[:no]
Fordeler og ulemper ved å integrere chatbots i skrivingen av forskningssøknader
I nyere tid har bruken av avanserte teknologier i ulike deler av akademia blitt stadig mer vanlig. En slik teknologi som vekker oppmerksomhet, er ChatGPT, en kraftig språkmodell utviklet av OpenAI. Denne redaksjonelle artikkelen utforsker de potensielle fordelene og ulempene ved å integrere ChatGPT i prosessen med å skrive forskningssøknader.
A Fordeler:
Effektivitet og tidsbesparing:
Fordel 1: ChatGPT kan betydelig fremskynde de innledende stadiene av søknadsskriving ved raskt å generere sammenhengende og relevante innhold. Forskere kan bruke det til å skissere ideer, generere nøkkelområder og til og med utarbeide deler av forslagene sine, noe som sparer verdifull tid.
Idegenerering og utvidelse:
Fordel 2: ChatGPT’s evne til å generere mangfoldig og kontekstuelt relevant tekst kan være en verdifull ressurs for idédugnad og utvidelse av forskningsideer. Forskere kan bruke det til å utforske forskjellige vinkler og perspektiver knyttet til det foreslåtte arbeidet.
Språkforbedring:
Fordel 3: ChatGPT kan hjelpe med å forfine språket og strukturen i forslagene, og hjelpe forskere med å formulere ideene sine mer effektivt. Det kan foreslå forbedringer i klarhet, sammenheng og generell skrivestil.
Tilgjengelighet og inkludering:
Fordel 4: ChatGPT kan forbedre tilgjengeligheten for forskere som kan møte språkhindringer eller utfordringer med å uttrykke ideene sine skriftlig. Det fremmer inkludering ved å gi språkstøtte og hjelp til de med varierende ferdighetsnivåer.
B Ulemper:
Mangel på domenespesifikk kunnskap:
Ulempe 1: En av hovedbegrensningene ved ChatGPT er mangelen på domenespesifikk kunnskap. Den kan ikke forstå intrikate detaljer i svært spesialiserte forskningsområder, noe som kan føre til unøyaktigheter eller irrelevante innhold i forslagene.
Risiko for plagiat:
Ulempe 2: Overavhengighet av ChatGPT uten riktig verifisering kan medføre risiko for ufrivillig plagiering. Forskere må nøye gjennomgå og autentisere det genererte innholdet for å sikre originalitet og unngå potensielle etiske problemer.
Kontekstuell forståelse:
Ulempe 3: ChatGPT kan slite med nyansefylt kontekstuell forståelse. Den kan misforstå den tiltenkte betydningen eller tonen i visse fraser, noe som potensielt kan føre til misforståelser i forslagsinnholdet.
Etiske hensyn:
Ulempe 4: Bruken av AI i skrivingen av forskningsforslag reiser etiske bekymringer knyttet til åpenhet og forfatterskap. Forskere må være åpne om omfanget av AI-hjelpen som brukes og sørge for at de intellektuelle bidragene anerkjennes på riktig måte.
C Konklusjon:
Mens ChatGPT har stor potensiale til å forbedre effektiviteten og tilgjengeligheten av skrivingen av forskningssøknader, bør forskere nærme seg bruken med et kritisk blikk. Å utnytte ChatGPTs styrker for idégenerering og språkforbedring kan være verdifullt, men forsiktig tilsyn og domenespesifikk verifisering er nødvendig for å redusere potensielle ulemper. Etiske hensyn bør veilede forskere i å opprettholde integriteten og ektheten i arbeidet sitt. I den stadig skiftende landskapet av akademisk skriving, vil det være avgjørende å finne en balanse mellom å utnytte AI’s evner og å bevare essensen av menneskelig kreativitet for fortsatt fremgang innen forskningsarbeid.
Diskusjon:
Lederen ovenfor (A-C) ble skrevet og oversatt (til norsk) med chatboten ChatGPR uten å endre innholdet (chat.openai.com; “Can you write an editoral on the pros and cons of using ChatGTP in writing research proposals?”). Det tok 10-15 sekunder og er kun et enkelt eksempel på det som er pågående revolusjon innen bruk av AI til språk og tekstbehandling.
Kunstig intelligens og språkmoduler som ChatGPT er på full fart inn i akademia. Jeg tror ikke det er noe poeng å diskutere om det kan/skal brukes eller ikke, men mer hva det best kan brukes til og hvordan. Det er en rekke nåværende og fremtidige anvendelsesmuligheter. Eksempelet ovenfor gjelder bruk av chatboten ChatGPT innen det å skrive forskningssøknader. Ifølge en spørreundersøkelse i Nature av 1600 forskere bruker allerede 15% ChapGTP som hjelp til å skrive søknader om forskningsmidler og hele 25% til skriving av vitenskapelige artikler (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-02980-0).
Men er dette å fuske? Jeg synes ikke det og tror en heller på se på det som en kraftig forbedring av feks. Google mht. å skaffe systematisk kunnskap og at mennesket fortsatt må tolke og bruke informasjonen med et kritisk blikk. Kunstig intelligens med chatboter som ChatGTP kan også påvirke og forbedre prosesser som kan synes tidkrevende og unødvendige. De fleste forskere er vel enige om at det å skrive søknader i seg selv er nyttig mht. å systematisere prosjektideer, men at å skrive søknadene i dag tar mye tid og at en stor del av søknadene gjelder detaljer som kan synes unødvendige.
I en annen artikkel i Nature (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-03238-5), diskuteres verdien av mange av aspektene ved søknadsskriving om forskningsmidler nå når søknader kan skrives med help av chatboter som ChatGTP og om selve søknadsprosessen faktisk bør endres.
Hvordan ligger vi an når det gjelder å benytte kunstig intelligens i vårt arbeide? Sannsynligvis ligger vi etter den internasjonale trenden. Det er viktig å ta i bruk denne teknologien. På neste FORUM har vi kunstig intelligens og chatboter som tema og tenker det bør inkluderes i programmet for K2-seminaret til våren. UiB har en egen satsing oå området, UiB AI (https://www.uib.no/ai), der leder for styringsgruppen er professor Pinar Heggernes. Det er allerede en rekke kurs og informasjonsvideoer om emnet, se feks. https://www.youtube.com/watch?v=sJbp2dB3hyA. Jeg vil ellers minne om at UiB nylig har tilgjengeliggjort Bing Chat Enterprise for alle ansatte ved UiB. Denne kjører chatboten GTP-4 fra Open AI. Åpne bing.com og trykk på knappen for Chat.
Det går mot helg. Ifølge Bing Chat Enterprise: «Det finnes selvfølgelig mange andre ting som nordmenn liker å gjøre i helgen, som å se på TV, gå på kino, spille spill, lese bøker, handle, besøke venner og familie, gå på museum, gå på kafé, gå på konserter, osv. Men friluftsliv, hytteliv og matpakke er noen av de mest typiske norske aktivitetene som skiller dem fra andre folk».
Ha en riktig god helg!
[:en]
The pros and cons of integrating chatbots into research proposal writing
In recent times, the use of advanced technologies in various aspects of academia has become increasingly prevalent. One such technology gaining attention is ChatGPT, a powerful language model developed by OpenAI. This editorial explores the potential benefits and drawbacks of incorporating ChatGPT into the process of writing research proposals.
A Pros:
Efficiency and Time-Saving:
Pro 1: ChatGPT can significantly accelerate the initial stages of proposal writing by generating coherent and relevant content quickly. Researchers can use it to outline ideas, generate key points, and even draft sections of their proposals, saving valuable time.
Idea Generation and Expansion:
Pro 2: ChatGPT’s ability to generate diverse and contextually relevant text can be a valuable asset for brainstorming and expanding on research ideas. Researchers can use it to explore different angles and perspectives related to their proposed work.
Language Enhancement:
Pro 3: ChatGPT can assist in refining the language and structure of proposals, helping researchers to articulate their ideas more effectively. It can suggest improvements in clarity, coherence, and overall writing style.
Accessibility and Inclusivity:
Pro 4: ChatGPT can enhance accessibility for researchers who may face language barriers or challenges in expressing their ideas in writing. It promotes inclusivity by providing language support and aiding those with varying proficiency levels.
B Cons:
Lack of Domain-Specific Knowledge:
Con 1: One of the primary limitations of ChatGPT is its lack of domain-specific knowledge. It may not understand intricate details of highly specialized research areas, leading to inaccuracies or irrelevant content in proposals.
Risk of Plagiarism:
Con 2: Overreliance on ChatGPT without proper verification may pose a risk of unintentional plagiarism. Researchers need to carefully review and authenticate the generated content to ensure originality and avoid potential ethical issues.
Contextual Understanding:
Con 3: ChatGPT may struggle with nuanced contextual understanding. It might misinterpret the intended meaning or tone of certain phrases, potentially leading to misunderstandings in the proposal content.
Ethical Considerations:
Con 4: The use of AI in research proposal writing raises ethical concerns related to transparency and authorship. Researchers must be transparent about the extent of AI assistance used and ensure that the intellectual contributions are duly acknowledged.
C Conclusion:
While ChatGPT holds great promise in enhancing the efficiency and accessibility of research proposal writing, researchers should approach its use with a discerning eye. Leveraging the strengths of ChatGPT for idea generation and language refinement can be valuable, but cautious oversight and domain-specific verification are essential to mitigate potential drawbacks. Ethical considerations should guide researchers in maintaining the integrity and authenticity of their work. In the evolving landscape of academic writing, striking a balance between harnessing the capabilities of AI and preserving the essence of human creativity will be crucial for the continued advancement of research endeavors.
The editorial above (A-C) was written and translated (into Norwegian) using the chatbot ChatGPT without altering the content (chat.openai.com; «Can you write an editorial on the pros and cons of using ChatGTP in writing research proposals?»). It took 10-15 seconds and is just a simple example of the ongoing revolution in the use of AI for language and text processing.
Artificial intelligence and language models like ChatGPT are rapidly making their way into academia. I don’t think the point is whether it can/should be used or not, but rather what it can be best used for and how. There are numerous current and future applications. The example above pertains to the use of chatbots like ChatGPT in writing research proposals. According to a survey in Nature of 1600 researchers, 15% already use ChatGPT to assist in writing research funding proposals, and a whopping 25% use it for writing scientific articles (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-02980-0).
But is this considered cheating? I don’t think so, and I believe it is more of a powerful enhancement, for example, compared to using Google to gather systematic knowledge, where human interpretation and critical thinking are still essential.
Artificial intelligence with chatbots like ChatGPT can also influence and improve processes that may seem time-consuming and unnecessary. Most researchers probably agree that writing proposals in itself is useful for organizing project ideas, but the writing process itself takes a lot of time, and a significant portion of proposals focuses on details that may seem unnecessary. In another article in Nature (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-023-03238-5), the value of many aspects of writing research funding proposals is discussed, especially now that proposals can be written with the help of chatbots like ChatGPT, and whether the entire application process should be changed.
How are we doing in terms of incorporating artificial intelligence into our work? We are likely lagging behind the international trend. It is crucial to adopt this technology. In the next FORUM, we have artificial intelligence and chatbots as a theme and think it should be included in the program for the K2 seminar next spring. UiB has a dedicated initiative in this area, UiB AI (https://www.uib.no/ai), where the head of the steering group is Professor Pinar Heggernes. There are already several courses and informational videos on the subject, see, for example, https://www.youtube.com/watch?v=sJbp2dB3hyA. I would also like to remind you that UiB has recently made Bing Chat Enterprise available to all employees at UiB. This runs the GPT-4 chatbot from OpenAI. Open bing.com and click on the Chat button.
It’s approaching the weekend. According to Bing Chat Enterprise: “Of course, there are many other things Norwegians like to do on the weekend, such as watching TV, going to the cinema, playing games, reading books, shopping, visiting friends and family, going to museums, going to cafes, attending concerts, etc. But outdoor activities, cabin life, and packed lunches are some of the most typical Norwegian activities that set them apart from other people.”
Have a great weekend!
[:]