<\/p>\n
Fra Professor Ketil Grong 23. Maj<\/p>\n
Overhead og bruk av TDI-modellen \u2013 \u00f8deleggende for den frie forskningen<\/p>\n
I siste nummer av K2-nytt stille Visestyrer for forskning et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som skjer n\u00e5r indirekte kostnader ikke er en del av bevilgningen til forskningsprosjektektene? Mitt umiddelbare svar er; sannsynligvis absolutt ingen ting.<\/p>\n
De jeg samarbeider med og jeg h\u00f8rer til den gruppen av forskere som ikke f\u00e5r EU\/H2020-midler og ikke n\u00e5r opp i konkurransen hos NFR. Vi har likevel klart \u00e5 skaffe driftsmidler til gruppen og l\u00f8nn til noen stipendiater, gjennomf\u00f8rt forskningsarbeidet, publisert artikler og gjennomf\u00f8rt noen disputaser. Midlene har vi skaffet via bevilgninger fra Helse Vest, Innovest, UiB, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hjertefondet i Bergen, MedViz, Grieg Foundation og andre eksterne fond.<\/p>\n
For \u00e5 illustrere hvor galt dette med TDI-modellen b\u00e6rer av sted, kan jeg illustrere dette med v\u00e5re egne forskningsutgifter for f\u00f8rste kvartal 2015. Forskergruppen arbeider med anesteserte griser og gjennomf\u00f8rer simulerte \u201d\u00e5pne\u201d hjerteoperasjoner med bruk av hjerte- lungemaskin. Vi m\u00e5 p\u00e5regne en direkte kostnad p\u00e5 kr. 10.000 til 12.000 per fors\u00f8k til innkj\u00f8p av fors\u00f8ksdyr, anestesimidler, kostbart engangsutstyr for hjerte-lungemaskin, katetre, suturmateriell, kompresser, infusjonsv\u00e6sker, kit for analyse av blod- og vevspr\u00f8ver m.m. Dette bestiller og betaler vi med egne forskningsmidler. I f\u00f8rste kvartal 2015 gjennomf\u00f8rte vi 9 slike fors\u00f8k og hadde en direkte utgift p\u00e5 ca. kr. 110.000 for dette. I tillegg blir vi fakturert for kostnader for oppstalling og bruk av operasjonsstue i Vivarium (K1). For \u00e5 dekke faktiske utgifter, har en beregnet en rundsum p\u00e5 til sammen kr. 31.000 for disse 9 fors\u00f8kene. Dersom TDI-modellen legges til grunn vil de samme kostnadene bli kalkulert til ca. kr. 122.000. Om en betaler med eksterne midler, f.eks. fra Helse Vest, kommer det et ytterligere p\u00e5slag p\u00e5 25% moms.<\/p>\n
Om jeg leser Visestyrer for forskning sitt innlegg i K2-nytt rett, s\u00e5 har jeg\/vi bidratt til \u00e5 \u201d… svekke instituttets \u00f8konomi kontinuerlig …\u201d n\u00e5 i flere \u00e5r. Og, det var jo ikke meningen. Dersom jeg som vitenskapelig ansatt p\u00e5 K2 fra n\u00e5 av lar v\u00e6re \u00e5 forske aktivt, tilbyr meg \u00e5 arbeide fra mitt hjemmekontor, bruker eget datautstyr og telefon, leser abstracts og fritt tigjengelige artikler p\u00e5 PubMed, skriver noen review-artikler og tar turen nedom p\u00e5 Haukeland for \u00e5 avholde p\u00e5lagt studentundervisning, ville da Klinisk institutt 2 sitt budsjett bli styrket med opptil kr. 413.000 per \u00e5r? Svaret er selvsagt nei, dette dreier seg ikke om reelle utgifter for instituttet, men om et fiktivt kronebel\u00f8p beregnet som en andel av UiB, MOF og K2 sine budsjetter. Jeg ville sannsynligvis ikke f\u00e5tt sparken heller, det samme gjelder andre dyktige medarbeidere som f\u00f8lgelig ogs\u00e5 ville f\u00e5 litt mindre \u00e5 gj\u00f8re. Som statsansatte sitter jeg og vi alle temmelig trygt i sadelen.<\/p>\n
TDI-modellen er hentet fra n\u00e6ringsliv og fra helseforetakene og beregner kostnader for vedlikehold og avskrivning av produksjonsmidler (bygninger, utstyr), fondsavsetninger med tanke p\u00e5 nyanskaffelser, forsikringer, r\u00e5varepriser, l\u00f8nn, sosiale utgifter og mye annet. Modellen brukes for \u00e5 beregne innsatsfaktorene og derved produksjonskostnad, fortjeneste og pris ved salg av varer og tjenester fra foretaket. For en bevilgningsbasert institusjon som UiB er mange av disse enkeltfaktorene ikke relevante. Bruken av TDI-modellen kan brukes for budsjettering. For beregning av kostnader kan modellen til n\u00f8d forsvares ved prising av ren oppdragsforskning der et foretak inng\u00e5r en kontrakt og kj\u00f8per en definert tjeneste fra UiB. For frie forskningsprosjekter initiert og drevet frem av UiB-ansatte forskere, er bruk av TDI-modellen meningsl\u00f8s og vil bare v\u00e6re hemmende for forskningen.<\/p>\n
Til slutt reiser Visestyrer for forskning noen flere sp\u00f8rsm\u00e5l: \u201dHva kan gj\u00f8res med dette? M\u00e5 vi begynne \u00e5 nekte \u00e5 ta imot prosjekter som ikke inkluderer dekningsbidrag? Hvor lang tid kommer det \u00e5 ta for at vi f\u00e5r en ny \u201dkultur\u201d \u2013 holdningsendring hos bidragsyterne? Hvordan oppn\u00e5r vi det?\u201d<\/p>\n
Mitt svar er at vi som vitenskapelig ansatte m\u00e5 motsette oss et krav om at UiB-initierte forskningsprosjekter ogs\u00e5 m\u00e5 dekke indirekte kostnader. I denne sammenhengen er bruken av TDI-modellen for prissetting av forskningstjenester basert p\u00e5 gale forutsetninger.<\/p>\n
Ketil Grong<\/p>\n
<\/p>\n
From Professor Ketil Grong\u00a0May 23<\/p>\n
<\/p>\n
Overhead og bruk av TDI-modellen \u2013 \u00f8deleggende for den frie forskningen<\/p>\n
I siste nummer av K2-nytt stille Visestyrer for forskning et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som skjer n\u00e5r indirekte kostnader ikke er en del av bevilgningen til forskningsprosjektektene? Mitt umiddelbare svar er; sannsynligvis absolutt ingen ting.<\/p>\n
De jeg samarbeider med og jeg h\u00f8rer til den gruppen av forskere som ikke f\u00e5r EU\/H2020-midler og ikke n\u00e5r opp i konkurransen hos NFR. Vi har likevel klart \u00e5 skaffe driftsmidler til gruppen og l\u00f8nn til noen stipendiater, gjennomf\u00f8rt forskningsarbeidet, publisert artikler og gjennomf\u00f8rt noen disputaser. Midlene har vi skaffet via bevilgninger fra Helse Vest, Innovest, UiB, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hjertefondet i Bergen, MedViz, Grieg Foundation og andre eksterne fond.<\/p>\n
For \u00e5 illustrere hvor galt dette med TDI-modellen b\u00e6rer av sted, kan jeg illustrere dette med v\u00e5re egne forskningsutgifter for f\u00f8rste kvartal 2015. Forskergruppen arbeider med anesteserte griser og gjennomf\u00f8rer simulerte \u201d\u00e5pne\u201d hjerteoperasjoner med bruk av hjerte- lungemaskin. Vi m\u00e5 p\u00e5regne en direkte kostnad p\u00e5 kr. 10.000 til 12.000 per fors\u00f8k til innkj\u00f8p av fors\u00f8ksdyr, anestesimidler, kostbart engangsutstyr for hjerte-lungemaskin, katetre, suturmateriell, kompresser, infusjonsv\u00e6sker, kit for analyse av blod- og vevspr\u00f8ver m.m. Dette bestiller og betaler vi med egne forskningsmidler. I f\u00f8rste kvartal 2015 gjennomf\u00f8rte vi 9 slike fors\u00f8k og hadde en direkte utgift p\u00e5 ca. kr. 110.000 for dette. I tillegg blir vi fakturert for kostnader for oppstalling og bruk av operasjonsstue i Vivarium (K1). For \u00e5 dekke faktiske utgifter, har en beregnet en rundsum p\u00e5 til sammen kr. 31.000 for disse 9 fors\u00f8kene. Dersom TDI-modellen legges til grunn vil de samme kostnadene bli kalkulert til ca. kr. 122.000. Om en betaler med eksterne midler, f.eks. fra Helse Vest, kommer det et ytterligere p\u00e5slag p\u00e5 25% moms.<\/p>\n
Om jeg leser Visestyrer for forskning sitt innlegg i K2-nytt rett, s\u00e5 har jeg\/vi bidratt til \u00e5 \u201d… svekke instituttets \u00f8konomi kontinuerlig …\u201d n\u00e5 i flere \u00e5r. Og, det var jo ikke meningen. Dersom jeg som vitenskapelig ansatt p\u00e5 K2 fra n\u00e5 av lar v\u00e6re \u00e5 forske aktivt, tilbyr meg \u00e5 arbeide fra mitt hjemmekontor, bruker eget datautstyr og telefon, leser abstracts og fritt tigjengelige artikler p\u00e5 PubMed, skriver noen review-artikler og tar turen nedom p\u00e5 Haukeland for \u00e5 avholde p\u00e5lagt studentundervisning, ville da Klinisk institutt 2 sitt budsjett bli styrket med opptil kr. 413.000 per \u00e5r? Svaret er selvsagt nei, dette dreier seg ikke om reelle utgifter for instituttet, men om et fiktivt kronebel\u00f8p beregnet som en andel av UiB, MOF og K2 sine budsjetter. Jeg ville sannsynligvis ikke f\u00e5tt sparken heller, det samme gjelder andre dyktige medarbeidere som f\u00f8lgelig ogs\u00e5 ville f\u00e5 litt mindre \u00e5 gj\u00f8re. Som statsansatte sitter jeg og vi alle temmelig trygt i sadelen.<\/p>\n
TDI-modellen er hentet fra n\u00e6ringsliv og fra helseforetakene og beregner kostnader for vedlikehold og avskrivning av produksjonsmidler (bygninger, utstyr), fondsavsetninger med tanke p\u00e5 nyanskaffelser, forsikringer, r\u00e5varepriser, l\u00f8nn, sosiale utgifter og mye annet. Modellen brukes for \u00e5 beregne innsatsfaktorene og derved produksjonskostnad, fortjeneste og pris ved salg av varer og tjenester fra foretaket. For en bevilgningsbasert institusjon som UiB er mange av disse enkeltfaktorene ikke relevante. Bruken av TDI-modellen kan brukes for budsjettering. For beregning av kostnader kan modellen til n\u00f8d forsvares ved prising av ren oppdragsforskning der et foretak inng\u00e5r en kontrakt og kj\u00f8per en definert tjeneste fra UiB. For frie forskningsprosjekter initiert og drevet frem av UiB-ansatte forskere, er bruk av TDI-modellen meningsl\u00f8s og vil bare v\u00e6re hemmende for forskningen.<\/p>\n
Til slutt reiser Visestyrer for forskning noen flere sp\u00f8rsm\u00e5l: \u201dHva kan gj\u00f8res med dette? M\u00e5 vi begynne \u00e5 nekte \u00e5 ta imot prosjekter som ikke inkluderer dekningsbidrag? Hvor lang tid kommer det \u00e5 ta for at vi f\u00e5r en ny \u201dkultur\u201d \u2013 holdningsendring hos bidragsyterne? Hvordan oppn\u00e5r vi det?\u201d<\/p>\n
Mitt svar er at vi som vitenskapelig ansatte m\u00e5 motsette oss et krav om at UiB-initierte forskningsprosjekter ogs\u00e5 m\u00e5 dekke indirekte kostnader. I denne sammenhengen er bruken av TDI-modellen for prissetting av forskningstjenester basert p\u00e5 gale forutsetninger.<\/p>\n
Ketil Grong<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Fra Professor Ketil Grong 23. Maj<\/p>\n