Da må man starte med å sette seg klart definerte mål og definere en tidsramme. Som stipendiat er målene og tidsrammen kanskje klarest formulert: Man skal publisere minst tre artikler innenfor fagfeltet sitt og skrive en kappe innenfor doktorgradstiden. Det er kanskje mer uklart hva målene er hvis man er postdoktor eller yngre forsker som ønsker en vellykket forskerkarriere, men en venn i Boston pleide å si at man innenfor postdoktortiden bør prøve å oppnå følgende tre mål: å gjennomføre et interessant og publiserbart eksperiment, å oppnå  en god artikkel, og å oppnå et eget grant. Han mente videre at disse tre målene var del av en syklus hvor de forsterket hverandres sjanse gjensidig for å lykkes: Man får ikke grants uten artikler, og man får ikke artikler uten eksperimenter, og man får ikke gjennomført eksperimenter uten noen form for finansiering.

Amra Grudic-Feta

Et sted i syklusen må man imidlertid hoppe inn, og her håper vi at et nytt tiltak fra instituttet kan komme til hjelp: Instituttet har definert sine mål for bedre forskning i strategiplanen, og i juni ansetter vi en egen forskningsrådgiver, Amra Grudic-Feta som skal hjelpe oss å nå flere av disse målene. Det er spesielt fire av målene hvor hun i særlig grad skal bidra:

– i det strukturerte opplegget for søknadsskriving (F2),

– i oppfølging av utlysninger samt publisering av disse i K2Nytt (F2),

– som ressursperson som kan bidra til karriererådgivning og karriereutvikling i forskerutdannelsen (RIK1), og

– som kontaktpunkt (katalysator) som kan hjelpe forskere på K2 med å navigere slik at man finner hvor ønsket tyngre utstyr og ekspertise befinner seg innenfor instituttet (RIK2).

Vi ønsker Amra velkommen til instituttet og håper hun kan hjelpe deg å nå dine forskningsmål.

Helge

Innovasjon var et av temaene diskutert på vårens strategimøte. I samarbeid med Institutt for biomedisin følger vi opp saken med et felles seminar om Innovasjon og bioteknologi. 11. mai vil professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet holde 2 seminarer om “Innovation and biotechnology” og “Molecular tools for high performance analyses of proteins and nucleic acids”, det siste holdes som et BBB-seminar. Det blir også anledning til å snakke med Landegren i mindre grupper.

Ulf Landgren står bak en rekke oppfinnelser som er kommersialisert på en vellykket, blant annet Padlock-metoden for amplifisering av DNA og «proximity ligation» som gir ultrasensitiv deteksjon av molekyler. Sistnevnte metode førte til opprettelsen av selskapet Olink (www.olink.com).

Merk dagen i kalenderen allerede nå

God innovativ helg

Eystein

Universitetet i Bergen har fått et nytt fakultet fra 1. januar 2017. Det offisielle navnet er Fakultetet for kunst, musikk og design. Det består av tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet. Hovedformålet til det nye fakultetet er utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, musikk og design.

Det er akkurat ansatt fakultetsdirektør på det nye fakultetet. Det er en person vi på K2 kjenner godt. Sjekk hvem det er her.

Hvorfor berører det nye fakultetet oss på K2? Av flere grunner. For det første fordi musikk og kunst har potensiale til å brukes som del av pasientbehandling, eller for å bedre pasienters livskvalitet. For det andre fordi kunst og design kan brukes for å forbedre både forskningssøknader og artikler. Enten det dreier seg om en søknad eller en publikasjon, ønsker man å selge et budskap, og uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord» er fortsatt gyldig. For det tredje, ved å samarbeide med folk som er god på det audiovisuelle uttrykk, kan vi bedre formidling som er en av våre hovedoppgaver, enten det dreier seg om formidling av virksomheten vår generelt eller formidling som del av en søknad. Endelig må vi være ubeskjedne nok til å si kanskje kan vi tilføre noe til det nye fakultetet.

Det er et økende krav om skaffe midler eksternt fra. For å klare det, må vi tenke utenfor boksen. En vei er å søke samarbeid med folk på det nye Kunst fakultetet ut fra punktene som nevnt ovenfor.

Per

Undervisning er en av kjerneaktivitetene våre og vi vil at det skal gies GOD undervisning ved K2. Pedagogisk kompetanse skal vektlegges ved ansettelse i vitenskapelige stillinger og i lønnsforhandlinger.

Omlegging til Medisin 2015 er et kjempeløft, tusen takk til alle som bidrar inn, både i semesterstyrer og som undervisere og administratorer! Takk også til dem som er avdelingsmentorerer for studenter i tidlig praksis (det er her vi kan legge grunnlag for interesse for eget fag samt fremstå som gode rollemodeller) så vel som dem som har påtatt seg ledelse av egne mentorgrupper.

Undervisning i ny studieplan legges om fra vesentlig tradisjonelle katedrale forelesninger til betydelig mer varierte og studentaktiviserende undervisningsformer.

Er du kjent med pedagogiske aktiviteter/prinsipper som PBL, TBL, flipped classroom eller case-basert undervisning? Hvis ikke kan jeg anbefale pedagogisk grunnkurs eller et av de andre kursene ved pedagogisk avdeling UiB (f.eks Hot Moments in Teaching and Learning). Forelesninger skal selvfølgelig ikke avskaffes men det er vist at VARIASJON i undervisningsaktiviteter fremmer læring, og at ulike undervisningsmetoder bør ”skreddersyes” opp mot hva slags ferdighet som skal læres. Da kommer begrepet læringsmål inn. Når vi har klart for oss hva vi ønsker studenten skal lære seg ved den undervisningstid en har til rådighet kan en så velge den beste undervisningsform.

Ved årets Undervisningspris (Kr 50.000!) ønsker vi å honorere en underviser eller et undervisningsmiljø som har vist stor interesse for å implementere ny undervisning; Ny studieplan med annen undervisning enn det man har hatt tidligere, nye undervisningsformer, utviklet nye kurs (f.eks valgfrie emner); altså INNOVASJON innenfor undervisning.

Jeg vil gjerne ha nominert kandidater, send begrunnet forslag til meg på jone.trovik@med.uib.no innen 10. mars!

Flervalgsdatabasen (MCQ) er under etablering, vi har begynt å teste dataløsning. Det er bare for alle undervisere å sette i gang med å lage oppgaver fra sine enkelte emner: en liten kasuistikk med ett spørsmål til og fire svaralternativ der ETT svar skal være det klart beste. Vi må legge begrunnelse/kommentar til minst ett av svaralternativene. Hvis hver av oss lager EN oppgave fra hver forelesning/gruppeundervisning vi holder kommer databasen fort opp i volum. Spørsmål skal valideres av en annen underviser enn deg selv og gjerne av en student (som er ferdig med den aktuelle termin) eller en nyansatt assistentlege som kan sikre at spørsmål er relevante for målgruppen studenter (og ikke bare for spesielt interesserte professores…). Lykke til!

Og husk Undervisningsdagen 27. April!

Jone