Med dyp sorg mottok vi budskapet om at Sylvi Johanne Aanderud døde 4. august 2021, 78 år gammel. Som Norges første kvinnelige professor i endokrinologi var ho et forbilde for en hel generasjon endokrinologer.

Sylvi vokste opp på Askøy, tok artium ved Bergen Katedralskole og ble Cand. Med. ved UiB i 1968. Etter turnustjeneste og noen år som assistentlege ved Nevrologisk og Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland sykehus bestemte hun seg for å bli indremedisiner. På 70-tallet var endokrinologi en liten spesialitet, men sykehuset huset Norges første hormonlaboratorium og på De prekliniske instituttene var det mange som arbeidet med hormoner og signalering; dette skapte et spennende miljø i utvikling.

Sylvi fattet interesse for endokrinologi og spesialiserte seg i faget med Hans H. Bassøe som mentor. Som ferdig spesialist i 1979 tok hun det noe utradisjonelle valget å gå tilbake til preklinikken. Hun ble vitenskapelig assistent ved Biokjemisk institutt, men fant raskt ut at hun kunne få gjort mer forskning i Tromsø der hun sammen med Jarle Aarbakke og Johan Sundsfjord studerte hormonomsetning i isolerte hepatocytter. Laboratorieforsøkene kombinerte hun med klinisk virksomhet og allerede i 1981 ble hun den første overlege i endokrinologi ved Regionsykehuset i Tromsø, og der en drivkraft ikke bare i oppbyggingen av endokrinologisk seksjon, men også som nytenkende inspirator for hele avdelingen.

Tilbake til Bergen i 1984 ble hun overlege ved Seksjon for hormonsykdommer, og i 1990 ble den første kvinnelige professor i endokrinologi i Norge. Allerede i 1993 ble hun den første kvinnelige instituttstyrer for instituttet som da het Medisin B.

Sylvi har hatt svært stor betydning for norsk endokrinologi, ikke minst som forbilde for yngre endokrinologer, kanskje spesielt de kvinnelige der hun viste vei som forsker og kliniker. Hun underviste en hel generasjon medisinerstudenter og utdannet mange av endokrinologene som nå arbeider på Vestlandet. Hun la til rette for forskning i endokrinologi som skjøt under hennes ledelse.

På den nasjonale arenaen utmerket hun seg spesielt innenfor tyreoideasykdommer der hun var redaktør for en norsk lærebok sammen med Trine Bjøro ved UiO.

Som person var Sylvi en naturlig leder og miljøskaper. Hun hadde en egen evne til å trekke ut vesentlig kunnskap og omsette det i praktisk handling uten å rote seg bort i detaljer. Hun var heller ikke redd for å si fra om hun mente faget hennes ikke fikk de rettmessige ressursene.

Men det var mye mer i Sylvis liv enn hormoner. Sammen med ektemannen Leif fikk de 3 barn og 7 barnebarn. Også i familien var hun et naturlig midtpunkt, og etter at hun gikk av med pensjon var familie, venner og seiling i inn- og utland en stor del av hennes liv.

Vi vil takke Sylvi for den pioneren hun var, hennes store bidrag til forskning og undervisning ved instituttet, og innsatsen for norsk endokrinologi på mange arenaer. Vi har mistet en god leder, læremester og venn. Vi lyser fred over Sylvi Johanne Aanderuds minne.

Eystein S. Husebye

Endokrin medisin