Daglige arkiver: 22. mai 2020

Covid-19 pandemien har endret vår måte å jobbe på. Hvordan påvirker dette kvinnelige kontra mannlige forskere?

Foreløpige data diskutert i en fersk artikkel i Nature (10.1038 / d41586-020-01294-9) indikerer at kvinnelige akademikere legger ut færre artikler på ikke-fagfellevurderte nettsteder og starter færre forskningsprosjekter enn sine mannlige kollegaer.

Covid-19 endrer måten forskning blir gjort på. Verdensomspennende stengning av universiteter og institusjoner betyr at mange hjem over natten er blitt et skjæringspunkt mellom arbeid, skole og husholdning. Nye mekanismer for raskere fagfellevurdering, økt mengde og hastighet på tilgjengelighet av data, og fordelingen av finansiering på tvers av sektorer, endrer likevekten i den akademiske verdenen. Vi må derfor ta hensyn til effektene dette har på ulikhetene. Hva skjer når et par er hjemme? Forverrer det kjønnsulikheten? I en kommentar i Nature (doi: 10.1038 / d41586-020-01135-9) i en tidlig fase av pandemien, foreslo Alessandra Minello at det påvirker produktiviteten til kvinnelige akademikere uforholdsmessig, fordi de ofte har flere omsorgsoppgaver enn menn.

Megan Frederickson, en økolog ved University of Toronto som selv har vært i covid-19-karantene, gransket ikke-fagfellevurderte nettsteder for å undersøke om kvinner la ut færre studier enn før nedstengningen (https://github.com/drfreder/pandemic-pub -bias / klump / master / README.md). Fagfellevurdering tar tid, det er fremdeles for tidlig å se effekten av covid-19 på antall tidsskriftsartikler publisert av kvinnelige kontra mannlige akademikere. Imidlertid gjør et økende antall akademikere sine innsendte eller pågående manuskripter tilgjengelige på ikke-fagfellevurderte nettsteder, noe som betyr at det kan være mulig å måle pandemiens effekt på forhåndsutskriftsinnleveringer i sanntid. Hun så på arXiv (fysisk vitenskap), og bioRxiv (livsvitenskap) for å bestemme kjønn på studier som ble lagt ut mellom 15. mars og 15. april i 2019 og i 2020. Antallet kvinner som ansvarlig forfatter på artikler på arXiv økte med 2,7% fra 2019 til 2020 – men antallet mannlige forfattere vokste med 6,4% i samme periode. Tallene for bioRxiv var henholdsvis 24,2% og 26%. En lignende trend ble funnet i en annen studie som inkluderte ni populære ikke-fagfellevurderte nettsteder (https://www.natureindex.com/news-blog/decline-women-scientist-research-publishing-production-coronavirus-pandemic). Konklusjonen er at kvinners publiseringsrate har falt i forhold til menns så langt i pandemien.

I en studie av informasjonsforskeren Cassidy Sugimoto ved Indiana University Bloomington som undersøkte tre nettsteder der forskere rapporterer nye studier (inklusive ClinicalTrial.gov), var det en nedgang i andelen rapporter fra kvinnelige forskningsledere fra mars og april 2019 til de samme månedene i 2020, da nedstengningen startet. Kvinner har altså registrert en mindre andel av nye forskningsprosjekter enn før pandemien.

Hva kan årsakene til denne effekten være? Økt husarbeid og barnepass er sannsynligvis de viktigste årsakene. Dessuten tar kvinner oftere vare på pårørende som har skrantende helse. Den plutselige overgangen til nettbasert undervisning kan bety mer arbeid for kvinner, ettersom de i gjennomsnitt sannsynligvis har flere undervisningsforpliktelser enn menn, mens nedstengningen av universitetene kanskje frigjør mer tid for menn til å skrive artikler, ettersom de oftere har forpliktelser innen komitearbeid mm.

Hva kan gjøres for å dempe denne effekten? Vårt vitenskapelige miljø krever deltakelse fra alle medlemmene i befolkningen; en krise krever at vi utnytter det intelligente potensialet til hele befolkningen. Ettersom effektene og pandemien sannsynligvis vil vare ved lenge, må vi vurdere hvordan evalueringssystemene og ressursfordelingsmekanismene tar hensyn til ulikhetene i arbeidsfordeling for kvinner. Vi må lage infrastrukturer slik at alle deler av befolkningen kan delta, og å erkjenne systematiske forskjeller i deres evne til å gjøre det.

Ha en riktig god helg!

Disputas – Thomas Aga Legøy

Thomas Aga Legøy disputerer for ph.d. graden tirsdag 26. mai 2020

Prøveforelesing: Tirsdag 26. mai 2020 kl. 10.15
Oppgitt emne: «Pathogenesis of type 1 diabetes»                                                                              For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/ThomasLegoys

Disputas: Tirsdag 26. mai 2020 kl. 12.15
Avhandlingens tittel: «Investigating cell fate decisions in the pancreatic islet»                            For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/ThomasLegoys

  1. opponent: Professor Valerie Schwitzgebel, University of Geneva
  2. opponent: PhD Marijana Licina, University of Geneva
  3. medlem av komiteen: Professor Thomas Arnesen, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Gunnar Mellgren

Åpent for alle interesserte

Disputas – Hildegunn Høberg Vetti

Hildegunn Høberg Vetti disputerer for ph.d. graden fredag 29. mai 2020

Prøveforelesing: Fredag 29. mai 2020 kl. 09.15
Oppgitt emne: “Hvordan kunnskap om arvelighet ved kreft kan endre situasjonen for pasienten, familien og samfunnet”                                                                                                          For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/HildegunnVetti

Disputas: Fredag 29. mai 2020 kl. 11.15
Avhandlingens tittel: «New procedures for genetic testing and counselling of patients with breast or ovarian cancer»                                                                                                                          For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/HildegunnVetti

  1. opponent: Ph.d. Marie Stenmark Askmalm Skånes, Universitetssjukhus, Sverige
  2. opponent: Dr. scient. Grethe S. Foss, Helsedirektoratet
  3. medlem av komiteen: Professor emeritus Ole-Erik Iversen, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Line Bjørge

Åpent for alle interesserte

Disputas – Karl Erik Müller

Karl Erik Müller disputerer for ph.d. graden fredag 29. mai 2020

Prøveforelesing: Fredag 29. mai 2020 kl. 10.00
Oppgitt emne: «Vaccine development challenges and implementation of control strategies for elimination of Leishmaniasis in endemic areas»                                                                                      For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/KarlErikMuller

Disputas: Fredag 29. mai 2020 kl. 12.00
Avhandlingens tittel: «Characterisation of Leishmania amino acid permease 3 (AAP3) coding sequences and flanking regions as a target for detection and diagnosis of the leishmaniases»    For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/KarlErikMuller

  1. opponent: Professor Anja Tatiana Ramstedt Jensen, University of Copenhagen, Danmark
  2. opponent: PhD Alvaro Acosta Serrano, Liverpool School of tropical Medicine, Storbritannia
  3. medlem av komiteen: Professor Emerita Birgitta Åsjø, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Silke Appel

Åpent for alle interesserte

Ukens ansatt – Kristina Strand

Hva arbeider du med?

Jeg er PhD-stipendiat ved Hormonlaboratoriets forskningsgruppe og jeg begynte i gruppen som masterstudent i molekylærbiologi i 2015. Etter at jeg var ferdig med masteroppgaven ble jeg ansatt som avdelingsingeniør på prosjektet som et år senere ble til mitt doktorgradsprosjekt. I prosjektet mottar vi blod og fettvevsbiopsier fra pasienter med sykelig overvekt som gjennomgår fedmeoperasjon. Vi undersøker immunceller, i hovedsak makrofager og NK celler, i disse prøvene for å kartlegge hvordan inflammasjon i fettvev henger sammen med insulinresistens og type 2 diabetes. Vi ønsker å finne ut hvilke undergrupper av immunceller som er involvert i fettvevsinflammasjon og vi prøver å få en bedre forståelse av hvorfor noen personer med fedme utvikler insulinresistens og andre ikke.

Hva liker du å jobbe med på K2?

Først og fremst opplever jeg arbeidsmiljøet på instituttet som veldig bra, med mange trivelige kollegaer. Jeg ønsket å ta masteroppgaven min på K2 på grunn av tilknytningen til Haukeland sykehus og dermed muligheter for spennende medisinsk forskning. Forskningsmiljøet på K2 er også et tverrfaglig miljø der jeg som molekylærbiolog får samarbeide med leger, kirurger, bioingeniører og andre som bidrar med sin kompetanse inn i forskningen vi gjør.

Hjemmekontor – Magdalena Keindl

Mens mange sliter, har jeg egentlig ikke hatt noen produktivitetsproblemer med hjemmekontor ennå. Jeg var heldig med at jeg ikke hadde lab-arbeid planlagt i denne perioden, så dagene mine består av å skrive manuskripter og planlegge fremtidige prosjekter. I løpet av pandemien lærte jeg at vi absolutt er klare for å leve i en digital verden, og som lar oss jobbe fra hvor som helst og gi oss mye friheter og muligheter som kan benyttes i framtiden. Dessuten setter jeg enda mer pris på «open-access» publikasjoner, men jeg må innrømme at Sci-Hub definitivt ble flyttet opp et hakk i bokmerke-listen.

Når jeg jobber hjemmefra får jeg også hjelp av mine to katte-sekretærer som passer på at det akkurat er nok kattehår på tastaturet mitt til enhver tid. I tillegg har hjemmekontoret mitt en fin utsikt mot Haukeland og Ulriken, som gir meg følelsen av å være på jobb – med mindre mai-snøen blokkerer utsikten. For å være unngå å miste lab-ferdighetene mine, sammenligner jeg cellekultur med frø og planter.

Vanligvis mister jeg mye tid gjennom dagen på pendling, men nå er det kort vei fra senga til kontoret og til og med til yogasenteret i stua. Jobbantrekket har begynt å bevege seg mot en «business on top, party on the bottom» stil hvor jeg kombinerer bluser med pyjamasbukser. Det er ikke så farlig så lenge man ser profesjonell ut foran kamera. Jeg håper bare at ingen kommer til å spørre meg om å stå opp under neste Zoommøte.

Mest sannsynligvis er jeg ikke den eneste som er i et dypt forhold med mute-knappen. Jeg har allerede vitnet til flere Zoom-uhell, og er fryktelig redd for å være den neste som forårsaker uønskede bakgrunnsstøy. Bare husk alle de pinlige øyeblikkene under online møtene, for disse historiene blir gøye å høre om når vi endelig kan spise lunsj sammen igjen.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 12 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre