Vi er dessverre på vei inn i en tid med en ny økonomisk hverdag. Det blir varige kutt i grunnbevilgningen til vårt fakultet. Rammen for grunnbevilgningen for 2021 var 718 MNOK. Reduksjonen i rammen til fakultetet fra og med 2022 er hele 50 MNOK.
Årsakene til dette betydelige kuttet er mange. En hovedårsak er omlegging av pensjonsberegningen, noe som er bestemt av KUD. I tillegg har KUD redusert bevilgingen til universitetene som ledd i omorganisering av økonomisystemene og forventning om effektivisering. Dessuten blir det økte utgifter til UiB pga. økt husleie og forventet innsparing pga. mer bruk av open access. Fakultetet tar en stor del av de 50 MNOK, men instituttene får likevel et betydelig kutt. Dette beregnes med utgangspunkt i størrelse på grunnbevilgningen, og for noen av beløpene er dette inklusive bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Siden K2 er det største instituttet, får vi det største kuttet, dobbelt så mye som de andre instituttene. Beløpet er stipulert til å være 6,3 MNOK per år fremover.
Det arbeides politisk gjennom ulike kanaler for å redusere kuttene fra KUD. Vi kan håpe på at dette reverserer en del, men det blir uansett en ny økonomisk hverdag for alle universitetene i Norge.
Hva gjør vi med dette? Vi må øke inntektene og redusere kostnadene for et tilsvarende beløp. Er dette mulig? Ja, det tror jeg, men det vil bli krevende og alle må bidra. Et hovedmål er at vi ikke skal inndra stillinger. Vi skal likevel øke forskning, utdanning, innovasjon og formidling.
For å øke inntektene må vi øke BOA. Dette er et av K2s sterkeste kort. Dette kan vi! Men vi må være enda flinkere til å lage gode søknader samt å dirigere dem der det er størst mulighet for tilslag. Jeg tror det er et stort potensiale i EU-midler og dette vil bli et tema på strategiseminaret på Solstrand 24-25/2. Vi kan lage kurs for videre og etterutdanning av ulike yrkesprofesjoner og tjene penger på disse kursene. Vi må hjelpe studentene til å gjennomføre studiene og ikke droppe ut. Dersom UiB får gjennomslag for Vestlandslegen, vil dette gi et løft til finansieringen.
Men vi må også kutte kostnader. Hvordan kan vi arbeide bedre for mindre midler? Arealeffektivisering er en stor mulighet. Her må vi tenke nytt. Kontoret mitt på gamle Barneklinikken hadde ca. 20 hyllemeter med permer. Alt dette måtte krympes til 1 hyllemeter ved flytting til Glasblokkene. Det var en krevende øvelse, men det gikk. Det mest interessante er imidlertid at jeg etter 5 år enda ikke har hatt bruk for papirene selv i denne meteren. Noen kan ha et større behov, men de fleste kan klare seg med en pc og skjerm. Laboratoriene er svært viktige for translasjonsforskningen, men også her må vi tenke nytt. Mye av forskningen gjøres på plattformer og på en datamaskin i dag, og det er mulig å dele benkeplass med andre. I administrasjonen må vi redusere personellkostnadene. Det er innført spesialistteam. Og innføringen av nye system for personal og økonomi må gi en gevinst etter hvert.
Dette var noen tanker om hvordan vi kan takle innstramningene og forhåpentligvis komme styrket ut, men jeg trenger også gode forslag fra dere. Første anledning blir på strategiseminaret i februar. Vi kommer til å ha en egen sesjon om økonomien der.
Ha en riktig god helg.
Pål
