[:no]
Som ansatt ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus i snart 25 år jeg fått være med på og vitne til en fantastisk forsknings- og kompetanseoppbygging i våre institusjoner. De mange kollegaene som er ansatt i såkalte dobbeltstillinger er på mange måter navet i dette samarbeidet og de som driver den kliniske forskningen fremover. Selv om samarbeidet er godt er det også rusk i maskineriet.
Ulik lønnsmodell i rekrutteringsstillinger mellom de som er ansatt på UiB og helseforetaket er en kilde til dårlig stemning da personer som har samme type jobb og funksjon kan ende opp med svært ulik lønn. De før så ettertraktede bistillingene på UiB er ikke lenger så attraktive. Kollegaer opplever at de får mye mer jobb og stress uten at avdelingen legger til rette for forskning og undervisning. Hvis tjenesteplanen i tillegg reduseres spises det nylige lønnsløftet II-er stillingen har fått opp. Det er mange som nå stiller seg spørsmålet – vil jeg dette?
Jeg etterlyser et bedre samarbeidsklima. Vi skal ikke være konkurrenter – våre rivaler er forsknings- og undervisningsmiljøene i Oslo, Trondheim og Tromsø. Vi Vestlendinger må arbeide godt og koordinert slik at vi kan konkurrere bedre på nasjonale og internasjonale arenaer. Kanskje en arbeidsgruppe kan se nærmere på hvordan samarbeidet konkret kan bedres, blant annet når det gjelder stillingsbetingelser og oppgaver innen forskning og undervisning.
Eystein
Visestyrer[:en]As an employee at the University of Bergen and Haukeland University Hospital for almost 25 years, I have been able to participate in and witness a fantastic research and competence building in our institutions. The many colleagues who are employed in so-called dual positions (both UiB and HUH) are in many ways the hubs of this collaboration and those who drive clinical research forward. Although the cooperation is good, there is also “debris in the machinery”.
Different salary models in recruitment positions between those who are employed at UiB and the health trust are a source of a potential conflicts as people who have the same type of job and function can end up with very different salaries. The previously sought-after part-time positions at UiB are no longer so attractive. Colleagues experience that they get a lot more work and stress without the department facilitating research and teaching. If a part-time UiB-position lead to reduced workplan at the hospital, the recent salary increase to these postion is being “eaten up”. There are many who now ask themselves the question – do I want this?
I call for a better climate of cooperation. We should not be competitors – our opponents are the research and teaching environments in Oslo, Trondheim and Tromsø. We in Western Norway need to cooperate more and become more competitive on the national and international arena. Perhaps a working group can take a closer look at how cooperation can be improved in concrete terms.
Eystein
Vice head of K2[:]