Kategoriarkiv: K2 Nytt Uke 35

Dra utenlands, men kom tilbake

Nå er det mulighet til å søke midler til utenlandsopphold, både for seniore og yngre forskere. Professorene har sabbatsårordningen som er fantastisk mulighet til å etablere nye samarbeid, bygge nettverk og få tid til å planlegge prosjekter og skrive søknader. Nye samarbeid er ikke bare nyttig for professoren selv, det gir muligheter for andre i forskningsgruppen til å reise på utvekslingsopphold. Flere av gruppene på instituttet har utnyttet dette på en forbilledlig måte, for eksempel diabetes- og lungeforskningsgruppene.

Nå kan både professorer, postdoktorer og PhD-studenter søke om slike midler både fra UiB , frist 1. oktober, og Helse-Vest, frist 15. september.  Post doktorer oppfordres spesielt til å søke og UiB gir et ekstra år med lønn om man benytter det i utlandet. Støtte kan også søkes fra Forskingsrådet og andre legater og fond*. Søknadsfrist for forskningstermin er 1. april til instituttet hvert år.

Mange vegrer seg kanskje for et langt utenlandsopphold på grunn av praktiske utfordringer med tanke på jobb og studier for partner, skole for barn og bosted. Et alternativ kan være et kortere opphold, kanskje til et land i Europa som krever mindre praktiske forberedelser. Også slike opphold kan være verdifulle for nettopp å etablere de nettverkene som kan løfte forskningen.

Les utlysningen og søk. Det er sjelden man får nei til å komme til et utenlandsk fakultet når man tar lønnen med seg fra Norge.

God helg!

*Andre finansieringskilder til utenlandsopphold: Lokale legater og fond:

 

 

Informasjon om endringer i utlysningstekster og i retningslinjer for vurdering av søkere til fakultetets rekrutteringsstillinger.

Det er foretatt noen endringer i forbindelse med utlysning av fakultetets rekrutteringsstillinger (Fellesutlysningen) høsten 2021. Vi anbefaler at alle veiledere og søkere leser både utlysningstekst og kriterier for vurdering av søknadene nøye.

  1. I følge våre retningslinjer har det tidligere vært slik at man bare kan ha en postdoc-periode i samme region. Helse Vest har hatt samme praksis. Det vil si at det har ikke vært mulig å motta et postdoc-stipend fra MED hvis man tidligere har hatt postdoc i Helse Vest (og omvendt). Fra MEDs side er dette nå endret slik at vi tillater en ny postdoc-periode i samme region (men ikke ved samme institusjon i tråd med loven). Vi er i dialog med Helse vest om at de også endrer sine retningslinjer.
  2. Det er tydeliggjort i utlysningstekstene hvem som kan være veileder og mentor for søkerne. Teksten sier nå at hovedveileder for ph.d. og mentor (for postdoc) må ha fast hovedstilling ved MED, men at unntak gjøres for personer som har bistilling ved MED når de samtidig har hovedstilling i Helse Vest, NORCE eller i primærhelsetjenesten på Vestlandet.
  3. Teksten som beskriver kriteriene for vurdering av søknader til Fellesutlysningen av rekrutteringsstillinger er endret. Selve kriteriene er i liten grad endret (bortsett fra en mindre justering når det gjelder utenlandsopphold), men teksten er endret med mål om at det blir mer naturlig å bruke hele karakterskalaen (1-5) slik at det blir lettere å skille søkerne. En komité bestående av representanter fra alle instituttene har arbeidet frem disse endringene. De reviderte retningslinjene finner dere her.

Disputas Yasaman Pakdaman – 15. september

Yasaman Pakdaman Foto/ill.: Jørgen Barth

Prøveforelesning:     Onsdag 15. september 2021 kl. 10.15

Oppgitt emne:                 “Targeted molecular therapy in monogenic neurodegenerative diseases: Challenges and opportunities”

Link til digitalt møterom

Disputas:                   Onsdag 15. september 2021 kl. 12.15

Avhandlingens tittel:       “Dysfunction of the protein quality control system in neurodegeneration: a study of the co-chaperone and ubiquitin ligase CHIP in vitro and in zebrafish”

 

  1. opponent: Professor Nico Dantuma, Karolinska Institute, Sverige
  2.  opponent: Forsker Kaja Kristine Selmer, Oslo Universitets Sykehus
  3.  medlem av komiteen: Professor Silje Skrede, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Lars Herfindal.

Åpent for alle interesserte

Link til digital disputas

Pressemelding.

Kong Olav Vs Kreftforskningspris til Bjørn Tore Gjertsen

2. september slapp Kreftforeningen nyheten om at Professor Bjørn Tore Gjertsen vil motta Kong Olav Vs Kreftforskningspris for 2021. Prisen er på 1 million kroner, har høy prestisje i det norske forskningsmiljøet og går til de aller beste innen hele spekteret av norsk kreftforskning.

Foto/ill.: CCBIO/Ingvild Festervoll Melien

Vi gratulerer!

Les mer her.

Demensforskningsprisen

Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker å stimulere til forskning innen demensfeltet. Vi utlyser derfor en Demensforskningspris som vil bli utdelt under en høytidelig seremoni i februar 2022. Det oppfordres herved til å sende inn forslag på aktuelle kandidater.

Vennligst fyll ut vedlagte nominasjonsskjema og send til forskning@nasjonalforeningen.no innen 1. oktober 2021.

Prisen er en anerkjennelse som gis på grunnlag av ett eller flere av følgende kriterier:

En forsker eller forskergruppe som har bidratt til banebrytende forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt som har økt kunnskapsgrunnlaget om risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder eller effektiv behandling.

En forsker eller forskningsgruppe som har hatt et ekstraordinært godt nasjonalt og eventuelt internasjonalt forskningssamarbeid og/eller tverrvitenskapelig samarbeid som kan gå foran som eksempel for andre.

En forsker som er tidlig i sin forskerkarriere som har gjort en særlig innsats på områdene nevnt over, og som i framtiden har potensiale til å ta en sentral rolle i å fremme og heve demensforskningsfeltet i Norge.

Se her for mer informasjon om kriterier og retningslinjer for Demensforskningsprisen.

Demensforskningsprisen utgjør 200 000 kroner og et grafisk blad. Prisbeløpet skal benyttes til forskningsrelatert arbeid.

Kandidater kan fremmes fra alle forskningsmiljøer, men det er ikke anledning til å fremme eget kandidatur. Nominasjonen skal fremmes via standardisert skjema (docx).

For eventuelle spørsmål, vennligst kontakt: Forskningssjef Anne Rita Øksengård E‐post: anok@nasjonalforeningen.no Tlf: 48 10 21 33

Økonomi har redusert bemanning

To av våre gode kolleger i økonomiseksjonen, Kjetil Dyrkolbotn og Mia Holmaas, har nå gått over i nye stillinger ved UiB. Prosessen med å finne nye, dyktige kolleger er i gang.

Inntil nye hoder er på plass, vil det kunne ta noe lengre tid før vi besvarer din henvendelse.

Hvis du planlegger å sende søknader i høst, ber vi om at du snarest tar kontakt med din økonom slik at vi kan få planlagt en god oppfølging.

Øk.avd.

Minneord

Med dyp sorg mottok vi budskapet om at Sylvi Johanne Aanderud døde 4. august 2021, 78 år gammel. Som Norges første kvinnelige professor i endokrinologi var ho et forbilde for en hel generasjon endokrinologer.

Sylvi vokste opp på Askøy, tok artium ved Bergen Katedralskole og ble Cand. Med. ved UiB i 1968. Etter turnustjeneste og noen år som assistentlege ved Nevrologisk og Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland sykehus bestemte hun seg for å bli indremedisiner. På 70-tallet var endokrinologi en liten spesialitet, men sykehuset huset Norges første hormonlaboratorium og på De prekliniske instituttene var det mange som arbeidet med hormoner og signalering; dette skapte et spennende miljø i utvikling.

Sylvi fattet interesse for endokrinologi og spesialiserte seg i faget med Hans H. Bassøe som mentor. Som ferdig spesialist i 1979 tok hun det noe utradisjonelle valget å gå tilbake til preklinikken. Hun ble vitenskapelig assistent ved Biokjemisk institutt, men fant raskt ut at hun kunne få gjort mer forskning i Tromsø der hun sammen med Jarle Aarbakke og Johan Sundsfjord studerte hormonomsetning i isolerte hepatocytter. Laboratorieforsøkene kombinerte hun med klinisk virksomhet og allerede i 1981 ble hun den første overlege i endokrinologi ved Regionsykehuset i Tromsø, og der en drivkraft ikke bare i oppbyggingen av endokrinologisk seksjon, men også som nytenkende inspirator for hele avdelingen.

Tilbake til Bergen i 1984 ble hun overlege ved Seksjon for hormonsykdommer, og i 1990 ble den første kvinnelige professor i endokrinologi i Norge. Allerede i 1993 ble hun den første kvinnelige instituttstyrer for instituttet som da het Medisin B.

Sylvi har hatt svært stor betydning for norsk endokrinologi, ikke minst som forbilde for yngre endokrinologer, kanskje spesielt de kvinnelige der hun viste vei som forsker og kliniker. Hun underviste en hel generasjon medisinerstudenter og utdannet mange av endokrinologene som nå arbeider på Vestlandet. Hun la til rette for forskning i endokrinologi som skjøt under hennes ledelse.

På den nasjonale arenaen utmerket hun seg spesielt innenfor tyreoideasykdommer der hun var redaktør for en norsk lærebok sammen med Trine Bjøro ved UiO.

Som person var Sylvi en naturlig leder og miljøskaper. Hun hadde en egen evne til å trekke ut vesentlig kunnskap og omsette det i praktisk handling uten å rote seg bort i detaljer. Hun var heller ikke redd for å si fra om hun mente faget hennes ikke fikk de rettmessige ressursene.

Men det var mye mer i Sylvis liv enn hormoner. Sammen med ektemannen Leif fikk de 3 barn og 7 barnebarn. Også i familien var hun et naturlig midtpunkt, og etter at hun gikk av med pensjon var familie, venner og seiling i inn- og utland en stor del av hennes liv.

Vi vil takke Sylvi for den pioneren hun var, hennes store bidrag til forskning og undervisning ved instituttet, og innsatsen for norsk endokrinologi på mange arenaer. Vi har mistet en god leder, læremester og venn. Vi lyser fred over Sylvi Johanne Aanderuds minne.

 

Eystein S. Husebye

Endokrin medisin

K2 Junior Retreat – November 22nd – 23rd

Dear all PhDs and PostDocs at K2,

We are pleased to invite you to the next K2 Junior Retreat, which will be held at Scandic Hotel Voss on November 22-23 (lunch-to-lunch). We will take the train together from Bergen on the morning of November 22, and return in the afternoon on the 23rd.

The idea of the annual retreat is to have an educational, social and inspirational meeting place for you, the younger members of our department. There will be Flash Talks (short presentations of your projects), science group work and other scientific and practical input relevant to you as an early career scientist/employee.

We will soon share the program and open the registration. Until then, please save the dates. We strongly encourage you to not miss out – and all is paid for by K2!

Best wishes,

Foto: Sara Finne

The Organizing Committee (Simon Dankel, Elvira Viñegra, Ester Kringeland, André Sulen, Katrin Kleinsmann, Pernille Svalastoga)

Fellesutlysning haust 2021

Det er lyst ut 9 stipendiat stillingar hausten 2021. Seks (6) av stillingane er opne, medan tre (3) er øyremerkt studentar som går på forskarlina ved fakultetet.

Vedlagt er utlysingstekst på norsk og engelsk. Me gjer merksam på at det er gjort endringar i retningslinene for vurdering av søknadane som det vert vist til i utlysingsteksten.

Det er ikkje lyst ut postdoktor stillingar denne gongen.

Utlysningstekst – norsk

Utlysningstekst – engelsk

Minneord: Gunnar Haukenes (1927-2021)

Ein nestor i norsk virologi, professor emeritus Gunnar Haukenes, er gått bort.

Gunnar Haukenes døde den 21. august 2021 etter kort sjukeleie i sitt 95. år. Han var fødd i Arendal i 1927 og viste seg tidleg som gåverik både intellektuelt og musikalsk med absolutt gehør. I unge år måtte han velgje mellom profesjonell karriere som pianist og legeutdanning. Det vart medisinen som vann, og han fullførte si medisinske utdanning ved Universitetet i Oslo i 1951.

Gunnar Haukenes forsvarte sin doktorgrad «Immunochemical studies on Polysaccharide A from Staphylococcus aureus” i 1962. Dette var blant dei tidlege doktorgradene ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, og han følgde opp med fleire publikasjonar i dette bakteriologiske emnet dei neste åra. Han hadde også eit forskingsopphald ved University of Rochester, New York, frå 1963 – 64.

Gunnar Haukenes sin faglege identitet er først og fremst knytt til oppbygginga av virologisk forskning og diagnostikk i Bergen, først med studiar av immunresponsen mot influensavirus, seinare med forsking på røde hunder virus, meslingvirus og HIV. I 1963 flytta den mikrobiologiske og immunologiske forskinga frå Allégaten og inn i det nybygde MFH-bygget, i dag Armauer Hansens hus, på den medisinske campus i Bergen.

På MFH-bygget vart det frå 1966 oppretta eit eige Viruslaboratorium med Gunnar Haukenes som den første leiar, først som dosent ved Avdeling for mikrobiologi og immunologi og samtidig overlege i virologi ved Haukeland sjukehus. I dei kombinerte universitets- og sjukehusstillingane bygde Haukenes i dei neste åra opp både virologisk forsking og diagnostikk i Bergen. Hans dosentstilling vart i 1972 endra til personleg professorat.

Medisinstudentar minnest Haukenes som ein svært dyktig og grundig forelesar i virologi, og som ein engasjert og vennleg person som kunne svare på spørsmål i pausane.

Gunnar Haukenes hadde eit kolossalt kunnskapsregister i medisinsk mikrobiologi og vart konsultert av kollegaer både lokalt og nasjonalt og imponerte alltid med sine presise og kloke svar. I det norske og skandinaviske virologimiljøet var han ein autoritet og vart omtala som ein av skandinavias fremste virologar i si tid.

I heile sitt liv spelte han dagleg og dyktig på piano. Dei siste 7 åra, etter at kona døde, har Haukenes bodd ved Fantoft Omsorgssenter, der han dagleg og til det siste spelte piano for dei andre beboarane.

Gunnar Haukenes blir hugsa som ein sympatisk og dedikert forskar og forelesar med stor integritet og djup kunnskap som kom mange til nytte.

 

For kollegaer ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus,

Lars Haarr, Birgitta Åsjö, Karl-Henning Kalland, Elling Ulvestad

The 22nd Broegelmann Lecture, 15. Oktober, 14:00 CET

Foredrag ved Vijay Kuchroo, DVM, PhD

Role of Tim-3 in regulating anti-tumor immunity

Vijay Kuchroo er Samuel L. Wasserstrom Professor of Neurology, Harvard Medical School, Seniorforsker ved Brigham and Women’s Hospital, og Co-Director of the Center for Infection and Immunity at the Brigham Research Institutes, Boston. Vijay Kuchroo er en verdenskjent immunolog, og han var den første som beskrev utviklingen av patogene Th17 celler som har vist seg å ha en sentral rolle i mange autoimmune sykdommer. Dessuten var hans lab først ut med å beskrive TIM genfamilien, med Tim-3 som en inhibitorisk reseptor på T celler. Foredraget kan følges via zoom    https://uib.zoom.us/j/67797033399?pwd=OVN2dWFReW5sU3d4d0d4VXJaN1NlQT09

Program