Nesteleder K2

Ukens leder

Ferie 2023

Vel overstått Påske. Håper alle fikk en fin ferie med venner og familie. Vær og føre var noe av det beste jeg kan huske for påskeferien.

Ikke alle tar ferie i Påsken men finner rolige dager å være en anledning til å få gjort faglig arbeid eller at det er en tidsfrist som gjør jobbing i Påsken nødvendig. Jeg vil her trekke fram Eystein Husebye og Helge Ræder som sendte en omfattende EU-søknad i går og derfor hadde innspurten for søknaden i løpet av Påsken. De fikk uvurderlig administrativ hjelp av bla. Corina Guder, Susanna Pakkasmaa, Andreas Westermoen og Håkon Solheim, til og mer på flere av helligdagene. Jeg vil takke alle i teamet for innsatsen, og vi krysser fingrene for en god prosess med positivt utfall!

Jeg vil til slutt minne om ferieregnskapet for 2023. Alle må innen 1. mai registrere i Selvbetjeningsportalen (https://www.uib.no/selvbetjeningsportalen) hvilke dager de planlegger å ta ferie. Det er mulig å bytte dager i etterkant. Det viktigste er at det legges inn antall dager som planlegges. Dette er ikke bare viktig for at K2 vet når K2s ansatte er tilstede eller borte, men det har betydning for budsjettet. Ferie som ikke er registrert eller tatt ut, vil markeres som gjeld i vårt regnskap for 2023 og forverre den økonomiske balansen. Så registrer planlagt ferie så snart som mulig og innen 1. mai!

Ha en riktig god helg!

Pål

Ukens leder

Velkommen til undervisningsdag i mai!

På K2 er vi stolte av å tilby god undervisning. Undervisningen utvikler seg stadig i form og innhold. For at vi skal opprettholde det gode nivået, er det viktig at vi som underviser utvikler oss utdanningsfaglig. På undervisningsdagen får vi mulighet til å lære av undervisningsgruppen for geriatri. De har utviklet engasjerende og nyskapende undervisning, som de nylig ble tildelt Helse Vests utdanningspris for. Vi vil også diskutere hvordan vi kan samarbeide enda bedre om undervisningen vår, slik at vi både sikrer at studentene på tvers av studiested får det beste faglige tilbudet og samstemt læringsutbytte, og samtidig reduserer unødvendig dobbeltarbeid.

Det er mange spennende endringer som skjer samtidig for tiden, både med innføring av Vestlandslegen som pilotprosjekt og omleggingen av MED5-MED6. Målet er å skape et enda bedre medisinstudium, men det kan være nyttig med tilbakemeldinger underveis.  Vi har satt av tid til å diskutere disse sakene, slik at vi sammen kan finne de gode løsningene på eventuelle utfordringer. Møt opp til lunsj med hyggelige kolleger, inspirerende innlegg og diskusjon om god undervisning! «Save the date»: Undervisningsdag onsdag 3. mai Auditoriet i AHH.

Vi skal også dele ut K2s undervisningspris – send din nominasjon til mette.vesterhus@uib.no innen mandag 24.april.

Mette

Velkommen til K1 og K2s Felles undervisningsdag onsdag 3. mai!

Sted: Auditoriet i AHH

 

PROGRAM

12.00 Lunsj 15 min

12.15 Velkommen

12.15 Nyskapende undervisning v/Marit Stordal Bakken

12.45 Ferdighetssenteret: hva tilbyr vi og hvor går utviklingen? v/Bernt Aarli

13.00 Vestlandslegen v/Audun Vik-Mo

13.15 Pause 15 min

13.30 Erfaringer med samarbeid i undervisingsgruppe for gynekologi v/Ragnar Sande

13.45 Utvikling av faggruppe på tvers i ortopedi v/Trude Gundersen

14.05 Diskusjon: Hvordan kan vi samarbeide bedre om undervisning?

14.15 Pause 15 min

14.30 Endringer i MED5-MED6 v/Harald Wiker, Jon Hardie, Magnus Berle

15.15 Prisutdeling undervisningsprisene

15.30 Slutt

Ukens leder

Felles forskningsdag UiB – Helse Bergen 170323  – og UiB – Helse Stavanger til høsten!

Sist fredag gikk samarbeidsmøtet mellom UiB og Helse Bergen av stabelen. Målet var å stimulere til økt forskningssamarbeid mellom sykehuset og universitetet. Dette ble en suksess. Vi telte 160 personer til stede i lokalet – altså flere enn det maksimale antallet ved påmeldingen. Det ble følgelig ikke nok stoler, og en del måtte stå. Ingenting er vel som å føle at noe er så populært at det er trangt om plassen 🙂

Administrerende direktør ved Helse Bergen Eivind Hansen og viserektor ved UiB Gottfried Greve åpnet seminaret sammen. De understrekte at samarbeidskulturen i dag er kjempegod og lite styrt av det som er vanskelig, men at en hele tiden må jobbe for å overkomme de utfordringene som oppstår. Sammen blir vi sterkere 🙂

Så fulgte flotte, vitenskapelige innlegg om koronapandemien av professor og overlege Nina Langeland, om rytmiske hormondiagnostikk ved professor og overlege Eystein Husebye, om muligheter for behandling av en sjelden årsak til blindhet ved førsteamanuensis og overlege Cecilie Brederup og til slutt om virkningsmekanismer ved angst og tvangslidelser ved førsteamanuensis og overlege Olga Therese Ousdal. Forskningen som ble presentert representerte noe av det beste vi har på Haukeland Campus, bla. basert på artikler i Nature, Science, og Lancet-klassen.

Forskningsseminaret bør absolutt gjentas! Dersom en feks. har seminaret fire ganger per år, kan en tenke seg tematiske innlegg som for eksempel kasuistikker med translasjonelle aspekter, kliniske studier, nye teknikker og metoder, tverrfaglige studier, samt å slippe til unge, lovende forskere.

I forbindelse med det halvårlige møtet for Felles utdanningsråd mellom Medisinsk fakultet og Helse Stavanger sist mandag, var implementering av første trinn for det nye studieløpet Vestlandslegen ved Helse Stavanger fra høsten på agendaen. Det var ingen tvil om at studentene vil bli tatt vel imot med konkrete planer for undervisningen for det kommende 4. året i Stavanger.

Før koronapandemien hadde vi planlagt et forskningsseminar mellom UiB og Helse Stavanger med samme mål som møtet vi hadde sist uke på Haukeland Campus. Koronapandemien gjorde at dette seminaret ble usatt, men nå ble initiativet vekket til live igjen. Det var fortsatt stor interesse for et slikt møte i Stavavanger, og jeg tror absolutt det er gjensidig når det gjelder forskere i Bergen. Her er det mye vi kan lære av hverandre med muligheter for å skape nye forskningssamarbeid til felles nytte og moro. Vi planlegger derfor et slikt møte i forbindelse med første møtet for Felles utdanningsråd til høsten.

Ha en riktig god helg!

Pål

Ukens leder

Instituttets dag 2023

Vil minne om instituttets dag 290323. Det er en sammenslåing av tidligere strategiseminar og HMS-dagen. Vi har som mål å være på Solstrand med overnatting annenhvert år. Der var vi i 2022, og derfor er seminaret i år lokalt. Vi skal være på innovasjonsbygget Eitri. Det tenker vi vil være inspirerende og spennende.

Programmet inkluderer et innlegg om clinical trials ved nytilsatt professor i pediatri, Camilla Tøndel. Clinical trials vil få et anda større fokus i helseforetakene framover, og her kan universitetet være en viktig medspiller.

Professor Camilla Krakstad fra Kvineklinikken har nylig hatt forskningstermin ved Harvard Medical School og vil fortelle om hvordan hun går fram når det gjelder samarbeid om storskala geneetikk-analyser, noe er aktuelt nå med begrensningen pga. GDPR.

Et absolutt høydepunkt blir at dekan Per Bakke kommer for å snakke om den nye økonomiske hverdagen og hva det betyr for fakultet og institutt.

Så vil vi får høre om en spennende studie om effekten av en metabolitt for delir og risiko for hoftebrudd hor eldre pasienter ved nytilsatt førsteamanuensis Lasse Gil.

Dagen avsluttes med et innlegg fra IT-avdelingen vedrørende IT-sikkehet. Dette et svært viktig tema som vi må ta på største alvor.

Det er fortsatt mulig å melde seg på seminaret! Vi kan også friste med lunsj, kaffe og sikkert noe usundt, men godt, til kaffen 😉

Ha en riktig god helg!
Pål

Leder

Kjære alle sammen!

Det er tid for tildeling av smådriftsmidler (SMÅFORSK). Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB. Intensjonen med denne tildelingen er at midlene skal gis til forskningsgrupper som ikke har fått tilslag på store tildelinger slik at de kan komme i gang med nye prosjekter. Det kan søkes om å dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader.

Krav til søknad og kriterier for tildeling:

– Midlene går til forskere som ikke har store driftsmidler allerede.
– Størrelsen på de enkelte bevilgningene er mellom 15 000-150 000 NOK.
– Midlene må brukes innen 2023 og kan ikke overføres.
– Mottakere må være aktive forskere i fast vitenskapelig stilling ved K2, prof. II eller 1.am. II.
– Mottakere må ha søkt eksterne midler de siste årene.

Alle faste vitenskapelige ansatte (inklusive vitenskapelige ansatte i bistilling) ved K2 kan sende inn en søknad. Det gjøres via denne linken. Fristen er 27.3.2023.

Så blir det også en infrastruktur-utlysning fra NFR i år, føringene er fortsatt uavklart. Men fakultetet ønsker er kartlegging av søknadene med frist 17.aprildette skjemaet.

Ha en riktig god helg!

Silke Appel

Ukens leder

Leder K2 nytt 240223
Pål R. Njølstad

Eksportkontroll og eksportlisens – en ny dimensjon til utlysning og tilsetting i stillinger

Eksportkontroll og sensitiv kunnskapsoverføring innebærer at visse varer, teknologi og tjenester ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens utstedt av Utenriksdepartementet (UD). PST og UD har ikke detaljkunnskap om hva som er lisenspliktig, det er institusjonene og fagmiljøene som skal vurdere dette.

Eksportkontroll handler for vår del i hovedsak om kontroll med kunnskapsoverføring og forskningssamarbeid, med tilhørende kartlegging av lisenspliktig utstyr og teknologi samt bevissthet ved utveksling av studenter/ansatte, gjesteforelesere, datasikkerhet mm.

Instituttleder skal vurdere om det skal søkes eksportlisens ut ifra kandidatens nasjonalitet og om fagområdet vedkommende skal arbeide innenfor er sensitivt, og derfor kan være problematisk i forhold til eksportkontrollregelverket/kunnskapsoverføring.

I hovedsak søkes det om eksportlisens når det er kandidater som kommer fra landene: Iran, Kina, Pakistan og Russland. Det søkes uavhengig av om kandidatene er bosatt i andre land enn de har statsborgerskap.

HVORDAN SKAL VI PÅ K2 FORHOLDE OSS TIL DETTE?
A. Når en stilling lyses ut
Instiituttleder vurderer tidlig i rekrutteringsprosessen om stillingen er innenfor et sensitivt fagområde. Når det skal lyses ut vitenskapelige stillinger, skal det tas med en formulering utlysningsteksten om dette hvis fagområdet tilsier det:

«UiB er underlagt regelverket for eksportkontroll og regelverket gjelder ved behandling av søknader til stillingen»

Det søkes om eksportlisens hvis instituttleder vurderer at fagområdet er sensitivt og den/de innstilte har nasjonalitet som gjør at det bør søkes. Søknad om eksportlisens sendes før det sendes ut tilbudsbrev til kandidaten.

HR-medarbeider kan sende ut tilbudsbrev når vi har fått tilbakemelding om at kandidaten ikke er lisenspliktig. Eventuelt kan forbehold tas inn i tilbudsbrev og/eller arbeidsavtalen i påvente av svar fra UD på søknad om lisens.

B. Gjesteforskere
Instituttleder vurderer om fagområdet og kandidatens nasjonalitet tilsier at vi skal søke om eksportlisens. Søknad sendes i god tid før det planlagte oppholdet.

HVORDAN GÅR DERE FRAM?
Når en stilling skal lyses ut, må den som ønsker utlysning av stillingen sende opplysninger til instiituttleder om følgende:
• prosjektbeskrivelse
• beskrivelse av arbeidsoppgavene
• utstyr/instrument kandidaten skal bruke i arbeidet
• hvilke kvalifikasjoner den som blir tilsatt i stillingen må ha for å utføre arbeidsoppgavene
• kandidaten (kompetanse, bakgrunn og hvorfor kandidaten er vurdert som rett person)

HVA SKJER SÅ?
Behandling av søknaden av UD kan ta 3-6 måneder. Det er derfor viktig at tidsaspektet vurderes nøye før utlysning og at det ev. fremgår av utlysningsteksten om tilsetting av kandidaten må skje snarlig. I så fall, vil dette bli vektlagt ved innstilling og tilbud om stillingen.

Dette er komplisert, og den mest praktiske fremgangsmåten er ikke landet enda. En representant fra PST kommer til vårt instituttledermøte om 1-2 uker slik at vi kan finne mer ut om hva eksportlisens betyr og hvordan vi skal gå fram.

Ha en riktig god helg!
Pål

Ukens leder

Kjære alle sammen!

Da er årets første søknadsrunde til NFR i full gang, og flere har allerede sendt en søknad til forskerprosjekt for fornyelse/kvinnehelse og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv. Våre unge forskere har søknadsfrist om noen uker (forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO). Nå innfører NFR endringer som iverksettes fra og med FRIPRO-utlysningene som publiseres til høsten, etter oppfordring fra kunnskapsdepartementet om å redusere antall søknader, begrense ressursbruken og øke innvilgelse til 25 prosent. I korte trekk blir det følgende:

  • løpende FRIPRO søknadsbehandling
  • karantene for søknader som får karakter lavere enn 5,5 (forskerprosjekt for fornyelse) eller 4,5 (unge talenter)
  • når FRIPRO-søknaden er sendt, vil du som prosjektleder få en 12 måneders karenstid til du kan sende neste søknad
  • du kan ikke være prosjektleder for mer enn ett FRIPRO-prosjekt av gangen
  • krav om 6 års erfaring etter doktorgrad for Forskerprosjekt for fornyelse

Mer informasjon kan finnes på NFR sine hjemmesider (https://www.forskningsradet.no/nyheter/2023/viktige-endringer-i-forskningsradets-soknadsbehandling/).

Riktig god helg!

Silke Appel

Ukens leder

Er du hjemme?

Bærer hjemmesiden din preg av at du er en aktiv medarbeider, at du til stadighet publiserer banebrytende arbeider og er en medieyndling? Hvis ikke, er det kanskje på tide å oppdatere den

Alle ansatte har en automatisk generert personside på uib.no.  Denne inneholder som kontaktinformasjon og formalopplysninger om stillingen din, men det ser unektelig nakent ut om du ikke har lagt inn noe selvvalgt informasjon som:

  • Et portrettbilde av deg selv
  • En beskrivelse av kompetansen din både som forsker, underviser og formidler
  • Forskningsgruppen din og prosjekter, konsortier du er med i som kanskje har en egen webside,
  • Lenke til sosiale medier om du formidler forskning der
  • Publikasjoner fra CRISTIN

Bruk gjerne kompetansefelt, slik at folk som leter etter eksperter i immunologi, diabetes, proteiner, eller noe helt annet finner deg.

K2-ledelsen oppfordrer alle som et minimum laster opp et bilde av seg selv (men vi aksepterer at enkelte av personlige grunner ikke ønsker dette), at dere angir fag-/arbeidsfelt og laster opp lenke til publikasjoner i CRISTIN. Dere finner instruksjon om redigering av personsiden her: Personside – Profil- og webmanual for UiB.

Hvorfor dette er viktig? Om man søker for eksempel Forskningsrådet, Helse Vest eller EU-finansiering så er sjansen relativt stor for at noen av evaluatorene sjekker ut siden din. Hvis det ser ut som at ingen er hjemme er ikke det positivt for evalueringen.

Lykke til

Eystein og Susanna

Ukens leder

Helse Vest sin utdanningspris til geriatriundervisningen

Helse Vest sin utdanningspris for 2022 gikk denne gangen til undervisningsgruppen i geriatri ved instituttet. Tildelingen skjedde under Samarbeidsorganet i undervisning sitt møte på Clarion Hotell Bergen Airport i forgårs.

Geriatri er et lite men viktig fagområde og absolutt i tiden jfr. oppslagene i media siste uka!

Oppbyggingen av miljøet har en lang historie. Gudbrand Fossan og Olav Sletvold var pionerer i Bergen sent på 1980-tallet, etterfulgt av en periode med liten aktivitet. Et samarbeid mellom Kavlifondet, Helse Vest og UiB gjorde at Anette Hylen Ranhoff fra 2008 kunne ansettes i en delt stilling mellom Diakonhjemmet Sykehus i Oslo og K2, UiB. Hun har møysommelig og systematisk bygget opp en entusiastisk gruppe her i Bergen med fokus på klinikknær og tverrfaglig undervisning, og med bruk av innovative metoder og stort engasjement. Undervisningen har svært gode tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg har Ranhoff bygget opp en forskningsgruppe med flere doktorgrader de siste årene.

K2 gratulerer så mye og er kjempestolt av gruppen!

Pål R. Njølstad

Fra venstre: Instituttleder Pål R. Njølstad, og prisvinnerne Katinka Nordheim Alme, Elisabeth Skaar, Marit Stordal Bakken, Susanne Hernes og Anette Hylen Ranhoff. Privat foto.

Ukens leder

I forrige uke lanserte Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og regjeringen en ny strategi for persontilpasset medisin Strategi for persontilpasset medisin – regjeringen.no. Det er et uttrykt mål at persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten. Nasjonale registre, «big data» og bruk av kunstig intelligens, samt klinisk forskning trekkes frem som felt som integrerer pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning. Strategien kan leses som et signal om økt fokus på forskning i klinikk og undervisning – og som støtte for at det gode samarbeidet vi på K2 tilstreber mellom universitet og helseinstitusjoner, er viktig.

Ett av strategiens mål er særlig aktuelt for oss som undervisere på K2. Det handler om at vi må utdanne fagfolk til helsetjenestene som har relevant kompetanse til å ta i bruk og utvikle persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Fordi feltet er i rask utvikling og krever bruk av avansert teknologi og metoder, peker strategien på at vi må koordinere utdanningstilbudene i universitets- og høyskolesektoren, samtidig som livslang læring blir viktig. De helsefaglige grunn- og videreutdanningene beskrives som sentrale for å ivareta kompetansebehovene innenfor persontilpasset medisin. Det forventes at disse kompetansebehovene vil endres for flere faggrupper, og vi må regne med tilpasninger gjennom RETHOS. Eksempler som nevnes er behov for utvikling av undervisningen i f.eks. molekylær patologi og mikrobiologi og bruk av avanserte digitale beslutningsverktøy og analyser baser på kunstig intelligens.

Minner om at fristen nærmer seg for å nominere kandidater til fakultetets priser for forskning og undervisning. Vi fra K2 kan fremme en kandidat i hver kategori, så ikke nøl med å sende inn forslag (med utfyllende begrunnelse) innen mandag 6. februarMer detaljert informasjon finnes her.

Mette Vesterhus
Utdanningsleder K2

Ukens leder

K2 nytt uke 3 200123
Pål R. Njølstad

BOA-rekord!

Jeg melde om en riktig gladnyhet: I 2022 har K2 satt rekord når det gjelder ekstern finansiering med 119,4 mill kr. Det er et fantastisk flott resultat, spesielt i denne tiden med sviktende bevilgningsøkonomi.

Og det er vesentlig bedre enn de andre instituttene: IGS hadde 74 mill, IBM 60 mill, K1 50 mill og IKO 40 mill. Dette er veldig bra det også, men K2 er altså sterkest mht. det konkurrere seg til eksterne midler.

BOA er en svært viktig kilde til å holde hjulene i gang når andre midler blir mindre. Jeg vil takke alle som bidrar, men også takke de som søkte, men ikke nådde opp. Den som ikke søker, får som kjent ingenting. Og med bevilgningsprosenter som er svært lave, kan det være tilfeldig hvem som får, i alle fall om en er blant de 20-30% beste.

Ola Borten Moe ønsker en bevilgningsprosent på 25 i NFR. Det kan være fornuftig, og det blir spennende å se hvordan dette skal kunne oppnås uten å bevilge mer midler fra Staten. Personlig håper jeg løsningen blir at bevilget sum til det enkelte prosjektet blir mindre og ikke at institusjonene skal bestemme hvem som får søke.

Ha en riktig god helg!

Ukens leder

Kjære alle sammen!

Kjenner du/din forskningsgruppe/faggruppe noen som har utmerket seg i 2022, enten på forskningsfronten (publikasjon, forskningsmiljø, ph.d arbeid, formidling), som innovasjonsmiljø eller når det gjelder undervisning? Det medisinske fakultet har lyst ut en del priser for 2022, så nå har du sjansen for å nominere kollegaer/miljø (eller deg selv!). Kategoriene er

  • Årets publikasjon (100 000,-)
  • Årets forskningsmiljø (150 000,-)
  • Årets ph.d.-arbeid (75 000,-)
  • Formidlingspris (75 000,-)
  • Innovasjonspris (150 000,-)
  • Utdanningspris (inntil tre priser for fremragende tiltak innen utdanning, en hovedpris på kr 150 000.- og inntil to priser til på 50 000.- hver!)

Vi fra K2 kan fremme en kandidat i hver kategori, så ikke nøl med å sende inn forslag (med utfyllende begrunnelse) innen mandag 6. februar. Mer detaljert informasjon finnes her.

Forslag til Publikasjon/PhD/Gruppe/Formidling/Innovasjon

Forslag til Utdanningspriser

Riktig god helg!

Ukens leder

Tilhørighet

En kollega delte nettopp en veldig interessant artikkel via Twitter. Denne setter søkelys på følelsen av tilhørighet i forskningsgrupper. Jeg tror det er mye for gruppeledere å lære av artikkelen hvorfor og jeg har trukket ut de sentrale punktene her:

Følelse av tilhørighet er opplevelsen av positive personlige relasjoner til andre i et gitt miljø. Det er en viktig prediktor for velvære og trivsel. Det er fordeler forbundet med å utvikle en sterk følelse av tilhørighet, inkludert forbedringer i akademiske prestasjoner, mental helse, selvtillit, følelse av hensikt og tilknytning. På den annen side er det konsekvenser av å ha lav tilhørighet som økt risiko for stress, angst, depresjon, helseproblemer, ensomhetsfølelse, avvisning og lav selvtillit. Når vi føler at vi hører til, blir vi posisjonert til å gjøre vårt beste arbeid. Å skape og opprettholde en sterk følelse av tilhørighet gagner dermed enkeltpersoner og team og forbedrer kvaliteten på vitenskapen som teamet ditt produserer. I artikkelen bruker forfatterne data fra forskning på følelse av tilhørighet og pedagogisk psykologi for å informere om beste praksis for å fremme en følelse av tilhørighet i laboratoriet. De foreslår ti regler:

Regel 1: Reflekter over tilhørighet (med gjentakelse)
Selvrefleksjon er et viktig første skritt for å identifisere hva slags kultur og miljø gruppelederen ønsker å fremme i forskningsgruppen. Hen kan begynne refleksjonsprosessen ved å tenke på en tid i løpet av tidlig karriere da hen følte at hen hørte til.

Regel 2: Vær oppmerksom på navn, pronomen og ulike identiteter
Ikke undervurder viktigheten av å kjenne navn og hvordan man uttaler dem riktig. Det er sannsynlig at personer i hvert laboratorium fra identitetsgrupper (f.eks. rase, etnisitet, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet) er forskjellige fra gruppelederen.

Regel 3: Engasjer proaktivt med laboratoriemedlemmer
Mange gruppeledere har det travelt; men når dette skjer, vil medlemmer sannsynligvis føle seg uviktige for lederen. Aktivt engasjement lar lederen være vitne til praksis og atferd som kan håndteres proaktivt for å forhindre større konflikter.

Regel 4: Diskuter, dokumenter og legemliggjør forskningsdata
Å diskutere data vil demonstrere for gruppen at lederen er interessert i hva medlemmer verdsetter og hvordan de ønsker å forme miljøet. Ved å dokumentere disse, kan gruppeledere og andre seniorer modellere dem som fører til aktiv deltakelse og forming av miljøet mer innbydende og tilgjengelig for alle gruppemedlemmer.

Regel 5: Vær åpen om forventninger
Når forventningene mangler åpenhet, vil studenter uten kunnskap om hvordan gruppen funsjonerer, føle seg etterlatt eller utenfor. Vær tydelig på regler og prosedyrer. Det er viktig å være tydelig på hva som forventes av hvert medlem. Gjennomsiktige normer sikrer at alle er på samme side.

Regel 6: Gi muligheter til å lære om hverandre
Hvert gruppemedlem er unik med sin egen kulturelle blanding av tradisjoner, verdier og praksis. Å lære om hverandre gir muligheter til å finne forbindelse mellom hverandre og å bygge en følelse av tilhørighet blant alle medlemmer. Eksempler er et nettsted som har informasjon om hvert medlem, historiefortellinger og bytte på å ta med mat fra egne etniske kulturer til fellesmøter.

Regel 7: Fremme forbindelse utenfor laboratoriet
Å fremme forbindelse utenfor forskningsgruppen gir medlemmer en sjanse til å lære mer om hverandre og styrke sosiale bånd i miljøet. Det er viktig å planlegge arrangementene på en inkluderende måte.

Regel 8: Bygg i tide for kudos
Folk føler seg verdsatt når arbeidet deres blir anerkjent. Å anerkjenne enkeltpersoner for deres bidrag og prestasjoner er en fin måte å øke en følelse av tilhørighet blant medlemmer av laboratoriet.

Regel 9: Gjennomfør egenkapitalkontroller
Det er viktig å bygge inn innsjekkinger for å måle og opprettholde god ytelse. Egenkapitalsjekker gir en mulighet til å legemliggjøre verdier og etablere en handlingsbar forventning. Psykologisk sikkerhet er nøkkelen når man gjennomfører meningsfulle egenkapitalsjekker.

Regel 10: Be om tilbakemelding regelmessig
Å be om tilbakemelding er en vanlig ledelses- og ledelsespraksis og kan gjøre mer effektive ledere. Det signaliserer til gruppemedlemmer at deres erfaringer blir verdsatt og at lederne er interessert i å forstå dem. Å føle seg verdsatt av lederskap er en måte å øke følelsen av tilhørighet til medlemmer i miljøet. Tilbakemeldinger kan samles om ulike sider ved forskningsgruppen gjennom varierte metoder som egenkapitalsjekker, undersøkelser og uformelle innsjekkinger.

Godt nyttår!

Pål Rasmus Njølstad

Tilhørighet? Bilde fra kjøleskapdør i laboratoriet til professor Greame I. Bell ved Univesity of Chicago der jeg var post doc 1998-99.

Ukens leder

God Jul!
Enda et år er snart omme. Det har for de fleste vårt en trave høst med søknadsfrister, kongresser, møter og nye studentkull. Så nå er det godt å kunne se frem til en høytid med mulighet for ro og ettertanke.

Covid-19-pandemien er i skrivende stund en økende utfordring, spesielt for helsevesenet, selv om de nye variantene synes mildere. Heldigvis er strengde hygieniske tiltak som sosial distansering, munnbind og hyppig spritvask, samt kommunikasjon og undervisning gjennom digitale medier, ikke nødvendig slik situasjonen er nå. Men FHI spår en julehøytid med stor grad av interkurrente sykdommer i befolkningen på grunn av sammenfall av flere epidemier med gastroenteritter, influensa og RS-virus i tillegg til covid-19.

2022 har for K2s del vært preget av nye utfordringer knyttet til økonomien. En rekke kutt i bevilgningene fra KD, UiB og fakultet har snudd opp-ned på den økonomiske situasjonen ved instituttet. Siden over 90% av vår økonomi er knyttet til stillinger, er frysing av ledige stillinger dessverre det som må til for å komme over en kneik. I tillegg arbeider vi med hvordan vi bedre kan utnytte areal og undervisning; arealeffektivisering og hvordan frigjøre tid til forskning gjennom mer effektiv undervisning, slik at vår vitenskapelige aktivitet ikke rammes.

I denne nye situasjonen er det viktig at vi har en felles forståelse for utfordringen og at vi må stå sammen om den. Så er det også som nevnt også en mulighet til å tenke nytt og finne nye løsninger som likevel kan bedre våre primæroppgaver: forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon. K2 Retreat 2 på Solstrand gikk som planlagt til tross for den stramme økonomien. Dette møtet er svært viktig for strategidiskusjoner og utvikling av nye ideer. Vi har derfor som mål å gjennomføre K2 Retreat 3 i 2024. Vi skal ikke la oss knekke, vi skal klare å komme styrket ut av situasjonen!

For mange er jula årets høydepunkt der familie og venner samles til en høytid fylt av tradisjoner og følelsen av tilhørighet, etterfulgt av romjula som kan gi mulighet for annen aktivitet hjemme i Bergen, turer til fjells eller andre steder.

Det som de fleste av oss tar for gitt, er ikke nødvendigvis slik for alle. Noen har mistet en de var glad i, eller har ingen nære venner eller familie som samles i år. Og vi har siste året tatt imot mange flykninger fra krigens meningsløse hendelser i Ukraina. Klarer vi å tenke ekstra mye på disse og kanskje inkludere dem i vår egen julefeiring?

Jeg vil avslutningsvis takke hver og en av dere for små og store bidrag til våre primæroppgaver og for at dere skaper et godt sted å være.

Med ønsker om en fredelig jul og alt godt for 2022.

Ukens leder

Arealeffektivisering

Det økonomiske handlingsrommet ved universitetene er betydelig redusert siste året, og Medisinsk fakultet har fått store kutt i budsjettene. K2 er det største instituttet ved Medisinsk fakultet og har fått de største reduksjonene. Rektoratet har gitt fakultetene en frist på ca. 2 år for å komme i balanse.

For å snu utviklingen, innfører K2 en rekke tiltak. Ett av disse knytter seg til muligheten for å spare penger ved arealeffektivisering, å redusere litt på den store arealmengden som K2 benytter. Fakultetet betaler vel 75 mill kr i arealleie. Dersom K2 kan redusere noe på arealene, vil K2 få tilført midler som kompensasjon.

K2 har derfor satt ned et arealutvalg ledet av Silke Appel for å lage en kort analyse av dagens situasjon for bruk av kontorer og laboratorier i Laboratoriebygget og skissere et forslag til hvordan ca.  358 kvm i Laboratorieblokken, som er spesielt dyre å leie av Helse Bergen, kan spares og hvilke modeller som ev. kan brukes. Dette gjelder feks. flytting av hele forskningsgrupper, sambruk av laboratorieplass og mer kontorlandskap. Utvalget skal se på muligheten for å spare arealene ved at personalet kan arbeide tettere eller ved å ta i bruk mindre kostbare arealer feks. i BBB.

Utvalget har levert sin analyse og identifisert ca. 355 kvm vesentlig fordelt på tre områder og som potensielt kan spares. Forslaget vil inngå i en prosess opp mot dekanatet og UiB sentralt mht. eventuell avtale med Helse Bergen om midlertidig overtakelse av disse arealene. Berørte forskningsgrupper vil bli involvert i prosessen dersom Helse Bergen viser interesse for dette.

Det kan bli en krevende øvelse, men det bør være mulig å bruke mindre plass. Når det gjelder kontorer, kan de fleste i dag klare seg med en pc og en skjerm selv om noen kan ha et større behov. Personer i reduserte stillinger kan feks. dele kontor med litt planlegging. Laboratoriene er svært viktige for translasjonsforskningen, men også her må vi tenke nytt. Mye av forskningen gjøres i dag via kjernefasiliteter og på en datamaskin i dag, og det er mulig å dele benkeplass med andre.

Tidene er mer krevende enn før, men jeg tror det er midlertidig og at vi med et skippertak kan komme gjennom prosessen. Det er viktig at vi står samlet i dette og at alle, på ulike vis, yter litt ekstra nå mht. fleksibilitet for at instituttet samlet skal komme – styrket – ut av situasjonen. Det er mulig!

Har en riktig god helg.

Pål

Ukens leder

Kjære alle sammen,

2022 har vært et spesielt travelt år for vår PhD koordinator Irene Hjelmaas og Christina Flornes med hele 41 doktorgrader som utgår fra K2, noe som må være muligens rekordbrytende. For å klare å gjennomføre så mange disputaser er vi avhengig av at alle førsteamanuensis og professorer påtar seg oppgaven som custos av og til, og så er det veldig kjekt å få hjelp av våre professorer emeritus/emerita til det – det går nesten ikke an å slå antall disputaser Birgitta Åsjö har vært custos for i år, tusen takk!

Men tilbake til oppgaven som custos: Custos betyr vokter eller ordensman på latinsk, og som custos er du stedfortreder for dekan Per Bakke og opptrer på vegne av fakultetet. Du går foran når komiteen og kandidaten marsjerer inn og ut av auditoriet i fastsatt rekkefølge for prøveforelesning og disputas, det vil si det er noe veldig høytidelig med denne oppgaven, spesielt når du har på deg kåpen til disputasen. Men det er altså en veldig kjekk oppgave å lede neste generasjon av forskere gjennom prøveforelesning og disputas og lære om hva slags forskning som foregår på K2.

Det er selvsagt også spennende å bare høre på, og her er alle velkomne å være med. Vi prøver å annonsere alle prøveforelesninger og disputaser fra K2 i K2nytt, og en full oversikt fra UiB finnes på websiden (https://www.uib.no/nye-doktorgrader).

Ha en riktig god helg!

Ukens leder

Undervisning er en lagsport

“Noen har snakket sammen!» sier man iblant som om det er et problem. Når vi skal undervise studentene våre, synes jeg tvert imot at vi bør snakke mer sammen.

Nylig var jeg og andre fra ledelsen på K2, K1 og fakultetet, i et møte på SUS med underviserne våre i Stavanger. Først og fremst var det hyggelig å bli bedre kjent med nye og gamle kolleger! Men i tillegg var det nyttig å høre hvordan avstanden kan føles stor til kolleger som underviser i faget andre steder: Det kan føles som om man må løse undervisningsoppgavene på egen hånd. Samtaler med kolleger i Haugesund bekreftet dette. Men også kolleger i Bergen med bistillinger i mindre fag, har rapportert at de føler seg alene om undervisningen; dette dreier seg altså mindre om geografi enn om kommunikasjon og møteplasser.

Det heter seg at hvis du vil gå fort, bør du gå alene – men vil du gå langt, gå sammen med andre. Alle med akademisk stilling på K2 skal tilhøre en undervisningsgruppe som ledes av en UGLE, som oftest også er fagansvarlig. Det forventes at undervisningsgruppen har ett eller flere møter i året, gjerne med åpning for digital deltakelse for de som trenger det. UGLEne og semesterkoordinatorene kan bistå med å skaffe tilgang til MittUiB, der det blant annet står nyttig informasjon om forventede læringsutbytter. Det er fint om vi kan hjelpe hverandre å fange opp de som ikke har følt seg tilknyttet til en undervisningsgruppe. Gjelder dette deg – eller kanskje en kollega? Send en e-post til meg på mette.vesterhus@uib.no , så ordner vi det!

Jeg håper vi kan bli enda flinkere til å snakke sammen om undervisning, både uformelt med ferske kolleger, og i undervisningsgrupper på tvers av emner, studieprogram og undervisningssteder. Slik kan vi samstemme og utvikle undervisningen. For medisinutdanningen pågår arbeid både i prosjektgruppen for Vestlandslegen i Stavanger og i en arbeidsgruppe som ser på endringer for 4.-6. år i Bergen. Vi planlegger samtidig å nedsette en arbeidsgruppe for å gå gjennom all undervisning som K2 er ansvarlig for. Midt i alle endringer bør det være et mål at studentene oppnår de læringsutbyttene vi er enige om og at det faglige miljøet står samlet inne for den faglige vurderingen, uavhengig av enkelundervisere eller undervisningssted.

UGLEne og vise-UGLEne er velkommen til UGLE-møte tirsdag 29. november kl 11.30 (epost kommer).

Ukens leder

Kartlegging: Hva skjer i forskningsfronten ved Det medisinske fakultet?

Instituttledelsen ber vitenskapelig ansatte om skisser på maks en A4-side over forskningsområder/prosjekter som er aktuelle å satse på i årene fremover og som er gode utgangspunkt for samarbeid på tvers av institutter/fakulteter/institusjoner, se nedenfor. Forslagene sendes til forskningsrådgiver Susanna Pakkasmaa (Susanna.Pakkasmaa@uib.no) innen mandag 28. november.

Bakgrunn (informasjon fra forskningsdekan Marit Bakke)

Fakultetsledelsen har i samråd med instituttlederne ved Det medisinske fakultet besluttet at de vil kartlegge retninger og sentrale aktiviteter i forskningen ved fakultetet. Hensikten er å identifisere områder for samarbeid på tvers av institutter og andre institusjoner slik at vi bedrekan utvikle slagkraftige prosjekter som er konkurransedyktige i forhold til ekstern finansiering og formidling. Det kan være aktuelt å særskilt fremme prioriterte initiativ for eksterne finansieringskilder.

I denne sammenheng ber fakultetet instituttene om å identifisere forskningsområder/prosjekter som er aktuelle å satse på i årene fremover og som er gode utgangspunkt for samarbeid på tvers av institutter/fakulteter/institusjoner.

  1. Hvert institutt skal legge frem en prioritert liste påaktuelle forskningsprosjekter (opp til fem). Hvert initiativ skal beskrives på ca. en A4-side og oversendes samlet og signert av meg som instituttleder til leder av forskningsseksjonen, Tone Friis Hordvik innen 01.12.22.
  2. Deprioriterte initiativene fra instituttene vil bli diskutert samlet iutvidet forskningsledelse og på instituttledermøter i regi av fakultetet.
  3. Utfallav diskusjonene vil være styrende for hvordan det arbeides videre med initiativene i forhold til f.eks. utvikling av samarbeid og søknader. Dekanatet kan også avgjøre (på grunnlag av diskusjonene) om enkelte initiativ skal fremmes spesielt motutvalgte finansieringskilder.

Prosess ved K2
Instituttledelsen ved K2 har diskutert saken og bestemt at vi ønsker en åpen prosess der alle vitenskapelig ansatte skal få muligheten til å fremme forslag. Siden vi bare kan sende videre fem forslag, er det viktig at forslagene inkluderer flere personer og gjerne flere miljø og tema på tvers av forskningsgrupper, institutter og ev. fakulteter.

Det er viktig at forslagene representerer innovativ toppforskning som vi skal satse på de neste år.

Lykke til med prosessen!

Pål Rasmus Njølstad
Instituttleder

Ukens leder

Er du nyfiken?

Eller for å omformulere, er du nysgjerrig, spørrelysten og vitebegjærlig? Å spørre mange spørsmål, utfordre etablerte sannheter, finne alternative løsninger, gjør oss smartere og til bedre forskere. I Harvard Business Review kan man lese om the «Surprising Power of Questions» (https://hbr.org/2018/05/the-surprising-power-of-questions)

Forfatterne oppsummer at å stille spørsmål er et unikt verktøy for læring og utveksling av ideer, det gir samtaler mer produktive, gir innovasjon bedre resultater og det bygger tillit i organisasjonen. Det kan også avdekke uforutsette farer og fallgruver. Til tross for dette tenker nok ikke mange av oss at spørsmålsstilling er en kunst som kan utvikles og forbedres. Ved å stille spørsmål forbedrer man sin emosjonelle intelligens, noe som igjen gjør oss til bedre spørrere. Artikkelen gir tips om hvordan ulike spørsmål skal brukes – «not all questions are created equal».

Som forskere og undervisere kan vi også bli flinkere til å stille spørsmål, vi lærer mer og jeg tror forskningen blir bedre – hva er spørsmålet du vil ha svar på når du gjør et eksperiment, og hva driver naboen din med, hva kan vi lære av det

Jeg håper du vil bli inspirert til å bli mer spørrende og nyfiken.

God helg

Eystein Husebye
Nestleder K2

Ukens leder

Legestudentene har desentrale praksisopphold ved Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Førde. Denne ordningen er nødvendig for å klare så store studentkull som vi har nå. Den er også veldig bra for studentene ved at undervisningen blir mer praksisnært enn det vi kan tilby i Bergen. Undervisere som er ansatt i Stavanger, Haugesund og Førde er også involvert i forskning som en viktig del av arbeidsoppgavene.

Det er en utfordring å sikre god og effektiv forbindelse til Bergen, og inntrykket mitt er at dette kunne vært bedre.

Alle ansatte ved K2 skal tilhøre en forskningsgruppe og en undervisningsgruppe. De administrative linjene går gjennom forsknings- og undervisningsgruppelederne. Det er derfor viktig å vite hvilke forsknings- og undervisningsgrupper den enkelte tilhører slik at alle ansatte sikres informasjonen som sendes gjennom forsknings- og undervisningsgruppene. Dersom det er uklart hvilken forsknings- og undervisningsgruppe dere tilhører, ta kontakt med Silke Appel (forskning) eller Mette Vesterhus (undervisning).

Vi har undervisningsmøter med utplasseringssykehusene to ganger årlig. Mitt inntrykk er at dette ikke er nok for at utplasseringssykehusene føler de er involvert i aktiviteten her i Bergen, spesielt når det gjelder forskning.

Vi har involvert personell ved utplasseringssykehusene på K2 Retreat, men pga. kostnaden har vi bare hatt disse møtene annethvert år. Vil en utvidelse av undervisningsmøtene med en bolk for forskningspresentasjoner være en mulighet? Vi kunne ha tematiske møter der det er presentasjoner fra begge hold.

Det er også mulig å tenke seg digitale møteplasser med tematiske presentasjoner. I alle fall burde vi i Bergen være flinkere å huske på dere ved utplasseringssykehusene slik at det alltid foreligger en Teams-lenke på møtene her i Bergen som er aktuelle for dere, og at dere inviteres – på rett mailadresse! (dette skal vi ordne).

I fjor hadde K2 40 disputaser, og i år ser det ut til å bli minst like mange. En måte å få kontakt med miljøene i Bergen på, er at de vitenskapelig ansatte stiller som custos ved disputaser. Jeg vil benytte anledningen til å takke personell spesielt i Stavanger for at de har stilt på flere!

Jeg vil også oppfordre forsknings- og undervisningsgruppelederne om å være mer aktive mht. å tenke på og involvere personell fra utplasseringssykehusene.

Jeg tror vi har mye å vinne på et tettere samarbeid mellom moderinstituttet og utplasseringssykehusene! Kom gjerne med forslag!

Ha en riktig god helg.
Pål

Ukens leder

Kjære alle sammen!

Arealutvalget er i gang med å kartlegge arealbruk på laboratoriebygget. Alle forskningsgruppeledere som huses der har fått tilsendt en excel fil og bes om å fylle inn skjemaene for sine grupper slik at utvalget kan begynne jobben med å utarbeide forslag til bedre utnyttelse. Alle er hjertelig velkomne til å komme med innspill!

Og så vil jeg minne alle på at høsten er tiden for medarbeidersamtaler. Mia har ansvaret for de ansatte i administrasjonen. Som Pål skrev for noen uker siden tar han samtalen med forskningsgruppelederne, mens forskningsgruppelederne har fått delegert ansvaret til å ha medarbeidersamtaler med medlemmene av sine forskningsgrupper. Det er derfor viktig at alle vitenskapelig og teknisk ansatte tilhører en forskningsgruppe! Si fra hvis du ikke vet hvilken gruppe du hører til, så finner vi ut av det.

Ha en riktig god helg!

Ukens leder

Langsiktig strategi og karrierebygging

God forskning krever strategi, ikke bare faglig, men også for å ha en infrastruktur og økonomi til å sette forskningsplanene ut i livet. Dette betyr at vi må ha både kortsiktige og langsiktige mål. Man trenger ikke løpe etter enhver «ball» og forskningsmulighet, men du må fokusere på din «ball» og jobbe strategisk med forskningsfinansiering kompetanseoppbygging

Søknadsskriving er en lang prosess. Jo lengere tid du bruker, jo bedre. Selvsagt trenger større prosjekter og søknader mer tid. Posisjonering begynner flere år før selve søknaden: hva trenger du på CVen din for å være en konkurransekraftig søker. Konseptutvikling: omkring et år før fristen. Og bruk helst 6 måneder for foredlingen og selve skrivingen

Forskningsgruppelederne må hjelpe de yngre frem. De som etterhvert skal bli gruppeledere må få seniore forfatterskap og «co-PI»-posisjoner i søknader. Man kan søke mindre fond som er lettere å få tilslag på, dra på konferanser, bli med i nettverk og øve sin kritiske sanse med å være reviewer. Fremtidens gruppeledere må hjelpes inn i karriereprogrammer og bygge opp sin undervisningskompetanse og UiB har mange tilbud for yngre forskere (for eksempel UiB Ferd https://www.uib.no/ferd), bruk dem!

Nå er utlysninger i Horizon Europe kommet og flere av utlysningene i arbeidsprogrammet 2023-24 vil passe flere av våre grupper godt. Ta kontakt med Susanna Pakkasmaa om du planlegger å søke – på den måten kan du komme i gang i god tid og skrive en søknad som fører til bevilgning.

Neste uke er det EU Research & Innovation Days (https://ec.europa.eu/research-and-innovation/en/events/upcoming-events/research-innovation-days). Hvis du vil bli klokere på hva som skjer i Europa, følg den digitale konferansen.

God helg når den tid kommer
Eystein og Susanna

Ukens leder

Pål Rasmus Njølstad

Medarbeidersamtaler
Det er tid igjen for de årlige medarbeidersamtalene. Disse er et ledd i målrettet ledelse og medarbeiderutvikling. Derfor er de årlige, systematiske og gjensidig forberedte personlige samtaler mellom en medarbeider og nærmeste overordnede. Alle ansatte som har hovedstilling ved UiB, skal ha medarbeidersamtaler. Dette inkluderer også stipendiater. For ansatte med bistilling kan leder bli enig med den ansatte at det ikke er nødvendig.

Nytt fra i fjor er at det ikke er nok at medarbeidersamtalene tilbys – de skal også gjennomføres. Medarbeidersamtalene er en viktig arena for å avklare forventninger til prestasjoner, gi gjensidig tilbakemelding og innsikt i hverandres arbeidssituasjon og ta opp arbeidsmiljø og forhold ved arbeidsplassen. Samtalen skal knyttes opp til K2s strategiske planer og være et reelt og resultatorientert ledelsesverktøy for å oppnå fastsatte mål.

Elementer knyttet til livsfase kan tas opp som tema. Samtalen skal videre nyttes til å avdekke kompetansebehov, endring og utvikling. Innholdet i medarbeidersamtalen skal fokuseres rundt forhold leder og medarbeider kan gjøre noe med.

Det er viktig å kommunisere hva man ønsker å oppnå i medarbeidersamtalen og tilrettelegge for den fortrolighet som trengs for at samtalen skal ha merverdi for begge parter. Dette kan være en gradvis prosess som kan ta noe tid.

Overfor utenlandske medarbeidere er det viktig å ha oppmerksomhet på deres behov for å forstå overordnede strategier og mål for virksomheten, betydningen av et godt og inkluderende arbeidsmiljø og den enkeltes muligheter for bidrag til felleskapet. Aktuelle tema kan også være deres sosiale nettverk, tillit vis a vis leder og kolleger, opplevelse av tilhørighet og i noen tilfeller tilrettelegging og integrering også utenfor arbeidsplassen.

Som en naturlig del av resultatvurderingen og forventningsavklaringen inngår den avtalefestete samtalen rundt lønnsforhold som en del av medarbeidersamtalen. Det er da viktig å huske på at vi har etablerte systemer for lønnsforhandlinger. Det pågår som dere vet lønnsforhandlinger nå i høst.

Jeg har som instituttleder ansvar for at alle medarbeidere gjennomfører årlige medarbeidersamtaler og er ansvarlig for at resultatene fra samtalene tas med i enhetens planer og budsjett. Det er ikke mulig å gjennomføre dette for alle K2s ansatte, slik at gjennomføring av samtalene er delegert. Jeg har medarbeidersamtaler med forskningsgruppelederne, mens de igjen har ansvar for deres gruppemedlemmer. Når det gjelder administrativt ansatte, har administrasjonssjef Maria Holmaas ansvaret.

Oftest synes jeg tiden går fryktelig fort om høsten, og plutselig er det jul. Det er derfor lurt å komme i gang med medarbeidersamtalene så snart som mulig. Lykke til!

Ukens leder

Nye muligheter i Horizon Europe

Mens vi venter på tilbakemelding fra Forskningsrådet på søknadene sendt i vår kan det være en ide å studere utkastet til utlysningene under området Helse i Horizon Europe. Det er mange utlysninger som er relevante for K2 sine forskere. De ulike såkalte destinasjonene i programmet er

Destination 1 – Staying healthy in a rapidly changing society

Destination 2. Living and working in a health-promoting environment

Destination 3. Tackling diseases and reducing disease burden

Destination 4. Ensuring access to innovative, sustainable and high-quality health care

Destination 5. Unlocking the full potential of new tools, technologies and digital solutions for a healthy society and reducing disease burden

Dere vil finne utlysninger som passer ditt fagområde. Flere utlysninger under Destinasjon 1 er innrettet mot persontilpasset medisin. Under destinasjon 5 er det mulig å søke om prosjekter som integrerer artifisiell intelligens og helse, blant annet utvikling av nye verktøy bade for helsepersonell og pasienter for forebygging og behandling av sykdom. Utlysningen er ennå ikke publisert, men dere kan få tilgang til utkastet ved å kontakte vår forskningsrådgiver Susanna Pakkasmaa. Hun og Forskningsavdelingen kan være behjelpelig med råd og veiledning for dem som er interessert. Susanne er ellers interessert i å møte instituttets forskningsgruppeledere for å bli mer kjent i miljøet.

Vurder å søke om EU-midler både som partner og koordinator

Lykke til med fremtidige søknader

Med vennlig hilsen
Eystein Husebye
Nestleder K2

Ukens leder

Semesterstart og nye muligheter

Semesterstart er som regel preget av friskhet og energi. Studentene myldrer i auditorier og grupperom – og i år virker de ekstra motiverte, synes jeg. Vi som underviser, opplever forhåpentlig at batteriene er ladet etter sommerferien, og tar fatt på oppgavene med blanke ark og nye fargestifter. Kanskje er det nå vi skal prøve ut noen nye pedagogiske grep i undervisningen?

Det første «Vestlandslegekullet» med drøyt 200 studenter møter nå klinisk undervisning i MED3. Hele tredje studieår er lagt om for å ta høyde for økningen i studenttall, og med tanke på å forbedre undervisningen. Som alltid kan det være små humper i veien når endringer innføres, men jeg håper vi alle vil vise velvilje og gjøre vårt beste for at studentene skal få god undervisning. Så får vi justere kursen før neste kull om det trengs.

Akutt- og mottaksmedisin er en relativt «new kid on the block» blant de medisinske spesialitetene. Nå skal studentene lære mer om dette gjennom en nyopprettet 3-ukers praksisutplassering i akutt- og mottaksavdelingene ved Haukeland og Haraldsplass. Målet er å utdanne studenter som er ennå bedre rustet for å møte livet som LIS1.

K2 ønsker å se på mulighetene for å utvikle nye videreutdanningskurs, en inntektskilde vi kanskje ikke har utnyttet godt nok og som kan bidra i arbeidet med å snu underskuddet. Vi vil sette sammen en arbeidsgruppe for å se på dette. Ta kontakt hvis du har gode idéer!

Minner om at fristen for å nominere kandidater til Helse Vests Utdanningspris for 2022 er 20. september: Kven er din kandidat til Utdanningsprisen i Helse Vest? – Helse Vest RHF (helse-vest.no) .

Mette Vesterhus
Utdanningsleder K2

Ukens leder

Velkommen til nytt semester!

Så er det på`an igjen! Håper alle har hatt en fin ferie og fått ladet batteriene.

I skrivende stund er studentene allerede begynt, og mange K2-ansatte er i full gang med undervisningen. Det er ofte travelt komme i gang etter ferien. Omstilling fra ferie til hektisk universitetsliv kan være litt brutal og tar tid. Nye studentkull medfører merarbeid i starten. Forskningen tar vel aldri ferie. Selv om mange har plukket epost og fått unna det mest presserende, har det for de fleste hopet seg opp med oppgaver som nå må ordnes opp i.

Denne høsten må K2 ha at fokus på økonomi. Som tidligere nevnt har vi av ulike grunner nå et stort underskudd – en utvikling som vi må snu. Står vi sammen, skal vi klare å komme gjennom dette, forhåpentligvis til og med styrket. Det er gjerne i motgang at en blir innovativ og helt nye ideer skapes. Så jeg gjentar oppfordringen før sommeren: Hjelp oss å tenke ut hvordan vi kan klare oss med litt færre arealer, litt færre folk og litt mindre midler via K2, og hvordan vi kan skape mer inntekter som viser igjen i K2s budsjetter.

Ha et riktig godt semester!

Ukens leder

GOD SOMMER!

Når dette skrives, sender vi inn forslag til budsjett for 2023. Det er også i år et ambisiøst budsjett gitt rammene og som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder økonomi. Hovedfokus siste halvår har vært økonomien grunnet Kunnskapsdepartementet sine utspill om kutt i grunnbevilgningen til alle universitetene knyttet til pensjon, effektivisering, reiser og annet. Det vises til dekan Per Bakkes e-post i dag. Medisinsk fakultet har gjort opp et budsjett for 2022 med et underskudd på kr 30 mill mens K2 har 12 mill kr i underskudd. Det gjør driften av vanskelig. Men som Per Bakke sier, står vi sammen i dette, skal vi klare å komme gjennom denne perioden. Mitt mål er at vi til og med skal komme styrket ut av den. Det er gjerne i motgang at en blir innovativ og helt nye ideer skapes. Så her en utfordring til dere alle: Hjelp oss å tenke ut hvordan vi kan klare oss med litt færre arealer, litt færre folk og litt mindre midler via K2, og hvordan vi kan skape mer inntekter som viser igjen i K2s budsjetter. Dette kan hjelpe oss å fjerne dagens krav fra Fakultetet, at vi inntil videre og med noe unntak ikke får lyse ut nye stillinger. Det er jo en trasig situasjon vi må komme uss ut av så fort som mulig!

Etter en kald og våt juni har vi i dag endelig fått smake varmen. Vi forbereder oss nå på sommerferien. Våren har for de fleste vært en travel tid med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

Pål