Klinisk institutt 2 ble stengt ned 12. mars. Personale og studenter mistet adgang til arbeidsplassen og studiestedet og måtte finne nye løsninger for å holde hjulene i gang. K2-ledelsen har nå spurt hvordan de ansatte har opplevd koronatiden. Her kommer et utdrag av svarene
Takket være gode IT-løsninger har mange kunnet jobbe effekt hjemme. Tiden har vært brukt til søknads- og artikkelskriving, og møtevirksomhet har kunnet fortsette på Zoom, Teams og andre plattformer. Likevel er det mange kritiske røster om at nedstengningen har vært for omfattende og rigid uten skjønnsvurderinger. Helse Bergens personale har kunnet jobbe mer eller mindre som før med smittevernstiltak, mens UiB-ansatte ikke har hatt adgang til laboratoriene. Nedstengning av kjernefasilitetene er et annet punkt som kritiseres. Det kunne vært fullt mulig å drive disse med nødvendige smittevernstiltak. Spesielt har nedstengning og nedslakting av verdifulle forsøksdyr på dyreavdelingen møtt hard kritikk. PhD-studenter og postdoktorerer har vært spesielt skadelidende og krever kompensasjon for tapt tid. Etter at en så at Norge og spesielt Vestland hadde god kontroll på pandemien kritiseres UiB for treghet i gjenåpningen.
Mange disputaser er avholdt digitalt, men erfaringene har vært ulike. Spesielt trekkes det fram at IT-supporten har vært mangelfull. Da det ble lov for 50 personer å møtes fulgte ikke UiB dette opp og holder på regelen om maksimalt 5 personer
Erfaringen fra undervisningen er også delte. Mange undervisere har satt seg godt inn i kommunikasjonsverktøyene og har fått til god undervisning. For andre har terskelen vært for høy og hjelp til opplæring mangelfull. Her har vi et stykke arbeid å gjøre da mye av undervisningen på de ulike programmene på K2 vil være digitale også til høsten.
De teknisk ansatte er gruppen som har hatt minst nytte av hjemmekontor, og har hatt for få oppgaver med hjemmekontor. De administrativt ansatte derimot har for det meste kunne løse sine oppgaver. Digitale løsninger og møter har i hovedsak fungert fint, men det sosiale fellesskapet og kollegaskapet er savnet.
Oppsummert viser erfaringen at man må bruke lokale tilpasninger og skjønn i smittevernstiltakene. Flott at man er rask til å stenge ned, men man må også være rask til å åpne opp når situasjonen tillater det. Ved en eventuell ny smittetopp håper vi på en litt mer foroverlent universitetsledelse som kan koordinere tiltakende bedre med Helse-Bergen, som vi mange steder deler lokaler med.
Takk til alle som svarte
Med hilsen
Julie og Eystein
