Daglige arkiver: 5. juni 2020

Barne og ungdomsklinikken 70 år!

I år er det 70 år siden barna fikk sin egen klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, og i går ble dette markert på sykehuset. Barneklinikken var en frigjøringsgave fra Sverige etter krigen. Da bygget ble innviet av kronprinsesse Märta 31. mai 1950, var det den første og den største barneklinikken i landet. Bergen har i dag landet nest største barneavdeling. Avdelingen tar årlig imot rundt 4000 pasienter i alderen 0 til 18 år. Det opprinnelige bygget ble revet for to år siden, og i 2023 skal Glassblokkene være ferdige. I mellomtiden holder Barneklinikken til i Marie Joys´ hus.

Visste dere at Barne og ungdomsklinikken har alltid vært tett knyttet til Universitetet i Bergen, faktisk før noen av disse to institusjonene ble bygget? Før Universitetet i Bergen ble opprettet var det viktig med spesialavdelinger for å få «solgt» ideen om et universitet. Pionérer som dr. med. Carl August Looft og overlege Nils Backer-Grøndahl var drivkrefter for planer om både en barneklinikk og et medisinsk fakultet i Bergen. Gaven fra Sverige med etableringen av en barneklinikk etter krigen ble en viktig brikke i sluttfasen av kampen for et universitet i Bergen som til slutt ble vedtatt av Stortinget i 1946.

Første leder av Barneklikken var professor Alfred Sundal som var professorkompetent ved tiltredelse og således allerede en viktig faglig person for oppbyggingen av universitetsklinikken på Haukeland.

På 1960-tallet ble Norges første kromosomlaboratorium etablert ved Barneklinikken av overlege Ole K. Harlem. Professor Dagfinn Aarskog, som i 1970 tok over ledelsen av Barneklinikken etter Sundal, fikk – mye etter et forskningsopphold ved Johns Hopkins University i USA – stor interesse for genetikk og ledet deretter kromosomlaboratoriet i mange år. Han så tidlig det enorme potensialet innen molekylærgenetikken og ble en sentral drivkraft for etableringen av Avdeling for medisinsk genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.

Forskningslaboratoriet ved Barneklinikken ble videreutviklet av Aarskog, professor Lage Aksnes og senere diabetesgruppen til å bli et slagkraftig forskningsmiljø med eksperimentell og klinisk forskning med klar klinisk nytte – moderne translasjonell forskning. Et eksperimentelt laboratorium fysisk inni en klinisk avdeling var uvanlig og veldig innovativt.

I tillegg ble det under ledelse av professorene Robert Bjerknes og Britt Skadberg etablert slagkraftige forskningsmiljø innen hjerte og lungeforskning samt oppfølging av ekstremt premature barn. Disse gruppene har vært viktige for miljøet i universitetsdelen av byggetrinn 1 av det nye Barne og ungdomssenteret i Glassblokkene.

Barneklinikken og ungdomsklinikken har ikke bare inkubert premature barn – men også barneleger – til å satse på en akademisk toppkarriere. I tillegg til de som er nevnt, har tidligere og nåværende professorer Per Erik Waaler, Oddmund Søvik, Gjermund Fluge, Trond Markestad, Gottfried Greve, Kristian Sommerfelt, Ansgar Berg, Thomas Halvorsen, Helge Ræder og undertegnede vært sentrale for forskning, undervisning og ikke minst forskningsledelse ved Klinisk institutt 2, Medisinsk fakultet og Universitetet i Bergen sentralt.

Hva blir de neste 70 års utfordringer og muligheter? Større studenttall, mer individuell og mer digitalisert undervisning blir trolig sentralt og er allerede underveis. Innen forskning vil store og real-world datamengder, bioinformatikk og presisjonsmedisin sannsynligvis bli svært viktig. Brukermedvirkning blir trolig en del av forskningen og kravet til relevans og nytte øker nok samtidig med at grunnforskning vil få et økt fokus. Og kvinner! Av 18 nevnt ovenfor er bare én kvinne. Her har vi en jobb å gjøre de neste år!

Som de fleste vet er jeg barnelege og har hatt det privilegium å ha fått min utdanning ved Barne og ungdomsklinikken og senere opplevd et stimulerende miljø for en universitetskarriere frem til stilling som professor og leder av Senter for diabetesforskning. Jeg vil rette en personlig takk for dette.

Jeg vil til slutt takke Barneklinikkens ledelse og de rundt 300 ansatte for at dere har vært – og er – så positive til å integrere universitetets kjerneområder forskning og undervisning, innovasjon og kommunikasjon med den kliniske hverdagen. Tilgang til pasientdata og -prøver, og kliniske problemstillinger, er kritisk for god forskning. Utdanning av helsepersonell er vår hovedoppgave. Jeg er stolt og glad over Barneklinikken og ungdomsklinikken og tror vi sammen kan gjøre en forskjell – for barna våre – når det gjelder forskning med klinisk nytte, og utdanning av helse- og universitetspersonell i toppklasse.

Uten Barneklikken og ungdomsklinikken, intet universitet – og uten universitetet, ingen universitetsbarneklinikk.

Gratulerer med dagen!

English: Open call for NCMM Associate Investigators

NCMM has entered its third 5-year period and we would like to expand the current network of NCMM Associate Investigators. A new call for both senior and more early-career Associate Investigators has now been opened: https://www.med.uio.no/ncmm/english/news-and-events/news/2020/open-call-for-ncmm-associate-investigators-.html

The application deadline is August 25.

For more information: AI call 2020

Disputas – Lene Kristin Brekke

Lene Kristin Brekke disputerer for ph.d. graden torsdag 11. juni 2020

Prøveforelesing: Torsdag 11. juni 2020 kl. 10.15

Oppgitt emne: «Fordeler og ulemper med ulike metoder for diagnostikk av kjempecellearteritt»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/LeneKristinBrekke

Disputas: Torsdag 11. juni 2020 kl. 12.15

Avhandlingens tittel: «Giant Cell Arteritis in Western Norway 1972-2012. Incidence, Survival, Risk of Cancer and Causes of Death»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/LeneKristinBrekke

  1. opponent: Professor II Carl Turesson, Lunds Universitet, Sverige
  2. opponent: Professor Anne-Sofie Furberg, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø
  3. medlem av komiteen: Professor Anne Kjersti Daltveit, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Ola Myklebost

Åpent for alle interesserte

Ukens ansatt – Kristin Greve Isdahl Mohn

Jeg jobber som førsteamanuensis ved Influensa senteret, K2. I tillegg til å undervise medisin og master studenter forsker vi på kollegaer og pasienter innlagt på sykehuset. Vi forsker på immunforsvaret og på immunologiske responser etter både vaksinasjon og infeksjon med influensavirus. Vi arbeider med mange ulike influensavirus og har deltatt i forskjellige kliniske studier med influensavaksiner på voksne, barn og helsearbeidere. Målet er å kunne bidra til kunnskap innen immunologi for å kunne lage bedre vaksiner i fremtiden. Det langsiktige målet er en universell influensavaksine, en “one shot fix all”. Men det er nok enda langt frem. Min karriere på influensasenteret startet for 10 års siden, under svineinfluensapandemien i 2009. Da samlet vi prøver fra innlagte pasienter på infeksjonsavdelingen for å forsøke å forstå hvorfor noen blir så mye sykere enn andre. Nå forsker vi på koronaviruset, og det er den andre pandemien jeg får være med på. Vi studerer immunologiske responser hos både ansatte og pasienter for å se om vi utvikler immunitet mot det nye viruset. Det å forske under en viral pandemi er veldig spennende, krevende og uforutsigbart. Alt må skje fort og det krever et stort teamarbeid. Her ved Influensa senteret har vi et fantastisk team. Vi har et utbredt internasjonalt samarbeid, og det har gitt mange spennende diskusjoner og nye perspektiver. Det å kombinere stillingen ved K2 med klinisk arbeid som lege ved sykehuset er den perfekte kombinasjonen for meg, og jeg stortrives.

 

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 4 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre