Kategoriarkiv: 2020

GOD SOMMER!

Når dette skrives er universitetet nettopp åpnet igjen etter at det ble stengt akutt 12. mars. Velkommen tilbake, men husk å holde avstand og praktiser smittevernreglene nøye. Covid-19-sykdommen er under kontroll i Norge, men den kan blusse opp igjen og vi ønsker ikke en ny nedstengning. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for en kjempe-dugnad i forbindelse med nedstigningen. Den fikk store konsekvenser for vår hverdag, spesielt når det gjelder eksperimentell forskning og undervisning. Takk for sportslig holdning og konstruktiv prosess. Vi har også lært mye. Digitale møter kommer nok til å være mye mer i bruk i fremtiden.

Vi har nylig sendt inn forslag til budsjett for 2020. Det er også i år et ambisiøst budsjett som tar høyde for de utfordringer vi ser i det kommende år når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Økonomiavdelingen skal ha en stor takk for solid arbeid med budsjettet.

Vi hadde nettopp et kick-off møte for de nye UGLEne i forbindelse med en ny undervisningsstruktur ved K2. Jeg oppfattet de nye UGLEne som interesserte og engasjerte med mange relevante spørsmål og kommentarer. Dette tror jeg blir kjempebra. Takk til alle for en konstruktiv prosess.

Etter en uvanlig kald vår har vi endelig fått smake varmen. Vi forbereder oss nå på sommerferien. Våren har for de fleste vært en travel tid med søknader, OSKE og alle avslutningene på slutten av terminen. Så det skal bli godt å få noen uker med fri for å gjøre helt andre ting. Det er viktig for å lade batteriene slik at vi kan starte høsten med ny energi og arbeidslyst. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for flott innsats denne halvåret. Ha en riktig god sommerferie!

Pedagogisk kompetanseheving – høst 2020

Vi forbereder nå høstsemesteret, og Enhet for læring har et variert tilbud for våre ansatte som ønsker å lære mer om undervisning, veiledning og pedagogikk.

Kurset PHDPED – Introduction to teaching and learning in Higher Education Health Sciences for Phd and Post doctors (5 ects)

https://www.uib.no/en/course/PHDPED900

Seminarrekken Pedagogisk Påfyll vil i høst ha fokus på digital undervisning og vil være i et digitalt format:  

  • 23/9 TBL goes digital v/Olav Tenstad
  • 14/10 Downsize and digitalize your lecture
  • 11/11 Flipp your classroom – kombinasjoner av synkron og asynkron undervisning
  • 9/12 Læringsstier i MittUiB v/Harald Wiker

Alle dager fra kl. 15-16. Mer info og påmelding via nettsiden: https://www.uib.no/med/enhetforlæring/136678/pedagogisk-påfyll-høsten-2020

Workshop i pedagogiske mapper (Zoom): 6/8 (kl. 09:15-12:00)

Det vil settes opp flere workshops ila høsten. Følg med på våre nettsider https://www.uib.no/med/enhetforlæring

Som del av vår satsing på ansatte i bistilling har vi tre nye kurstilbud denne høsten, alle tellende som del av utdanningsfaglig kompetanse:

  1. Journal Club – medisinsk og helsefaglig pedagogisk forskning Oppstart 18/9 (kl. 12-15)
  2. Praksisveiledning: 31/8 (kl. 09:15-16:00) + 21/9 (kl. 09:15-12:30)
  3. Kurs i formidling og presentasjonsteknikk: 20/10 (kl. 09:15-16:00)

Mer info her: https://www.uib.no/med/enhetforlæring/135895/aktiviteter-ved-enhet-læring-høsten-2020

English: Course: “Entrepreneurship in healthcare”

The School of Health Innovation has now opened Course 2: “Entrepreneurship in healthcare” that will be arranged this autumn – Application deadline 1st July.

The course is designed for medical, healthcare and life science researchers such as PhDs and postdocs/researchers. In this course the attendees will get experience from Scandinavia´s most advanced support system for healthcare entrepreneurs, combining academic learning, practical cases from healthcare companies, 1-1 mentorship with the aim of further developing a research idea into commercialization, and how to develop a new service for patients in a clinical setting.

The overall aim of this course is that the researcher or clinician will learn from experienced life science entrepreneurs or business development executives, how to develop a research idea into business and to develop a business plan (BI – Norwegian Business School).

Do you know any PhD or a postdoc/researcher that would like to attend, please encourage this person to apply for admission. 

https://www.med.uio.no/english/research/school-of-health-innovation/courses/entrepreneurship-in-healthcare.html

There is no course fee.

Status som merittert underviser – utlysning 2020

Som et ledd i arbeidet for studiekvalitet har fakultetsstyret opprettet en meritteringsordning for fremragende undervisere ved Det medisinske fakultet.

Fakultetet inviterer med dette sine undervisere til å søke om å bli tildelt merittert undervisningsstatus. Merittert status tildeles vitenskapelig ansatte som har vist betydningsfull innsats for å sikre utdanningskvalitet i bred forstand.

Søknadsfrist er 1. september 2020.

For mer informasjon om meritteringsordningen og søknadskravene se: Utlysning meritteringsordning 2020 og Krav til søknad om status som merittert underviser

Ukens ansatt – Anette Susanne Bøe Wolff

Anette S. B. Wolff
(Professor ved K2 (bistilling) og KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer, UiB og forskar, Haukeland universitetssjukehus (hovudstilling))

Kva jobbar eg med?
Eg er utdanna molekylærbiolog med dr.grad frå 2005 og har hatt mange roller i forskingsgruppe G1 (Endokrin medisin) opp gjennom åra. Eg likar meg best «på labben» men diverre så har eg ikkje så mykje tid lengre til det. Eg prøvar likevel å utføre laboppgåver sjølv som td. har med introdusering og optimalisering av metoder å gjere, og eg prøvar å vere litt på laboratoriet kvar veke. Det meste av tida går til rettleiing for master-, PhD-studentar, og post.docs, og til å koordinere og diskutere kommande og pågåande prosjekt og resultat med mine interne kollegaer og eksterne samarbeidspartar. Sjølvsagt skal det også skrivast søknadar, artiklar, rapportar etc. Det blir ein del zoom-møter, både i og utanfor corona-tid.
Forskinga mi «i eit stort perspektiv» fokuserer seg på å finne årsaksmekanismar til endokrin autoimmunitet, og vi ser meir og meir på korleis vi kan nytte den kunnskapen til å betre terapi for slike sjukdommar. Meir detaljert så leiar eg no to prosjekt, der det eine har som mål å identifisere monogene autoimmune sjukdommar ved å genomsekvensere familiar med opphopning av slike tilstandar, og det andre skal «single cell» analysere regulatoriske T celler hos pasientar med autoimmune sjukdommar for å finne ut korleis vi kan bruke slike celler som mål eller verktøy for terapi. I begge prosjekta blir det krevd samarbeid mellom ulike profesjonar for å komme i mål; legar til å rekruttere pasientar, molekylærbiologar til å utføre laboratorieforsøk, og bioinformatikarar og genetikarar til å hjelpe til å få ut resultat ut av «big data» forsøka. Etter det må igjen samarbeid med biologane til for å få «meining ut av resultata». Dette er krevjande, men kjempe-spennande, prosessar! Eg lærer nye ting kvar dag!
Teknikkar vi utfører sjølv i vår lab er standard molekylærbiologi og immunologi som celledyrking, PCR, real-time-PCR, ELISA, diverse immunassays etc. Vi samarbeidar med kjernefasilitetane på UiB for flow cytometry, Cytof og RNA sekvensering, og med eksterne partar for td. genomsekvensering og «genome wide association» (GWAS) forsøk.

Kvifor likar eg å jobbe på K2?
Eg kjenner ofte at eg er super-heldig som få jobbe med noko eg synst er spennande, og som utfordrar meg kvar dag. K2 er eit institutt som, både fysisk og fagmessig, ligg tett inntil Haukeland universitetssjukehus. Genar og immunsystemet har fasinert meg heilt sidan eg «visste at dei fanst», og det å få lov til å sette seg inn i dette, og ha moglegheit til det fordi vi er så tett linka med medisinsk avdeling, er kjempe-gøy. Vi har mange ulike kompetansar i forskingsgruppa, og samarbeid internt er viktig både sosialt og fagleg. Legane i gruppa jobbar ofte også klinisk samtidig. Det gjer at vi kan finne nye problemstillingar saman med dei, som vi kan prøve å løyse på laboratoriet, og vegen er deretter kort til pasientane igjen. From bed-to bench-and back again. Det at vi har eit register og biobank som vi samarbeidar med sjukehuset om, er og ein fantastisk ressurs.
K2 og lab-blokken har veldig fine laboratoriefasilitetar, og vegen er kort til mine interne samarbeidspartar i andre forskingsgrupper (særleg medisinsk genetikk) og kjernefasilitetane. Kjernefasilitetane er verkeleg noko vi bør satse vidare på slik at det ikkje sit ein forskar i kvart hjørne med kvar sin maskin og som brukar tid på å lære seg dei same avanserte teknikkane.
Å jobbe på K2 gir meg og moglegheit til å vere rettleiar på ulike nivå, noko eg likar kjempe-godt. Det utfordrar meg, og gjer at eg finn ut ting eg ikkje kan, som eg må sette meg inn i. Det er det som fører til utvikling.
Så derfor likar eg å jobbe her!

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 6 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre

UGLENE gjør klar til flyvning

Ny struktur med etablering av undervisningsgrupper og undervisningsgruppeledere – UGLE – ble vedtatt i januar og trer i kraft fra 1. august. Undervisning er en viktig oppgave for K2, som bidrar tungt i undervisningen ved studieprogrammene for særlig medisin, men også farmasi, odontologi, ernæring og annen undervisning. Vi håper at den nye organiseringen vil løfte frem undervisning som en del av oppdraget vårt på linje med forskning, og bidra til bedre oversikt over undervisningsressursene våre.

Til tross for nytt navn, er innholdet ikke radikalt nytt: Denne strukturen er i stor grad en formalisering av en uformell, eksisterende struktur. UGLE-navnet og -strukturen har vi delvis «stjålet» fra IGS, som har jobbet mye med utvikling av sin undervisning og hentet hjem flere priser innen pedagogikk som følge av det. Kanskje vi kan gi dem sterkere konkurranse?

Hensikten med organiseringen er å etablere en tydelig kontaktperson for spørsmål og avklaringer knyttet til undervisningen i instituttets fagområder (undervisningsgrupper). UGLE, leder for en undervisningsgruppe, har delegert ansvar til å fordele undervisning blant medlemmene i sin undervisningsgruppe og fungerer som kontaktperson i arbeid med eksamensplanlegging. I tillegg er UGLE det sentrale bindeleddet mellom undervisningsgruppen og semesterstyrene, kliniske avdelinger og instituttledelsen. Det er riktig og viktig at det er en person som er tett på og kjenner fagmiljøet som sørger for at undervisningsoppgavene fordeles på best mulig måte, slik at det kommer studentene våre til gode.

Vervet som UGLE gir god mulighet til å påvirke undervisningens form og innhold. Like viktig er det med godt samarbeid i undervisningsgruppene mellom alle som bidrar til undervisningen, slik at vi sammen på en fruktbar måte kan jobbe for å fornye, samkjøre og forbedre undervisningen.

Jeg vil rette en varm takk til nylig avtroppende undervisningsleder, Jone Trovik, som la ned stor innsats for å få på plass UGLE-strukturen. Jeg er heldig som fikk ta over stafettpinnen som undervisningsleder idet vi glir over i «sjarmøretappen» – det blir spennende når vi nå sammen skal sette planene ut i livet! For å komme i gang, inviteres alle UGLEne til kick-off-seminar tirsdag 16. juni.

For øvrig vil jeg minne om at fakultetet nå for første gang lyser ut meritteringsordningen for fremragende undervisere, Se egen sak – kan K2 få sin første «Meritterte underviser»?

Status som merittert underviser – utlysning 2020

Som et ledd i arbeidet for studiekvalitet har fakultetsstyret opprettet en meritteringsordning for fremragende undervisere ved Det medisinske fakultet.

Fakultetet inviterer med dette sine undervisere til å søke om å bli tildelt merittert undervisningsstatus. Merittert status tildeles vitenskapelig ansatte som har vist betydningsfull innsats for å sikre utdanningskvalitet i bred forstand.

Søknadsfrist er 1. september 2020.

For mer informasjon om meritteringsordningen og søknadskravene se: Utlysning meritteringsordning 2020 og Krav til søknad om status som merittert underviser

Disputas – Bente Silnes Tandberg

Bente Silnes Tandberg disputerer for ph.d. graden onsdag 17. juni 2020

Prøveforelesing: Onsdag 17. juni 2020 kl. 10.15

Oppgitt emne: «Premature barn – kjønnsforskjeller i sykelighet, vekst og ernæring»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/BenteSilnesTandberg

Disputas: Onsdag 17. juni 2020 kl. 12.15

Avhandlingens tittel: «Impact of Single-Family Room design on very preterm infants and their parents»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/BenteSilnesTandberg

  1. opponent: Professor Claus Klingenberg, UiT Norges arktiske universitet
  2. opponent: Ph.d. Ylva Thernström Blomqvist, Akademiska Sjukhuset, Sverige
  3. medlem av komiteen: Førsteamanuensis Elham Baghestan, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Thomas Halvorsen

Åpent for alle interesserte

Disputas – Ragnhild Haugse

Ragnhild Haugse disputerer for ph.d. graden onsdag 17. juni 2020

Prøveforelesing: Onsdag 17. juni 2020 kl. 13.15

Oppgitt emne: «Molecular mechanisms of sonoporation in cancer therapy. Optimization of sonoporation parameters and investigations of intracellular signalling»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/RagnhildHaugse

Disputas: Onsdag 17. juni 2020 kl. 15.15

Avhandlingens tittel: «Endothelial cell signaling and sonoporation»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/RagnhildHaugse

  1. opponent: Professor Christy K. Holland, University of Cincinnati, USA
  2. opponent: Professor Alfred Yu, University of Waterloo, Canada
  3. medlem av komiteen: Professor Trygve Hausken, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Silke Appel

Åpent for alle interesserte

Ukens ansatt – Kristin Moberg Aakre

Kva du arbeider med?

Eg er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider i hovudstilling som overlege ved Hormonlaboratoriet ved Avdeling for medisinsk biokjemi og Farmakologi og i bistilling som førsteamanuensis ved K2. Dette er ein god kombinasjon, då det stadig kjem opp interessante problemstillingar i overlegejobben som eg kan vidareutvikle innan forskinga. Dei siste åra har hovudfokuset mitt vore på hjertemarkørar spesielt mtp. korleis vi betre kan bruke desse for rask, men samtidig sikker, diagnostikk av akutt koronar syndrom. Saman med gode kollegare har eg ansvaret for å gjennomføre to større kliniske studier som undersøker dette, desse er finansiert av Helse-Bergen, Samarbeidsorganet i Helse-Vest og Trond Mohn Stiftelse. Eg arbeider også med prognostisk verdi av hjertemarkørar. I tillegg arbeider eg med å bestemme biologisk variasjon av biomarkørar i ulike nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekt.

Eit døme på synergieffekten i kombinert stilling er at mykje av arbeidet på laboratoriet handlar om å sikre god kvalitet. Problemstillingane må ofte undersøkast ved større eller mindre forsøk og vi prøver å legge ting opp så systematisk at vi kan publisere resultata etterpå. Vi kan og hente anonymiserte laboratoriedata frå Haukeland universitetssjukehus, t.d. for å undersøker effekten analysekvalitet har på pasientbehandling.

I tillegg til forsking bidreg eg i studentundervisninga for medisinsk biokjemi og er rettleiar for fleire PhD studentar og ein forskarlinjestudent.

Kva liker du å jobbe med på k2?

Eg likar veldig godt å jobbe på K2 fordi eg gjennom forskinga får stor muligheit til å utvikle meg faglig. Eg opplever at eg heile tida lærer noko nytt og har noko å strekke meg etter, det gir meg energi. Forskinga gir meg også muligheit for å treffe kollegaer på ulike stadier i karrieren, frå studentar til professorar, og ved mange ulike institusjonar. Det å samarbeide på tvers er veldig lærerikt. Arbeidet på K2 gjer også at eg får tilgang til kurs innan t.d. pedagogikk og rettleiing, noko som er utviklande også ut over det reint faglige. Gjennom undervisning treffer eg flinke og nysgjerrige studentar, og det er kjekt å kunne bidra til at dei får kunnskap om laboratorieanalysar og laboratorielivet. Det er veldig gjevande å jobbe med rettleiing og sjå kollegaer vokse og utvikle akademisk sjølvstendigheit.

Det er hyggelig å jobbe på K2, eg opplever kollegaene både i vitskapelege og administrative stillingar som kunnskapsrike, hjelpsame og dedikerte, det gjer at det alltid er kjekt å gå på jobb.

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 11 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre

Barne og ungdomsklinikken 70 år!

I år er det 70 år siden barna fikk sin egen klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, og i går ble dette markert på sykehuset. Barneklinikken var en frigjøringsgave fra Sverige etter krigen. Da bygget ble innviet av kronprinsesse Märta 31. mai 1950, var det den første og den største barneklinikken i landet. Bergen har i dag landet nest største barneavdeling. Avdelingen tar årlig imot rundt 4000 pasienter i alderen 0 til 18 år. Det opprinnelige bygget ble revet for to år siden, og i 2023 skal Glassblokkene være ferdige. I mellomtiden holder Barneklinikken til i Marie Joys´ hus.

Visste dere at Barne og ungdomsklinikken har alltid vært tett knyttet til Universitetet i Bergen, faktisk før noen av disse to institusjonene ble bygget? Før Universitetet i Bergen ble opprettet var det viktig med spesialavdelinger for å få «solgt» ideen om et universitet. Pionérer som dr. med. Carl August Looft og overlege Nils Backer-Grøndahl var drivkrefter for planer om både en barneklinikk og et medisinsk fakultet i Bergen. Gaven fra Sverige med etableringen av en barneklinikk etter krigen ble en viktig brikke i sluttfasen av kampen for et universitet i Bergen som til slutt ble vedtatt av Stortinget i 1946.

Første leder av Barneklikken var professor Alfred Sundal som var professorkompetent ved tiltredelse og således allerede en viktig faglig person for oppbyggingen av universitetsklinikken på Haukeland.

På 1960-tallet ble Norges første kromosomlaboratorium etablert ved Barneklinikken av overlege Ole K. Harlem. Professor Dagfinn Aarskog, som i 1970 tok over ledelsen av Barneklinikken etter Sundal, fikk – mye etter et forskningsopphold ved Johns Hopkins University i USA – stor interesse for genetikk og ledet deretter kromosomlaboratoriet i mange år. Han så tidlig det enorme potensialet innen molekylærgenetikken og ble en sentral drivkraft for etableringen av Avdeling for medisinsk genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.

Forskningslaboratoriet ved Barneklinikken ble videreutviklet av Aarskog, professor Lage Aksnes og senere diabetesgruppen til å bli et slagkraftig forskningsmiljø med eksperimentell og klinisk forskning med klar klinisk nytte – moderne translasjonell forskning. Et eksperimentelt laboratorium fysisk inni en klinisk avdeling var uvanlig og veldig innovativt.

I tillegg ble det under ledelse av professorene Robert Bjerknes og Britt Skadberg etablert slagkraftige forskningsmiljø innen hjerte og lungeforskning samt oppfølging av ekstremt premature barn. Disse gruppene har vært viktige for miljøet i universitetsdelen av byggetrinn 1 av det nye Barne og ungdomssenteret i Glassblokkene.

Barneklinikken og ungdomsklinikken har ikke bare inkubert premature barn – men også barneleger – til å satse på en akademisk toppkarriere. I tillegg til de som er nevnt, har tidligere og nåværende professorer Per Erik Waaler, Oddmund Søvik, Gjermund Fluge, Trond Markestad, Gottfried Greve, Kristian Sommerfelt, Ansgar Berg, Thomas Halvorsen, Helge Ræder og undertegnede vært sentrale for forskning, undervisning og ikke minst forskningsledelse ved Klinisk institutt 2, Medisinsk fakultet og Universitetet i Bergen sentralt.

Hva blir de neste 70 års utfordringer og muligheter? Større studenttall, mer individuell og mer digitalisert undervisning blir trolig sentralt og er allerede underveis. Innen forskning vil store og real-world datamengder, bioinformatikk og presisjonsmedisin sannsynligvis bli svært viktig. Brukermedvirkning blir trolig en del av forskningen og kravet til relevans og nytte øker nok samtidig med at grunnforskning vil få et økt fokus. Og kvinner! Av 18 nevnt ovenfor er bare én kvinne. Her har vi en jobb å gjøre de neste år!

Som de fleste vet er jeg barnelege og har hatt det privilegium å ha fått min utdanning ved Barne og ungdomsklinikken og senere opplevd et stimulerende miljø for en universitetskarriere frem til stilling som professor og leder av Senter for diabetesforskning. Jeg vil rette en personlig takk for dette.

Jeg vil til slutt takke Barneklinikkens ledelse og de rundt 300 ansatte for at dere har vært – og er – så positive til å integrere universitetets kjerneområder forskning og undervisning, innovasjon og kommunikasjon med den kliniske hverdagen. Tilgang til pasientdata og -prøver, og kliniske problemstillinger, er kritisk for god forskning. Utdanning av helsepersonell er vår hovedoppgave. Jeg er stolt og glad over Barneklinikken og ungdomsklinikken og tror vi sammen kan gjøre en forskjell – for barna våre – når det gjelder forskning med klinisk nytte, og utdanning av helse- og universitetspersonell i toppklasse.

Uten Barneklikken og ungdomsklinikken, intet universitet – og uten universitetet, ingen universitetsbarneklinikk.

Gratulerer med dagen!

English: Open call for NCMM Associate Investigators

NCMM has entered its third 5-year period and we would like to expand the current network of NCMM Associate Investigators. A new call for both senior and more early-career Associate Investigators has now been opened: https://www.med.uio.no/ncmm/english/news-and-events/news/2020/open-call-for-ncmm-associate-investigators-.html

The application deadline is August 25.

For more information: AI call 2020

Disputas – Lene Kristin Brekke

Lene Kristin Brekke disputerer for ph.d. graden torsdag 11. juni 2020

Prøveforelesing: Torsdag 11. juni 2020 kl. 10.15

Oppgitt emne: «Fordeler og ulemper med ulike metoder for diagnostikk av kjempecellearteritt»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/LeneKristinBrekke

Disputas: Torsdag 11. juni 2020 kl. 12.15

Avhandlingens tittel: «Giant Cell Arteritis in Western Norway 1972-2012. Incidence, Survival, Risk of Cancer and Causes of Death»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/LeneKristinBrekke

  1. opponent: Professor II Carl Turesson, Lunds Universitet, Sverige
  2. opponent: Professor Anne-Sofie Furberg, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø
  3. medlem av komiteen: Professor Anne Kjersti Daltveit, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Ola Myklebost

Åpent for alle interesserte

Ukens ansatt – Kristin Greve Isdahl Mohn

Jeg jobber som førsteamanuensis ved Influensa senteret, K2. I tillegg til å undervise medisin og master studenter forsker vi på kollegaer og pasienter innlagt på sykehuset. Vi forsker på immunforsvaret og på immunologiske responser etter både vaksinasjon og infeksjon med influensavirus. Vi arbeider med mange ulike influensavirus og har deltatt i forskjellige kliniske studier med influensavaksiner på voksne, barn og helsearbeidere. Målet er å kunne bidra til kunnskap innen immunologi for å kunne lage bedre vaksiner i fremtiden. Det langsiktige målet er en universell influensavaksine, en “one shot fix all”. Men det er nok enda langt frem. Min karriere på influensasenteret startet for 10 års siden, under svineinfluensapandemien i 2009. Da samlet vi prøver fra innlagte pasienter på infeksjonsavdelingen for å forsøke å forstå hvorfor noen blir så mye sykere enn andre. Nå forsker vi på koronaviruset, og det er den andre pandemien jeg får være med på. Vi studerer immunologiske responser hos både ansatte og pasienter for å se om vi utvikler immunitet mot det nye viruset. Det å forske under en viral pandemi er veldig spennende, krevende og uforutsigbart. Alt må skje fort og det krever et stort teamarbeid. Her ved Influensa senteret har vi et fantastisk team. Vi har et utbredt internasjonalt samarbeid, og det har gitt mange spennende diskusjoner og nye perspektiver. Det å kombinere stillingen ved K2 med klinisk arbeid som lege ved sykehuset er den perfekte kombinasjonen for meg, og jeg stortrives.

 

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 4 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre

Hvordan har K2 opplevd koronatiden så langt?

Klinisk institutt 2 ble stengt ned 12. mars. Personale og studenter mistet adgang til arbeidsplassen og studiestedet og måtte finne nye løsninger for å holde hjulene i gang. K2-ledelsen har nå spurt hvordan de ansatte har opplevd koronatiden. Her kommer et utdrag av svarene

Takket være gode IT-løsninger har mange kunnet jobbe effekt hjemme. Tiden har vært brukt til søknads- og artikkelskriving, og møtevirksomhet har kunnet fortsette på Zoom, Teams og andre plattformer. Likevel er det mange kritiske røster om at nedstengningen har vært for omfattende og rigid uten skjønnsvurderinger. Helse Bergens personale har kunnet jobbe mer eller mindre som før med smittevernstiltak, mens UiB-ansatte ikke har hatt adgang til laboratoriene. Nedstengning av kjernefasilitetene er et annet punkt som kritiseres. Det kunne vært fullt mulig å drive disse med nødvendige smittevernstiltak. Spesielt har nedstengning og nedslakting av verdifulle forsøksdyr på dyreavdelingen møtt hard kritikk. PhD-studenter og postdoktorerer har vært spesielt skadelidende og krever kompensasjon for tapt tid. Etter at en så at Norge og spesielt Vestland hadde god kontroll på pandemien kritiseres UiB for treghet i gjenåpningen.

Mange disputaser er avholdt digitalt, men erfaringene har vært ulike. Spesielt trekkes det fram at IT-supporten har vært mangelfull. Da det ble lov for 50 personer å møtes fulgte ikke UiB dette opp og holder på regelen om maksimalt 5 personer

Erfaringen fra undervisningen er også delte. Mange undervisere har satt seg godt inn i kommunikasjonsverktøyene og har fått til god undervisning. For andre har terskelen vært for høy og hjelp til opplæring mangelfull. Her har vi et stykke arbeid å gjøre da mye av undervisningen på de ulike programmene på K2 vil være digitale også til høsten.

De teknisk ansatte er gruppen som har hatt minst nytte av hjemmekontor, og har hatt for få oppgaver med hjemmekontor. De administrativt ansatte derimot har for det meste kunne løse sine oppgaver. Digitale løsninger og møter har i hovedsak fungert fint, men det sosiale fellesskapet og kollegaskapet er savnet.

Oppsummert viser erfaringen at man må bruke lokale tilpasninger og skjønn i smittevernstiltakene. Flott at man er rask til å stenge ned, men man må også være rask til å åpne opp når situasjonen tillater det. Ved en eventuell ny smittetopp håper vi på en litt mer foroverlent universitetsledelse som kan koordinere tiltakende bedre med Helse-Bergen, som vi mange steder deler lokaler med.

Takk til alle som svarte

Med hilsen

Julie og Eystein

Ansatte og studenter som blir syke på campus

Ansatte og studenter som utvikler symptomer på Covid-19 mens de er på campus, må umiddelbart holde avstand til andre og reise hjem straks. Hjemreise bør ikke være med kollektivtransport, og hvis annet ikke er mulig må den syke bruke munnbind. UiB har munnbind til slike forhold. Kontakt nærmeste leder eller ditt institutt for å få utlevert munnbind.

Den som blir syk på campus skal melde fra til UiB via dette skjemaet:

Registrering av påvist smitte for ansatte og studenter som har tilgang til UiBs bygg”.

Ansatte og studenter som har vært nærmere den smittede enn 2 meter over en periode på mer enn 15 minutter, må i karantene i 10 dager.

Munnbind tilgjengelig ved påvist sykdom på campus / jobb

Som et vernetiltak har jeg bestilt munnbind ( i ull fra Janus) som er tilgjengelig for ansatte og studenter om man blir syk mens man er på jobb, ref. gjeldende føringer for tilgang til campus. Kontakt meg ved behov for munnbind.

Hold deg trygg og frisk!

Beste hilsen Julie

https://www.uib.no/hms-portalen/135821/tilgang-til-campus#syk-smitte-og-risikogruppe

Disputas – Hanna Elisabet Dillekås

Hanna Elisabet Dillekås disputerer for ph.d. graden torsdag 04. juni 2020

Prøveforelesing: Torsdag 04. juni 2020 kl. 10.15

Oppgitt emne: “Triple-negative breast cancer – the biology behind and novel strategies to improve clinical outcome”

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/HannaDillekas

Disputas: Torsdag 04. juni 2020 kl. 12.15

Avhandlingens tittel: «Importance of physical trauma on recurrence of breast cancer. Can tissue trauma synchronize growth of dormant micrometastases?»

For tilgang til digitalt møterom: https://tinyurl.com/HannaDillekas

  1. opponent: Universitetslektor Christine Desmedt, University of Leuven, Belgium
  2. opponent: Professor Jürgen Geisler, Universitetet i Oslo
  3. medlem av komiteen: Førsteamanuensis Katrin Brauckhoff, Universitetet i Bergen

Disputasen blir ledet av professor Roland Jonsson

Åpent for alle interesserte

Ukens ansatt – Marie Hagen

Jeg jobber som tekniker ved Håkon Reikvam sin forskningsgruppe, Leukemigruppen. Denne stillingen har jeg hatt i over 9 år, og trives godt med det. Arbeidsoppgavene er varierte, og jeg liker godt å kunne veksle mellom stillesittende PC-arbeid og aktivt lab-arbeid. Spesielt har jeg jobbet mye med biobanking, DNA/RNA-arbeid, flowcytometri, cellekultur, opplæring av og bistand til stipendiater/forskere, samt generelt vedlikehold av lab og instrumenter. Akkurat nå jobber jeg mye med et prosjekt der vi ser på integriner i pasienter med akutt myelogen leukemi. Nå i hjemmekontorperioden har jeg okkupert spisebordet til å analysere flowdata fra dette prosjektet.

Grunnen til at jeg har blitt værende her i min første stilling etter mastergraden i så mange år, skyldes først og fremst kombinasjonen av spennende og varierte oppgaver, og mine fantastiske kollegaer her på K2. Det er alltid muligheter for å lære noe nytt og spennende i arbeidstiden, og å få trimmet lattermusklene til lunsj. Dette gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Det er ikke alle forunt å være så heldig!

 

Nye publikasjoner

Her er nyere publikasjoner med bidrag fra K2 basert på siste ukes litteratursøk på PubMed (og eventuelt artikler som ikke har vært med i tidligere lister). Denne gangen inkluderer listen totalt 7 nyere publikasjoner. Oppføringene forekommer i den rekkefølgen de er mottatt fra NCBI. Hvis du har publikasjoner som ikke er inkludert i denne eller tidligere lister, sendes referansene til Oda Barth Vedøy.

Les videre