Med regnfulle skyer og fallende blader kommer både høsten og vårt årlige samlingspunkt: Instituttets dag. I år har vi valgt å utvide innholdet. I tillegg til å være vårt årlige HMS-møte, vil vi på denne dagen fokusere på instituttets indre liv og de prosessene som forrige instituttledelse startet i vårsemesteret. Vi vil invitere fakultetet for å få en status på evaluering av omorganiseringen fra 2013 og ny lov for statens ansatte. Og vi vil forhåpentligvis få en anledning til å treffe vår nye instituttleder og høre om instituttets fremtidige fart og retning. I år har vi lyst å mingle over litt snacks og et glass i Cafe Christie. Kanskje dette blir din anledning til å snakke med ny instituttleder eller en kollega du ikke rekker å prate med til vanlig? Jeg håper at så mange som mulig ikke bare deltar, men også tar seg tid til en pust i bakken og prat med kolleger etter samlingen vår. Lenke til påmelding her.

Om høsten kommer også et annet regelmessig samlingspunkt: *Medarbeidersamtaler (MAS). Alle ansatte, uavhengig av varighet eller stillingsprosent har krav på tilbud om medarbeidersamtale fra sin nærmeste leder. Jeg kaller i disse dager inn til samtaler med administrasjonen, og alle med delegert personalledelse (forskningsgruppeledere) vil få oversendt lister over ansatte per gruppe for å rapportere tilbake at dere har tilbudt alle. For å unngå mas mas mas over hele linjen fra administrasjonen, vil jeg foreslå at dere allerede nå tar en status på medarbeidersamtaler i din gruppe. Hvis du er usikker på noe, er det bare å gi meg en lyd.

Gleder meg til vi sees i Aulaen i november.

Beste hilsen Julie

Litt ukjent?  Romanen ble utgitt i 1986, og norsk utgave kom i 1987. Forfatteren Kazuo Ishiguro fikk Nobels litteraturpris nå i 2017. Handlingen er lagt til forfatterens fødeland Japan, og det er forbindelsen til ukens leder: UiBs strategiske samarbeid med Japan! Sammen med NTNU og Innovation Norway har vi gått sammen for å trekke veksler på hverandres forskning og innovasjon. I vår var en delegasjon ledet av daværende dekan Langeland i Tokyo og Kyoto, og tema spente fra stamcelleforskning til aldersmedisin.

Japan er kjent for sin teknologi (og arbeidsinnsats). Har du ideer relatert til din forskning som du tror kan bringes fremover med samarbeid med Japans industri? Vår prodekan for Innovasjon, Helge Raeder, vil svært gjerne formidle ideer/kontakt/samarbeid. Det er ny tur på gang våren 2018. Kanskje du bør være med?

Og med hensyn på innovasjon og tanker fremover: Horizon 2020 har møte 31. oktoer. Meld deg på! Både rektor og dekan ivrer for at forskere må melde seg på med tanke på å søke slike midler. Vi har forskningsrådgivere til å bistå i søknadsprosessen; bruk dem!

Et annet innspill fra rektor er digitalisering: hvordan kan vi nytte dette på en måte som faktisk er ressursbesparende? Tenk på om det er oppgaver i din hverdag som kunne vært bedre løst av en datamaskin enn av manuelle prosedyrer. Jeg vet ikke helt enda om sykehusets talegjenkjenning er et godt eksempel, men prinsippet er der: istedenfor sekretærer som skriver legenotater, så blir nå diktatet transkribert av datamaskinen. Og ja, dette er maskinlæring: det blir (litt) mer forståelig oversatt for hvert notat. Men i begynnelsen var det svært mye underlige fraser som havnet i pasientjournalene. Da kunne en nesten føle seg som ”kunstner i den flytende verden”.

Jone

For å følge opp de litterære referanser: tittelen er et skuespill av Holberg. Dette var også oppgavetittelen for vinnerne av Holbergprisen i skolen for noen år siden, en oppgave som omhandlet fusk.

På sist møte i utvidet forskningsledelse var forskningsfusk løftet frem som fokusområde: at arbeid mot fusk skal være høyt i bevisstheten når vi planlegger, gjennomfører og presenterer vår forskning.

Forfalskning av resultater er alle klar over er fusk, men det kan være langt mer subtile områder der vår etiske bevissthet tøyes til (egen) fordel. Hva med tendensen til selektiv referering; det er lettere å vise til publikasjoner som støtter egne hypoteser enn dem som er uenige. Selektiv publisering er et annet; det er lettere å få publisert positive (les: statistisk signifikante) resultater enn funn som ikke viser forskjeller, og hva hvis de interessante (altså signifikante) resultatene fra den forrige studien av denne lovende biomarkøren ikke kan valideres i den påfølgende studien? Men vi har et moralsk ansvar for at forskning som er utført, faktisk offentliggjøres, både av hensyn til dem som har gitt oss midler til arbeidet, og pasienter som har bidratt med prøver/data, og at man ikke lager forhastede behandlingsalgoritmer. Så ”de usynlige” (les: upubliserte) studiene kan faktisk også være en form for fusk.

Og følger vi intensjonene til Vancouver-reglene? Tilsier tittel forskningsgruppeleder eller avdelingsoverlege at en derav er med å planlegge, gjennomføre, analysere og skrive alle studier i gruppen/seksjonen, eller burde faktisk noen av de oppsatte forfatterne egentlig vært usynlige?

Jeg minner også om forestående OSCE 8. november. De som ikke allerede har meldt inn hvem som skal bidra som eksaminatorer, må straks gjøre det (OSCEladden Ketil Grong tar imot gode hjelpere!).

Instituttets dag avholdes 29. november. Vi håper ny instituttleder er på plass, og at vi da får del i vedkommendes visjoner videre for K2.

Jone