{"id":9976,"date":"2016-06-17T09:16:26","date_gmt":"2016-06-17T08:16:26","guid":{"rendered":"http:\/\/k2info.w.uib.no\/?p=9976"},"modified":"2016-06-17T10:41:07","modified_gmt":"2016-06-17T09:41:07","slug":"look-to-israel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/2016\/06\/17\/look-to-israel\/","title":{"rendered":"Look to Israel?"},"content":{"rendered":"

[:no]\"Eystein<\/a>For et par uker siden h\u00f8rte jeg professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet snakke om innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Landegren selv har utviklet en rekke innovative molekyl\u00e6re verkt\u00f8y til m\u00e5ling av DNA, RNA og proteiner i blod og vev, noe som har resultert i en lang rekke patenter og selskapsdannelser, blant annet Olink (www.olink.com).<\/p>\n

Landegren hadde ogs\u00e5 betraktninger om hvordan myndigheter og universiteter la til rette for innovasjon og presenterte en figur som viser hvordan en rekke land fordeler seg med tanke p\u00e5 andel av brutto nasjonalprodukt brukt p\u00e5 forskning og utvikling i forhold til antall forskere og ingeni\u00f8rer. Figuren er hentet fra en artikkel i Nature Immunology (Kollias\u00a0 og Lambris, 2015) der Greske forskere p\u00e5peker alt som ikke fungerte i Gresk forskningspolitikk. De nevner blant annet politisk styrt forskning uten klar strategi, ingen reell evaluering av pengebruken og n\u00e5r evaluering gj\u00f8res f\u00e5r den ikke konsekvenser.
\n\"Chart\"<\/a>Forskning og utvikling (R & D) versus forskere\/ingeni\u00f8rer per million. Sirklenes st\u00f8rrelse reflekterer st\u00f8rrelse p\u00e5 bel\u00f8pene benyttet til R & D.<\/em><\/p>\n

Ikke helt overaskende er Norge klart d\u00e5rligst av de nordiske landene n\u00e5r det gjelder pengebruk, til tross for at det synes \u00e5 v\u00e6re tverrpolitisk enighet om at det skal satses mer p\u00e5 forskning og vi er \u00abet av de rikeste landene i verden\u00bb. Et annet sl\u00e5ende trekk som plasserer oss p\u00e5 det Landegren mener er feil banehalvdel, er at Norge har sv\u00e6rt mange forskere per million innbyggere i forhold til tilgjengelige forsknings- og utviklingsmidler. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan det synes bra med mange forskere, men om begrensede forsknings- og innovasjonsmidler fordeles p\u00e5 veldig mange hender s\u00e5 er sjansen stor for at det blir litt om mye og lite gjennombruddsforskning som kan kommersialiseres. Kikker man over p\u00e5 den andre banehalvdelen finner man Israel alene innenfor 16-meteren med en andel av brutto nasjonalprodukt p\u00e5 4,3 % fordelt p\u00e5 ca 1600 forskere per million. Kanskje er det en sammenheng mellom dette og det faktum at Israel produserer flere high-tech bedrifter enn land som Storbritannia, Canada, og Kina. Kanskje har vi noe \u00e5 l\u00e6re av b\u00e5de Israel og v\u00e5re n\u00e6rmeste naboland.<\/p>\n

God helg n\u00e5r den tid kommer!<\/p>\n

Eystein[:en]\"Eystein<\/a>A few weeks ago I heard a talk by Professor Ulf Landegren from Uppsala University about innovation and commercialization of research. Landegren himself has developed innovative molecular tools for measuring DNA, RNA and proteins in blood and tissues, resulting in a large number of patents and companies including Olink (www.olink.com).
\nLandegren also delved on how governments and universities facilitate innovation and presented a figure that shows proportion of GDP spent on R&D in relation to number of scientists and engineers. The figure was taken from an article in Nature Immunology (Kollias and Lambris, 2015) in which Greek researchers pointed out everything that did not work in Greece in general and in Greek research policies in particular. They mention, among other things, politically driven research with no clear strategy, no real evaluation of money spent, and when evaluations are performed they lead nowhere.\"Chart\"<\/a>
\nResearch and development (R&D) versus scientists \/ engineers per million. Size of the circle reflects the size of the amounts used for R&D.<\/em><\/p>\n

Not surprisingly, Norway spends the lowest amount of money on R&D compared to our Nordic neighbors, despite broad political consensus that we should spend more. After all, we are «one of the richest countries in the world.» Another striking feature that puts us on what Landegren thinks is the wrong part of the ball park (with Greece), is that Norway has a high proportion of researchers per million inhabitants compared to available R&D funds. At first glance it may seem good to have many scientists, but limited research and innovation funds allocated to many scientists might produce mediocre results in many areas instead of groundbreaking research that can be commercialized and create new industries and jobs. In the opposite end of the field you find Israel as an outlier with a 4.3% share of GDP spent on R&D spread over about 1600 researchers per million. Perhaps there is a connection between this research policy and the fact that Israel produces more high-tech start ups than countries like Britain, Canada and China. Maybe we have something to learn by looking to Israel and our Nordic neighbors.<\/p>\n

I wish you all a good weekend!<\/p>\n

Eystein<\/p>\n

 [:]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[:no]For et par uker siden h\u00f8rte jeg professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet snakke om innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Landegren selv har utviklet en rekke innovative molekyl\u00e6re verkt\u00f8y til m\u00e5ling av DNA, RNA og proteiner i blod og vev,…<\/p>\n

Read more →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3238,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[44,39969],"tags":[65024],"class_list":["post-9976","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyheter","category-ukens-leder","tag-65024"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9976","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3238"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9976"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9976\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9999,"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9976\/revisions\/9999"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9976"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9976"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/k2info.w.uib.no\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9976"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}