Det er med dyp sorg vi har mottatt budskapet om at professor emeritus Oddmund Søvik har gått bort. Hans liv og karriere har vært preget av enestående innsats innenfor barnemedisin og diabetesforskning, sammenvevd med en omfattende interesse for ulike samfunnsspørsmål.

Oddmund Søvik var født i 1933. Etter å ha fullført medisinstudiet ved Universitetet i Oslo i 1959, fortsatte han sin akademiske reise ved å avlegge doktorgrad i medisinsk biokjemi samme sted. Han spesialiserte seg deretter innen barnesykdommer ved Rikshospitalet før han i 1973 ble overlege ved Barneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus. I 1985 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Bergen.

Søviks akademiske bidrag var mangfoldige. Han fungerte som en brobygger mellom fagfeltene biokjemi og barnemedisin, med spesielt fokus på diabetes og stoffskiftesykdommer. Hans kliniske og eksperimentelle studier bidro til en dypere forståelse av insulinets funksjon og sukkeromsetning i kroppen. Han identifiserte også flere nye sykdommer og spilte en sentral rolle i å finne årsakene til noen av dem. Mot slutten av karrieren var Søviks hovedinteresse arvelig diabetes hos barn og unge, hvor han var en pioner både nasjonalt og internasjonalt. Han var også involvert i oppdagelsen av en ny type medfødt feil i sukkerstoffskiftet, som fører til diabetes hos nyfødte, men som kan behandles med tabletter i stedet for insulin.

Oddmund Søvik viste spesiell omsorg for barn og ungdom med diabetes. Han hadde alltid stor respekt for deres integritet. Eksempler på Søviks pionerarbeid er hans bok om barnediabetes og initiativet til opprettelsen av det første diabetesregisteret i Norge. Han ble utnevnt til æresmedlem i Norsk barnelegeforening og mottok Diabetesforbundets gullmedalje.

Internasjonalt engasjerte Søvik seg også. Han gjennomførte forskningsopphold i USA og Frankrike, og tjenestegjorde som lege i FN-styrkene i Kongo på 1960-tallet og blant palestinske flyktninger i Jordan i 1969. Dette engasjementet formet hans syn på politikk, filosofi, religion og medisinsk etikk. Han hadde også en tydelig stemme i Israel-Palestina-spørsmålet og var en markert kritiker av alternativ medisin.

Søviks publikasjonsliste var omfattende og vitnet om hans nysgjerrighet og utholdenhet. Selv etter at han pensjonerte seg i 2003, publiserte han omtrent 50 vitenskapelige artikler. Han nøt en rik pensjonisttilværelse, som inkluderte orienteringsløp, diabetesopplæring i Afrika og utgivelse av dikt- og artikkelsamlinger. Han var ikke bare en dedikert forsker med stort samfunnsengasjement, men også en klok mann med god dømmekraft. Han ble derfor ofte konsulert, og mange fikk et fornuftig råd på veien. Våre tanker går til hans familie. Fred være med Oddmund Søviks minne.

Pål Rasmus Njølstad og Anders Molven

På vegne av kolleger og venner ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, og Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssjukehus.