![\"\"](\"https:\/\/k2info.w.uib.no\/files\/2021\/02\/Pal-Njolstad.png\")
<\/p>\n[:no]<\/p>\n
N\u00e5r min tid som instituttleder ved K2 n\u00e5 g\u00e5r mot slutten, kjenner jeg b\u00e5de p\u00e5 nostalgi og takknemlighet. Disse siste seks \u00e5rene har v\u00e6rt en virvelvind av utfordringer, triumfer og samhold \u2013 en reise som har satt dype spor i v\u00e5r avdeling.<\/p>\n
Et m\u00f8nster av fremragende prestasjoner<\/strong><\/p>\n V\u00e5r avdeling er som et livlig m\u00f8nster vevd av ulike disipliner. Fra medisinsk utdanning til farmasi og ern\u00e6ring har vi n\u00e6ret tankene til utallige studenter, formet deres fremtid og innprentet i dem en h\u00f8y standard for kvalitet. V\u00e5re professorer og f\u00f8rsteamanuenser \u2013 52 st\u00f8ttespillere i faste stillinger og 79 dedikerte sjeler i deltidsstillinger \u2013 er tr\u00e5dene i dette nettverket som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby v\u00e5re studenter undervisning som vil b\u00e6re dem trygt ut i yrkeslivet.<\/p>\n De usynlige heltene<\/strong><\/p>\n Men la oss ikke glemme de mindre synlige heltene \u2013 de 171 doktorgrads- og postdoktorforskerne som arbeider utrettelig i laboratoriene, l\u00f8ser mysterier og skyver grensene for kunnskap. Deres lidenskap driver v\u00e5r forskning, og deres nysgjerrighet driver oss fremover. Til dem retter jeg min dypeste takk.<\/p>\n Banebrytende oppdagelser<\/strong><\/p>\n V\u00e5r reise har v\u00e6rt preget av milep\u00e6ler. Vi har st\u00e5tt p\u00e5 lokale podier, f\u00e5tt velfortjente priser og b\u00e5de nasjonal og internasjonal anerkjennelse har v\u00e6rt en bekreftelse p\u00e5 v\u00e5r kollektive innsats. Vi har bidratt til banebrytende oppdagelser og v\u00e5r forskning finnes derfor i sidene til prestisjetunge internasjonale tidsskrifter som for eksempel inkluderer Nature-familien.<\/p>\n Translasjonsmagi<\/strong><\/p>\n V\u00e5r forskning er mer enn datapunkter \u2013 det er en bro mellom laboratoriet og sykesengen. \u00a0Alltid med pasienten i bakhodet jobber vi mot l\u00f8sninger som betyr noe. Og det er denne balansegangen mellom vitenskap og praksis, mellom molekyler og medisin som til slutt f\u00f8rer til at hypoteser blir til h\u00e5p \u2013 til bedre diagnostikk og behandling for v\u00e5re pasienter.<\/p>\n \u00c5 trosse stormene<\/strong><\/p>\n Ja, det har v\u00e6rt stormer. Koronapandemien og de \u00f8konomiske utfordringene har testet v\u00e5r motstandskraft. Men som erfarne sj\u00f8folk har vi justert seilene v\u00e5re og navigert gjennom urolige farvann. Og midt i alt dette har K2s \u00e5nd forblitt urokkelig \u2013 et fyrt\u00e5rn av samarbeidsvilje.<\/p>\n Takknemlighet r\u00e5der<\/strong><\/p>\n I dag st\u00e5r jeg ved inngangen av et nytt kapittel, hjertet mitt er f\u00f8rst og fremst fylt av takknemlighet. Til teknikerne som finjusterer instrumentene v\u00e5re, de unge forskerne som dr\u00f8mmer stort, og professorene som pirrer nysgjerrigheten. Og la oss ikke glemme de administrative sliterne som holder skipet v\u00e5rt flytende, deres n\u00f8yaktige arbeid kan oppleves som skjult, men settes alltid stor pris p\u00e5.\u00a0Tusen takk.<\/p>\n Farvel<\/strong><\/p>\n N\u00e5r jeg n\u00e5 skriver min siste redaksjonelle kommentar, hever jeg et virtuelt glass til hver enkelt av dere. V\u00e5rt institutt handler ikke bare om vitenskap; det handler om menneskene \u2013 de bankende hjertene som gir liv til veggene i de mange lokalene til K2. Mitt h\u00e5p er at K2 fortsetter \u00e5 blomstre, til glede for nye generasjoner.<\/p>\n Tusen takk, kj\u00e6re kolleger, for at dere har gjort denne reisen uforglemmelig. Vi vil jo stadig m\u00f8tes igjen, dog med meg i en annen rolle.<\/p>\n P\u00e5l<\/p>\n [:en] As my time as the Head of K2 comes to an end, I feel both\u00a0nostalgia<\/strong>\u00a0<\/strong>and\u00a0gratitude<\/strong>.<\/strong> These past six years have been a whirlwind of challenges, triumphs, and camaraderie \u2013 a journey that has left deep marks on our department.<\/p>\n A Pattern of Outstanding Achievements<\/strong><\/p>\n Our department is like a vibrant pattern woven from various disciplines. From medical education to pharmacy and nutrition, we have nurtured the minds of countless students, shaped their futures, and instilled in them a high standard of quality. Our professors and associate professors \u2013\u00a052 steadfast individuals in permanent positions and 79 dedicated souls in part-time roles<\/strong>\u00a0<\/strong>\u2013 form the threads of this network, enabling us to provide our students with education that will carry them safely into their professional lives.<\/p>\n The unsung heroes<\/strong><\/p>\n But let us not forget the less visible heroes \u2013 the\u00a0171 doctoral and postdoctoral researchers<\/strong>\u00a0who tirelessly work in the laboratories, unravel mysteries, and push the boundaries of knowledge. Their passion drives our research, and their curiosity propels us forward. To them, I extend my deepest gratitude.<\/p>\n Groundbreaking Discoveries<\/strong><\/p>\n Our journey has been marked by milestones. We have stood on local podiums, received well-deserved awards, and national and international recognition has affirmed our collective efforts. We have contributed to groundbreaking discoveries why our research graces the pages of prestigious international journals, including the\u00a0Nature family<\/strong>.<\/strong><\/p>\n The magic of translation<\/strong><\/p>\n Our research is more than data points \u2013 it is a bridge between the laboratory and the hospital bed. Always keeping the patient in mind, we work toward solutions that matter. And it is this delicate balance between science and practice, between molecules and medicine, that ultimately turns hypotheses into hope \u2013 into improved diagnostics and treatment for our patients.<\/p>\n Facing the storms<\/strong><\/p>\n Yes, there have been storms. The COVID-19 pandemic and economic challenges have tested our resilience. But like seasoned sailors, we have adjusted our sails and navigated through turbulent waters. And amidst it all, the spirit of K2 remains unwavering \u2013 a beacon of collaboration.<\/p>\n Gratitude prevails<\/strong><\/p>\n Today, as I stand at the threshold of a new chapter, my heart is filled primarily with gratitude. To the technicians fine-tuning our instruments, the young researchers dreaming big, and the professors sparking curiosity. And let us not forget the unsung heroes \u2013 the administrative warriors who keep our ship afloat. Their precise work may go unnoticed, but it is always deeply appreciated. Thanks a lot.<\/p>\n Farewell<\/strong><\/p>\n As I pen my final editorial comment, I raise a virtual glass to each one of you. Our institute is not just about science; it is about people \u2013 the beating hearts that breathe life into the walls of K2\u2019s many rooms. My hope is that K2 continues to flourish, bringing joy to new generations.<\/p>\n A thousand thanks, dear colleagues, for making this journey unforgettable. We will meet again, albeit with me in a different role.<\/p>\n P\u00e5l<\/p>\n [:]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" [:no] N\u00e5r min tid som instituttleder ved K2 n\u00e5 g\u00e5r mot slutten, kjenner jeg b\u00e5de p\u00e5 nostalgi og takknemlighet. Disse siste seks \u00e5rene har v\u00e6rt en virvelvind av utfordringer, triumfer og samhold \u2013 en reise som har satt dype spor…<\/p>\n<\/p>\n