Daglige arkiver: 16. februar 2023

HMS-utvalget ved K2 vil bli konstituert den 27.02.23

Som en del av HMS-arbeidet ved instituttet, vil det bli opprettet et HMS-uvalg.

Medlemmer i utvalget er verneombudene, HMS-koordinator, administrasjonssjef, en vitenskapelig fra ledergruppen og en representant for rekrutteringsstillingene.

Vi søker nå etter en person som er interessert i HMS arbeid og som tar PhD-utdanning eller er postdoktor.

Vennligst bruk denne lenken https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=14357033

HMS-utvalgene ved Det medisinske fakultetet har følgende mandat:

  • være pådriver i instituttets HMS-arbeid, herunder bidra i arbeidet med å oppnå høy deltakelse i medarbeiderundersøkelser, som ARK-undersøkelsen.
  • arrangere instituttets årlige HMS-dag (ved K2 blir dette sammen med arrangementskomiteen for instituttets dag)
  • prioritere tiltak for instituttets HMS-midler
  • dele gode tiltak og beste praksis
  • bidra til bedre erfaringsdeling og læring

Velkommen til å være med i HMS-utvalget!

Mvh
Siv Lise

Kunstig intelligens og utdanning ved Det medisinske fakultet

Dere har trolig fått med dere oppstyret rundt kunstig intelligente roboter (chatbot), som for eksempel ChatGPT og Elicit, som kan generere gode faglige tekster ut fra enkle spesifikasjoner og gi gode svar på eksamensoppgaver og lignende. Dette er i og for seg ikke veldig nytt, men det som er nytt nå er at det er allment tilgjengelig, gratis, lett å bruke og tilnærmet umulig å oppdage ved plagiatsjekk eller lignende ettersom de nå kan skrive tekster som ser ut som de er skrevet av mennesker. Hva betyr dette for oss som undervisere ved Det medisinske fakultet?

Kort fortalt er en slik chatbot en avansert måte å trekke ut kunnskap fra en etablert database. Du kan stille et spørsmål og roboten vil finne det mest sannsynlige svaret ut ifra den informasjonen den har tilgjengelig. Det er riktignok ikke alltid det riktige svaret. En kjapp test på et lite utvalg oppgaver fra nasjonal delprøve i medisin, viste at ChatGPT fant rett svar i ca 80% av oppgavene. ChatGPT kom også med overbevisende forklaringer på hvorfor svarene var riktige. Dette gjaldt for øvrig også for det svaret som faktisk var feil, slik at det er lett å bli lurt. Du kan også be om et essay om et gitt tema, eller et refleksjonsnotat. Kvaliteten avhenger av hvor mye og hva du gir i input.

Å forby bruk av denne typen verktøy har ingen hensikt ettersom vi foreløpig ikke har mulighet for å etterprøve eller kontrollere det. Men vi kan heller ikke overse at dette er tilgjengelig og at studentene vil bruke det. Vi må lære oss å benytte de fordelene som ligger i den nye teknologien og gjerne benytte det som et verktøy i undervisningen. Videre må vi være åpne for at studentene kan bruke dette for å øke egen læring og utvikling, samt lære dem hvordan de skal stille seg kritisk til svarene som genereres. Vi må også ha klare retningslinjer for hvorvidt det å benytte dette hjelpemiddelet er å regne som fusk eller ikke. Her kommer akademisk redelighet inn. Det er ikke galt å bruke verktøyet for å skaffe seg informasjon innen et tema, men det er ikke redelig å kopiere direkte fra en slik datagenerert tekst, på samme måte som det ikke er redelig å kopiere fra andres tekster uten å oppgi kilden eller å få andre til å skrive en oppgave for seg. Enn så lenge kan ikke ChatGPT skrive en tekst med kildehenvisninger, men det er trolig bare et spørsmål om tid før dette er tilgjengelig også.

ChatGTP og tilsvarende verktøy vil på sikt trolig medføre at vi må justere hvordan vi gjennomfører vurdering og eksaminering av studentene våre, men dette kommer vi til å diskutere nøye i studieledelsen i tiden fremover.

ChatGPT – trussel eller mulighet i forskning og utdanning? | UiB AI | UiB

To chat or not to chat (khrono.no)

Kunstig intelligens – mulighet eller trussel i høyere utdanning? – Universitetet i Agder (uia.no)

ChatGPT: A Threat To Higher Education? (forbes.com)

Empowering Women in Research (free webinar)

At scientifyRESEARCH, we are on a mission to empower researchers with funding information and enable the best research funding decisions. In celebration of International Women’s Day, we are hosting this webinar to discuss empowering women in research. We will talk about what we know best – research funding. Judy Mielke, Founder of scientifyRESEARCH, will share information about research funding dedicated to women.

This year, we are honored to have two guest speakers who have dedicated their time and attention to empowering women in research via Higher Education Resource Services-East Africa (HERS-EA), an educational non-profit organization incorporated in 2014 in Uganda and hosted at Makerere University Gender Mainstreaming Directorate. An affiliate of HERS Denver, Colorado, USA, HERS-EA advances women in East Africa (Burundi, Democratic Republic of Congo, Ethiopia, Kenya, Rwanda, South Sudan, Tanzania, and Uganda) using similar strategies to those of HERS. The goal of the HERS-EA is to raise the proportion of women in leadership and management positions especially in Higher Education Institutions (HEIs) in East Africa to at least 50%. During this webinar, you will learn about the research driven interventions they implement

NorDoc Summer School 2023

Antibiotic resistance is an acute threat of global dimensions. In 2019, 1.3 million people are estimated to have died as a result of infections caused by resistant bacteria. Yet, no new class of antibiotics has reached healthcare in nearly four decades. Today, we have reached the point where new drugs alone are no longer sufficient and the problem is so complex that collaboration is absolutely necessary.

NorDoc Summer School 2023 will focus on how we can handle one of the greatest challenges of our time. We will meet in Uppsala and Stockholm, the intersection of Swedish life science, to learn from and about the many interdisciplinary initiatives that have their hub here, several with branches across the world. Register now.

https://www.medfarm.uu.se/admissions/research-schools/nordoc-en/

Seminarserie Senter for ernæring, torsdag 9. mars

Senter for ernæring har gleden av å invitere til et nytt seminar i vår seminarrekke. Serien tar opp sentrale utfordringer innen ernæring og helse.

Tittel: Advanced methods to delineate complex microbial communities towards clinical application

Foreleser: Dr Alfonso Benítez-Páez, biolog og biokjemiker, the Principe Felipe Research Center in Valencia, Spaina
Moderatorer: Gülen Arslan Lied og Birgitte Berentsen
Tid: Torsdag 9. mars 2023 kl. 14.30-15.30
Sted: Aud. 4, BB-bygget

The cost-effective massive and parallel sequencing methods based on bacterial 16S rRNA gene amplicons have been crucial in uncovering the enormous diversity of microorganisms inhabiting the human body. They have been applied for years in hundreds of human cohorts to seek associations between microbiota and health states. Despite the broad application, these methods reached their full flourish years ago. Nowadays, they cannot describe the species present in complex microbial communities associated with human samples in a detailed manner. Consequently, it is necessary to implement a new generation of molecular methods and data analysis to fill the gap in establishing specific associations between species and disease conditions, reducing the ambiguity and uncertainty of such predicted links. We present a novel, cost-effective molecular method to discriminate species and strain level variation in human-associated microbial communities. The rigorous control of significant covariates recognized to impact the human microbiota is imperative to ascertain the biomarkers pursuit for clinical application accurately.

Dr Alfonso Benítez-Páez is a biologist and biochemist with a PhD in Molecular Biology from the University Autonomous of Madrid. He is the Principal Investigator of the Host-Microbe Interactions in Metabolic Health laboratory at the Principe Felipe Research Center in Valencia, Spain. Appointed Tenure Scientist for the Spanish National Research Council. His investigation is based on establishing interactions among diet, human microbiota and health and disease states. He has multidisciplinary expertise in microbiology, molecular biology, computational biology, and data analysis. Currently, he is part of the Editorial Boards of Frontiers in Nutrition, Frontiers in microbiology, and Microbiome journal.

Det blir lett servering.

Velkommen!

Viktige endringer i Forskningsrådets søknadsbehandling

Banebrytende forskning (FRIPRO) mottar 1400–1600 søknader per år, og en reduksjon i antall søknader vil ha betydelig effekt på ressursbruk både i sektoren og Forskningsrådet.

Derfor innføres det nå to tiltak for FRIPRO:

  • Vi erstatter årlig søknadsfrist med løpende søknadsbehandling og ett års karenstid.
  • Vi innfører karantenetid for søknader som får karakterer under gitte grenser, slik at disse må vente ett eller to år til før de kan søke igjen. Karakterkravet for å unngå karantene vil være lavere for utlysningen Forskerprosjekt for unge talenter enn for utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse (se detaljer i tabellen under).

I tillegg innføres flere andre mindre tiltak som også reduserer søknadsmengden og øker innvilgelsesprosenten i FRIPRO.

https://www.forskningsradet.no/nyheter/2023/viktige-endringer-i-forskningsradets-soknadsbehandling/