K2 går med underskudd så det suser og skuta må snus. Derfor har ledelsen satt i gang en rekke tiltak som vil få konsekvenser for din arbeidshverdag. I en slik situasjon kan fort bli krevende for å bruke et politikernes fovorittuttrykk, men da er det ekstra viktig å identifisere og utnytte de mulighetene som finnes.

Det store bildet er at norsk undervisningssektor ser ut til å bli gradvis nedbygget over tid, men kanskje ikke like mye i sektorene helse og medisin der det vil bli behov for mange hender i framtiden. Så er vi heller ikke alene. Reduserte ressurser er noe alle universitetene må takle og da gjelder det som alltid å være blant de beste i klassen.

Men hva innebærer det for K2? De neste punktene oppsummerer noen av de tiltakene ledelsen arbeider med:

• Arealreduksjon. K1 og K2 arbeider med å redusere sitt areal i Laboratoriebygget med ca 400m2 for å spare husleie. De involverte gruppene jobber sammen med ledelsen for å få til løsninger som ikke skader forskningsaktiviteten og vi håer denne prosessen kan ferdigstilles i løpet av august.
• Kjernefasilitetene våre er svært viktig infrastruktur for forskningen og er trolig ofte avgjørende for at vi får forskningsmidler. K2 har mange slike fasiliteter og alle går med underskudd som til sammen utgjør et stort problem. Vi må derfor vurdere å omstrukturere, flytte, evt legge ned kjernefasiliteter som ikke er kritiske.
• 0-dekningsbidragsprosjekter er en velsignelse, men også et problem fordi e belaster fellesskapet. K2 har svært mange store prosjekter i denne kategorien og de bidrar til underskuddet. Inntil nå har vi hatt gaveforsterkningsmidler for å bøte på dette, men nå er denne ordningen avviklet. Vi arbeider med budsjettering slik at vi kan redusere underskuddet i slike prosjekter, blant annet med frikjøp av prosjektmedarbeidere. Enn så lenge har vi ikke sagt nei til slike prosjekter, men det kan bli en realitet i framtiden.
• Effektivisere undervisningen: Studenttallet øker, men antall undervisere blir færre og må undervise mer. I samarbeid med studieadministrasjonen jobber vi med å få bedre oversikt over undervisningen og hvem som kn bidra. Vi må være villig til å tenke nytt. Kanskje du må undervise et felt du ikke er superspesialist på, kanskje må et fagmiljø endre studieplanen slik at undervisningen effektiviseres med nye hjelpemidler. Kanskje skal det innføres mer uketjeneste på avdelingene. Her blir dialogen med helseforetakene viktig for å finne gode ordninger.
• Samme folk, nye oppgaver: Vi starter i juni en kartlegging av kompetanse blant det tekniske personalet og PhD/postdoktorer med tanke på administrative oppgaver. Vi trenger folk til å bistå med arrangementer, disputaser og annet arbeid, på frivillig basis.

Å snu økonomien krever at alle er med på dugnaden. Vi har tatt opp dette i ulike fora, men foreløpig har engasjementet vært heller labert. Alle må med om vi skal lykkes og vi må være villig til å tenke nytt

Eystein Husebye,

Fungerende instituttstyrer

Mange som er ansatt eller knyttet mer indirekte til instituttet gjennom forskning, bidrar i undervisning på bachelor-/master/PhD-nivå og inn mot profesjonsstudiene ved Det medisinske fakultet. Likevel er det god bruk for flere, og for bedre fordeling av oppgavene. Men hvorfor undervise eller veilede studenter om det ikke er et formelt krav i den stillingen eller rollen du har?

Mange oppdager de givende sidene ved undervisning og veiledning når de kommer til et punkt der de «må» gjennomføre slike oppgaver, mens noen ser litt sent at undervisningserfaring ville gi en mer komplett CV, både i form av akademisk real- og formalkompetanse.

Undervisning kan tvinge en til å sette seg inn i områder av eget fagfelt som ligger litt utenfor ens kjernekompetanse. Både gjennom forberedelse av egen undervisning og for eksempel veiledning av studenter som skriver ulike oppgaver kan dette medvirke til et bredere faglig nedslagsfelt. Sensoroppdrag kan ha tilsvarende funksjon, samtidig som man får bedre kjennskap til andre miljøer og deres virksomhet – som igjen kan være nyttig når en skal finne sensor til egne studentprosjekter.

Gjennom slike prosesser blir man ofte nødt til å se med friske øyne på egen passiv kunnskap, definisjoner og grunnkonsepter man kanskje tar for gitt i det daglige – kan man egentlig forklare dem til en mindre erfaren person? Noen ganger kan man få aha-opplevelser når man som mer erfaren går tilbake til ting man tror man har forstått og kan forklare på stående fot. Det kommer spørsmål man aldri selv har kommet på å stille.

Alle husker trolig én eller flere undervisere fra sin tid som student. Noen av «feil» årsaker, men noen som viktige rollemodeller og faglige forbilder. I en tid med økende fokus på digitalisering i undervisningen tror jeg det er svært viktig at studentene møter dedikerte fagpersoner, og jeg tror disse møtene kan være motiverende for begge parter.

Med henblikk på formalkompetanse: flere former for undervisning gir uttelling i opplæringsdelen i PhD-utdanningen, og veiledere kan oppfordre til å vektlegge slik aktivitet i opplæringsdelen. Egne krav gjelder ved søknad om opprykk/ansettelse i akademiske stillinger, men undervisning vil uansett gi en mer komplett akademisk CV.

Husk at undervisning ikke bare er forelesninger, men kan ha mange former. Om du kan tenke deg å undervise eller veilede, kan du formidle dette til leder av din forskningsgruppe, til undervisningsgruppeledere i ditt fagområde eller til kolleger du vet underviser innen et relevant fag.

Silje – Fungerende undervisningsleder.