K2 går med underskudd så det suser og skuta må snus. Derfor har ledelsen satt i gang en rekke tiltak som vil få konsekvenser for din arbeidshverdag. I en slik situasjon kan fort bli krevende for å bruke et politikernes fovorittuttrykk, men da er det ekstra viktig å identifisere og utnytte de mulighetene som finnes.

Det store bildet er at norsk undervisningssektor ser ut til å bli gradvis nedbygget over tid, men kanskje ikke like mye i sektorene helse og medisin der det vil bli behov for mange hender i framtiden. Så er vi heller ikke alene. Reduserte ressurser er noe alle universitetene må takle og da gjelder det som alltid å være blant de beste i klassen.

Men hva innebærer det for K2? De neste punktene oppsummerer noen av de tiltakene ledelsen arbeider med:

• Arealreduksjon. K1 og K2 arbeider med å redusere sitt areal i Laboratoriebygget med ca 400m2 for å spare husleie. De involverte gruppene jobber sammen med ledelsen for å få til løsninger som ikke skader forskningsaktiviteten og vi håer denne prosessen kan ferdigstilles i løpet av august.
• Kjernefasilitetene våre er svært viktig infrastruktur for forskningen og er trolig ofte avgjørende for at vi får forskningsmidler. K2 har mange slike fasiliteter og alle går med underskudd som til sammen utgjør et stort problem. Vi må derfor vurdere å omstrukturere, flytte, evt legge ned kjernefasiliteter som ikke er kritiske.
• 0-dekningsbidragsprosjekter er en velsignelse, men også et problem fordi e belaster fellesskapet. K2 har svært mange store prosjekter i denne kategorien og de bidrar til underskuddet. Inntil nå har vi hatt gaveforsterkningsmidler for å bøte på dette, men nå er denne ordningen avviklet. Vi arbeider med budsjettering slik at vi kan redusere underskuddet i slike prosjekter, blant annet med frikjøp av prosjektmedarbeidere. Enn så lenge har vi ikke sagt nei til slike prosjekter, men det kan bli en realitet i framtiden.
• Effektivisere undervisningen: Studenttallet øker, men antall undervisere blir færre og må undervise mer. I samarbeid med studieadministrasjonen jobber vi med å få bedre oversikt over undervisningen og hvem som kn bidra. Vi må være villig til å tenke nytt. Kanskje du må undervise et felt du ikke er superspesialist på, kanskje må et fagmiljø endre studieplanen slik at undervisningen effektiviseres med nye hjelpemidler. Kanskje skal det innføres mer uketjeneste på avdelingene. Her blir dialogen med helseforetakene viktig for å finne gode ordninger.
• Samme folk, nye oppgaver: Vi starter i juni en kartlegging av kompetanse blant det tekniske personalet og PhD/postdoktorer med tanke på administrative oppgaver. Vi trenger folk til å bistå med arrangementer, disputaser og annet arbeid, på frivillig basis.

Å snu økonomien krever at alle er med på dugnaden. Vi har tatt opp dette i ulike fora, men foreløpig har engasjementet vært heller labert. Alle må med om vi skal lykkes og vi må være villig til å tenke nytt

Eystein Husebye,

Fungerende instituttstyrer