Vi sender i dag inn forslag til budsjett for 2019. Det er et ambisiøst budsjett som  tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning og forskning. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Som diskutert på Faculty Lunch og meddelt i tidligere K2-nytt ønsker vi å se på muligheten for å organisere undervisningen ved K2 på en annen måte for å oppnå bedre kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Dette er i tråd med evalueringen av Fremtidens fakultet. Det er satt ned et utvalg som består av Jone Trovik, Julie Stavnes, Tore Lillebø, Svein Håvik, Gottfried Greve og Kristin Greve Isdahl. De skal utrede ulike muligheter for hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med forskningsgruppene som vi fortsatt skal beholde som hovedstrukturen på instituttet. Resultatet av utredningen ventes i løpet av høsten.

Videre har vi invitert fagmiljøene til å komme med forslag til tematiske områder de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon, og helst personer som de mener er aktuell for en innstegstilling. Det kom inn fem forslag: Medisinsk bioinformatikk, endokrinologi og biorytmer, reumatologi, influensa og galenisk farmasi. I budsjettprosessen arbeider vi nå med å finne rom for 1-2 stillinger innen noen av disse feltene.

I skrivende stund er jeg på vei til intervju ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Før jeg søkte instituttlederstillingen hadde jeg fått godkjent forskningstermin i Boston ved Broad Institute of Harvard and MIT, og Massachusetts General Hospital. Med ny stilling og nye oppgaver har jeg valgt å reise først 20. september slik at instituttet kommer godt i gang etter sommerferien. Videre er tiden kuttet ned til seks måneder. Det er lagt en plan for ivaretaking av mine funksjoner. Viktigst er at Eystein Husebye er villig til å være fungerende instituttleder (tusen takk, Eystein!). Denne funksjonen har han hatt flere ganger før, og jeg er sikker på at han vil ivareta funksjonen på en utmerket måte.

Værmessig har vi hatt en helt fantastisk vår med bedre vær enn flere somre til sammen. Bergensere er flinke til å benytte anledninger til å nyte godt vær når det plutselig dukker opp, og en kan lure på om vi trenger sommerferie etter denne våren. Men det har for de fleste vært travelt på jobb med søknader, gjennomføring av eksamen og planlegging av årets første OSCE samt alle avslutningene på slutten av en termin. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

Bildet viser Pål Njølstad, Stefan Johansson, Victor Norman og Janne Molnes

Annenhver måned arrangerer K2-ledelsen Faculty Lunch, en egen lunsj for de med fast vitenskapelig stilling. Målet er dels å ha en møteplass for de fast vitenskapelig ansatte, dels at ledelsen kan informere om aktuelle saker og ikke minst å få viktig feedback på disse sakene.

9. 9. mai var Victor Norman, Heidi Annette Espedal og Per Bakke med på lunchen. Ingen av disse trenger introduksjon, men det er ikke sikkert alle vet at Victor Norman er leder for fakultetsstyret. Anledningen til besøket var Victor Normans ønske om å besøke instituttene ved fakultetet. Han viste seg å være meget nysgjerrig og stilte en rekke, gode spørsmål ved omvisningen og ved lunchen. Som mange vet er en av mine kjepphester for aktiv læring og forskning: What´s your question? Således bestod Victor Norman testen og tilbys herved å være professor emeritus ved K2!

Et viktig diskusjonsemne var organiseringen av instituttet. Victor Norman berømmet K2 for en modig og fremsynt organisering på tvers av fagområder. Hans erfaring er at alternativet, inndeling i rene fagdisipliner, lett fører til uro og interne konflikter. Utfordringen med vår organisering er å gi undervisningen en god struktur med klare kommandolinjer, ansvar og myndighet til de som trenger det. Ledelsen vil derfor sette ned et utvalg som har som mål å utarbeide et forslag til justering og supplering av nåværende struktur på K2. Utfordringen er hvordan undervisningen kan organiseres slik at den kan integreres med nåværende forskningsgruppestruktur.

Et annet diskusjonsemne var ledelsens forslag om en prosess for hva og hvem K2 skal satse på de neste 10 årene for å bygge slagkraftige miljøer med fremtidsrettet forskning, undervisning og innovasjon. En ting er sikkert, skal vi få dette til må vi sikre mer ekstern finansiering. Alle de gode og kloke hodene ved K2 må delta i en slik prosess. Elementer som må diskuteres er blant annet å prøve ut ordningen med tenure track. Dette er en type stilling som er vanlig i USA. Nyansatte i vitenskapelige stillinger får ikke fast stilling, men en prøvetid på 5-7 år med evaluering underveis. Dersom denne faller positivt ut, vil personen få et professorat. I motsatt fall vil stillingen lyses ut på nytt. Universitetet prøver nå ut innstegsstillinger som ligner dette og som vi tenker å bruke som utgangspunkt.

For å dra fordel av de gode ressursene vi alt har ved K2, utfordres forskningsgruppene til å komme med forslag om et tematisk område de mener er viktig for fremtidsrettet forskning, og hvordan dette kan knyttes til undervisning og innovasjon. Forslagene bør ha med forslag til personer i og utenfor vårt miljø som kan tenkes søke en slik stilling. Forslaget må begrunnes og skal være på maksimalt en side. Fristen for forslag er 01. juni og sendes til Silke Appel (silke.appe@uib.no).

Hilsen Pål

”Teaching isn’t just what I do; it’s who I am” dette var avslutningssitat på foredrag om dokumentasjon av pedagogisk kompetanse ved Ragnhild Sagvoll, UiT. Er din underviserrolle så internalisert at det stemmer for deg?

De av oss som deltok ble i hvert fall skikkelig inspirert:

-Hver enkelt av oss fikk løfte frem et undervisningsbidrag vi hadde fått godt til (i tråd med norsk beskjedenhet riktignok kun i fortrolighet til nærmeste seminardeltager og ikke i all offentlighet i plenum)

-Teori for Team Based Learning ble gjennomgått og gode praktiske eksempler fra undervisning i nyfødtmedisin og lunge demonstrert (inkludert bruk av Socrativ)

-Hva er pedagogisk kompetanse? Diskusjon i plenum samt konkrete råd om hvordan starte å dokumentere dette ved bruk av pedagogisk mappe.

Målet med mappen er todelt: dokumentasjon av egen undervisningskompetanse, nyttig ved søknad om/opprykk i akademisk stilling og i lønnsforhandlinger men også formativ: en må reflektere over egen undervisning; hva er min undervisningsfilosofi, hvordan har jeg planlagt og gjennomført undervisning, hvilke metoder er benyttet og hvilken evaluering har jeg fått. Hvordan har min profesjonelle utvikling som underviser vært. Hva har jeg fått til (fortjent selvskryt) men ta også med hva som evt. har vært hindre eller vanskeligheter.

Hvordan begynne? Lag en mappe(!) på PC-en der du fortløpende legger inn (kort, stikkord) hva du gjør av undervisning, både praktisk (bed-side evt bench-side for dem med labarbeid!), grupper, forelesninger, eksamensarbeid men også deltagelse i studieplanarbeid (faculty developement) og evt. tilbakemeldinger til undervisningsarbeid. Så kanskje etter et halvår prøve å  reflektere over hva du har gjort og om det er grunn til endring fremover?

Til inspirasjon ble det også utdelt K2s undervisningspris, for 2017 tilfalt  den Ketil Grong for hans viktige innsats for å innføre OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen). Dette er en radikal endring av vår eksamensform mhp testing av klinisk, praktiske kunnskaper og han har gått på med krum hals, stor faglig tyngde og manøvrert stødig slik at vi faktisk har endret kurs og styrer mot ønsket mål; å benytte en evidensbasert eksamensform for å evaluere våre studenter. Takk for innsatsen og gratulerer med pris Ketil!

Universitetet i Bergen skal levere på fire samfunnsoppgaver, forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Den forrige instituttledelsen på K2 hadde i sin periode stor fokus på at instituttets forskning skulle komme samfunnet til gode og K2 er derfor et institutt som så langt har hevdet seg godt innenfor området innovasjon. Instituttet bidrar med mange nyskapende prosjekter hvor samarbeid med både med sykehuset og næringslivet står sentralt, bl.a. innenfor medisinutvikling, medisinsk teknologi og ernæring. Mange vil nok tenke at det å drive med innovasjon tar tid fra forskning og undervisning og bør komme i andre rekke her ved UiB. Vi vil imidlertid likevel her slå et slag for at å tenke videreutvikling av forskningsideer med et mulig kommersielt potensial, kan være en god måte å både utvide nettverket sitt og utvide mulighetene for finansiering av prosjekter. Å bidra med utvikling av produkter og prosesser kan også bidra til nye problemstillinger som bringes tilbake igjen til forskningen. I K2 nytt nr 4 [1]satte Amra fokus på betydningen av å planlegge søknadsprosessene inn mot eksterne finansieringskilder. Dette gjelder i aller høyeste grad også for innovasjon og kommersialiseringsprosjekter.

Universitetet i Bergen har satt opp Bergen Teknologioverføring AS (BTO)[2] til å hjelpe seg med å håndtere videreutvikling av forskningsideer med et samfunns- eller kommersielt potensial. Svært ofte vil det i utviklingen av disse ideene og prosjektene dreie seg om å søke om midler, akkurat som i forskning. BTO har etter hvert opparbeidet seg en god erfaring med søknader inn mot de ulike programmene. Først og fremst er det svært viktig å komme i gang så tidlig som mulig med søknaden. At disse prosjektene ofte også har flere eksterne samarbeidspartnere, forsterker bare betydningen av dette. Videre er det sært viktig at ikke bare det forskningsmessige eller tekniske aspekter som beskrives, men at også nytteverdien og det kommersielle aspektet kommer godt frem. Forretningsutviklere i BTO vet hvordan dette best skal beskrives. I tillegg søker de ofte råd og hjelp hos eksterne rådgivere til å gå gjennom søknadene og komme med tilbakemeldinger. BTO vil også samarbeide tett med vår instituttadministrasjon på K2 og med forskningsrådgiverne i søknadsprosessene.

Her er noen av de viktigste programmene hvor UiB samarbeider med BTO for skaffe prosjektfinansiering, men det finnes selvsagt mange andre, avhengig av fagområde og tematikk. Begynn med å sjekke ut disse og se om det ikke er muligheter for finansiering av noen av de gode ideene du går og bærer på:

BIOTEK 2021 Optimaliseringsmidler: Prosjektideer med et kommersielt potensial innenfor biologi og biomedisin kan få finansiering i relativt tidlig fase for videreutvikling. Det er UiB som står som søkerinstitusjon, men det er obligatorisk å ha med en TTO, for UiB er det BTO, Det siste for å sikre at prosjektet utvikler seg i en kommersiell retning. Lenke

StudENT: Studenter med en god ide kan få opptil 1 mill kroner for å videreutvikle sin ide kommersielt. Det er UiB som står som avsender på søknad til Norges forskningsråd. Ordningen retter seg mot de som er (eller nesten er) på masternivå. BTO bistår både i søknadsprosessen og etter at prosjektet er innvilget. Lenke

FORNY 2020 er Forskningsrådet sitt eget verifiseringsprogram. Prosjektene må være kommet betydelig lenger i utviklingsløpet enn det som er tilfelle med Biotek2021 Optimaliseringsmidler, men fortsatt er det tidlig fase med stor risiko. Lenke

Horizon HelpDesk – beskrivelse Lenke

Så har du en god ide, ta gjerne kontakt BTO med en gang!

Emmet Mc Cormack
Randi Taxt, Vice-director BTO